Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Advertisements

Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Felles regionale prosedyrer innen smittevern
Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
MRSA i kommunehelsetjenesten
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Kurs for teknisk personell
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Har vi riktig smittevernstrategi ved SARS? Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA i sykehjem og hjemmetjenesten
Smittevern på legekontoret
Smitteverntiltak poliklinisk virksomhet pasienttransport
Rutiner på desinfeksjonsrom
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
SARS, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Bodø 27. september 2007, Ragnhild Nicolaisen
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Johnny Advocaat-Vedvik
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Prosjekt institusjonshygiene
NOROVIRUS Oppskrift på vellykket håndtering av utbrudd av norovirus i en institusjon Hygienesykepleier Tove A. Kristiansen, NLSH Vesterålen.
Hygienesykepleier Hege Lundmark, Hammerfest sykehus
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
NLVI- Nedre luftveisinfeksjon
Avfallshåndtering: hygiene, smitterisiko, transport, arbeidstøy
Smittemåter og smitteforebygging
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Isolasjons regimer Tone Ovesen Sykepleier / Tuberkulosekoordinator
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
SARS Håndtering i allmennpraksis Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
Yrkesvaksiner - et forebyggende tiltak for vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer Smitteverndagene 2005 Overlege Ingrid Sivesind.
Nytt internasjonalt helsereglement
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå sars Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Behandlingshjelpemidler - opplæring
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå SARS Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Koppeberedskap i Norge
Smittevernkonferanse i Finnmark/Finnmárkku 2014 Horst Bentele
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Håndtering av smitteavfall
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Råd ved arbeid med syk tamfugl
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Røntgenundersøkelser ved SARS Seksjonsoverlege Knut Grønseth Thorax radiologisk seksjon Radiologisk divisjon Ullevål universitetssykehus
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Infeksjonssjukepleie Infeksjonsforebyggande tiltak
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Verneutstyr ved basale smitteverntiltak kontaktsmitte Døme: Stell, av- og påkledning, Salmonella, Clostridium difficile, VRE, ESBL, Norovirus, Gule.
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Nye anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis
Utskrift av presentasjonen:

Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen

Smitterisiko mellom mennesker Risiko = frekvens x konsekvens Svært lav sannsynlighet for smitte Ingen bekreftede tilfeller rapportert få mulige enkelttilfeller Svært alvorlige konsekvenser inntil 50% letalitet

Paradoks Paradoks risiko er lav høygradige beskyttelsestiltak anbefales Ekspertgruppe WHO-CDC m.fl. anbefaler at man bruker strenge tiltak dersom disse er tilgjengelige Vanskelig å kommunisere dette uten å skape frykt

Hvorfor beskytte oss mot en sykdom som ikke smitter mellom mennesker? Har pasienten fugleinfluensa eller evt. annen smittsom luftveissykdom? Risiko for massiv eksponering fra kritisk syk person Risiko for virulensutvikling assortering mutasjon med mer

Forventede smittemåter Kun teoretisk ettersom smittesituasjoner mellom mennesker ikke er dokumentert Primært dråpesmitte Stikkskader?? Peroral smitte??

Faktorer som antas å øke risiko for smitte mellom mennesker Langvarig nærkontakt med smittsom person Mulige risikosituasjoner eller prosedyrer direkte eksponert for hoste intubasjon trakealsuging bronkoskopi obduksjon

Smittevern på legekontoret Hva er situasjonen? person kommer uanmeldt? smitterisiko kjent før ankomst? hvis mulig, undersøke pasienten i hjem eller på oppholdssted Hvis mistanke om fugleinfluensa er berettiget, sørge for sikker transport til sykehus for diagnostikk og behandling Kan bruke egen transport, eller ambulanse

Smittevern på legekontoret Munnbind på pasient og helsepersonell Hansker ved undersøkelse og behandling Evt. langermet frakk eller forkle i situasjoner med kroppskontakt Håndhygiene såpe og vann alkohol Flekkdesinfeksjon med egnet desinfeksjonsmiddel

Ved ankomst sykehuset Om mulig – forhåndsvarsle sykehus Husk å varsle kommunelegen og smittevernvakten Kirurgisk munnbind på pasienten ved ankomst sykehuset, hvis ikke dette er gjort før Beholdes på til vedkommende er isolert eller mistanken er avkreftet Skal ikke vente i fellesarealer sammen med andre pasienter Avstand til andre pasienter på minst 1 meter Håndhygiene

Undersøkelsen Pasienten isoleres umiddelbart ved mulig fugleinfluensa Ved tvil om diagnose, kan undersøkelse utføres i enerom i akuttmottak Dråpesmitteregime når det gjelder personlig beskyttelse og smitteforebygging Helsepersonell bruker kirurgisk munnbind ved kortvarig nærkontakt med pasient (< 20 minutter) Ved langvarig pasientkontakt (>20 minutter) og ved aerosoldannende prosedyrer benyttes åndedrettsvern Smittefrakk med lange ermer, hansker Briller/visir i risikosituasjoner Engangs plastforkle brukes ved fare for tilsøling med biologisk materiale

Isoleringsprosedyrer Enerom med forgang, eget toalett og eget skyllerom fortrinnsvis undertrykksisolat I pasientrommet skal personalet benytte luftsmitteregime Håndhygiene Opplæring av personell på forhånd Antall besøkende reduseres til et minimum. besøkende bruker beskyttelsesutstyr som ansatte Oversikt over hvem som har oppholdt seg på det isolerte pasientrommet Sengetøy og avfall håndteres etter retningslinjer for håndtering av smittepasienter Ved bruk av flergangsutstyr følges produsentens anbefaling om desinfeksjon av utstyret Til desinfeksjon av tilsølte overflater anbefales bruk av godkjent desinfeksjonsmiddel

Kohortisolering Ikke aktuelt i nåværende situasjon I vår del av verden bare når flere har verifisert infeksjon I tilfeller med massesmitte

Transport av pasient i sykehus Begrense bevegelsen av pasient ut og inn av isolasjonsrommet Pasienten utfører håndhygiene før rommet forlates Ved forflytning skal sengetøyet være rent Pasienten bør ha på kirurgisk munnbind under transporten og gjennomføre håndhygiene etter kontakt med respiratorisk sekret Hvis pasienten pga klinisk status ikke kan bruke munnbind, skal vedkommende instrueres i å dekke nese/munn ved hoste. Engangs lommetørklær samles i en plastpose som lukkes. Hvis pasienten kommer i kontakt med overflater, skal disse vaskes og desinfiseres i etterkant. Helsepersonell som bistår ved flyttingen skal få instruksjon om nødvendige smitteforebyggende tiltak

Håndtering av avdød Ved stell av avdød skal personalet benytte de samme forholdsregler mot smitte som da pasienten var i live. Den døde sluttstelles etter sykehusets rutiner. Liket forsegles i tett pose/bag før det bringes ut av isolasjonsrommet og merkes tydelig med smittefare. Hvis pårørende ønsker å se liket bør de få gjøre det under forutsetning av at de benytter hansker, frakk og er nøye med håndhygiene. Transport til obduksjonslokaler eller kapell bør skje så raskt som mulig..

Obduksjon Regnes som en risikoprosedyre. Avdøde kan inneholde levende virus og det er viktig å hindre sprut av organisk materiale mot spesielt nese, munn og øyne Obduksjonsteamet bør benytte: åndedrettsvern eventuelt kirurgisk munnbind (<20 minutter). visir eller tettsittende briller hansker langermet, vanntett engangsfrakk desinfiserbare sko eller støvler Aerosoldannelsen i rommet bør reduseres til et minimum