Plan- og bygningsloven - kommunens viktigste redskap for å utvikle gode lokalsamfunn
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring Kommunens rolle som samfunnsutvikler forsterkes – samtidig svekkes det offentliges rolle som investor. Gode strategiske utviklingsprosesser er grunnlaget for utvikling Samarbeid og partnerskap mellom flere interessenter sikrer gjennomføringen. Både det offentlige, investorer, grunneire og de frivillige organisasjoner må være del av et felleskapet som utvikler byen.
Samarbeidet er i stadig utvikling I Trøndelag ser vi et forsterket regionsamarbeid, samkommuner, kommunesammenslåing samt samarbeid over landesgrensen
? Hvilke redskaper har vi og hvordan bør de brukes? Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Reguleringsplan Planprogram ? Regional plan Områderegulering Planbeskrivelse Planstrategi Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning Regional planstrategi Detaljregulering
Det samlede plansystemet
Det er en sammenheng i plansystemet – fra overordnet planlegging til reguleringsplan Politisk forventninger, krav, regler tilpasninger og skjønn (nasjonalt, regionalt og lokalt) påvirker prosesser og resultater.
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (forventningsbrevet) For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Dette dokumentet skal følges opp i planleggingen etter loven og legges til grunn for statens deltaking i planarbeidet
Regional planstrategi Regional planstrategi redegjør for viktige utviklingstrekk og utfordringer. Den tar stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging.
Regional planstrategi Er ingen plan Er et hjelpemiddel i planleggingen Fokus på sentrale utfordringer Prioritering av planoppgaver Forplikter offentlig forvaltning Regional planstrategi (etter plan- og bygningsloven) Regionale planer (etter plan- og bygningsloven) Inneholder mål og strategier Inneholder handlingsplaner som rulleres årlig Forplikter offentlig forvaltning Sektorplaner Strategier Utredninger Planer og utredninger uten formelle krav etter plan- og bygningsloven
Regional planstrategi - prosess NÅR: MINST ÉN GANG I HVER VALGPERIODE SENEST INNEN ETT ÅR ETTER KONSTITUERING AV FYLKESTINGET PROSESSKRAV: UTARBEIDES I SAMARBEID MED KOMMUNER, STATLIGE ORGANER, ORGANISASJONER OG INSTITUSJONER SOM BLIR BERØRT SENDES PÅ HØRING I MINST 6 UKER, VEDTAS AV FYLKESTINGET, LEGGES FRAM FOR KONGEN TIL GODKJENNING
Gjelder for alle kommunale plantyper Interkommunalt plansamarbeid Gjelder for alle kommunale plantyper Kan brukes når det ikke foreligger for mange konflikter (for eks. vannforsyning, sosiale tjenester – men også felles arealspørsmål) Bør kommunen utarbeide interkommunale planer?
Det kommunale plansystemet
Kommunal planstrategi Er ikke en plantype men et hjelpemiddel til å fastlegge det videre planarbeid i kommunen Redegjør for utviklingstrekk og utfordringer Prioriterer viktige planoppgaver Vurderer behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel
Kommunal planstrategi – noen eksempel på innspill Eksisterende strategier Det nasjonale forventningsbrevet Kostra Statlige og regionale organer Nabokommuner Kommunal planstrategi SSB Egne erfaringer Kommunehelsedata HUNT3-data Medvirkning og debatt i egen kommune Miljøstatus-indikatorer Levekårsindekser
Mulige hovedmomenter: Erfaringer med gjeldende plansystem Samfunnsdel, arealdel , resten av plansystemet Overordnede føringer for planarbeidet Nasjonale forventninger, regionale føringer, interkommunalt samarbeid Utviklingstrekk og viktigste utfordringer Samfunns- og arealutvikling, kommunal tjenesteyting Vurdering av planbehov Revisjon av samfunnsdel/arealdel, kommunedelplaner, større reguleringsplaner, tema- og sektorplaner som ikke følger plan- og bygningsloven Forslag til prioriterte planoppgaver
Kommunal planstrategi - prosess NÅR: MINST ÉN GANG I HVER VALGPERIODE SENEST INNEN ETT ÅR ETTER KONSTITUERING AV KOMMUNESTYRET PROSESSKRAV: INNHENTE SYNSPUNKTER FRA STATLIGE OG REGIONALE ORGANER OG NABOKOMMUNER. (REGIONALT PLANFORUM?) BØR LEGGE OPP TIL BRED MEDVIRKNING, ALLMENN DEBATT. OFFENTLIGGJØRES MINST 30 DAGER FØR BEHANDLING I KOMMUNESTYRET
Kommuneplanens samfunnsdel Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien
Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for lokalsamfunnet. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel for de 4 påfølgende år. Handlingsdelen skal revideres årlig.
Kommuneplanens arealdel Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Ulike bestemmelser Ulike typer hensynssoner, som viser hvor det må tas særlige hensyn
Reguleringsplan Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering
Hvor mange planer må kommunen ha? Alle kommuner skal vedta planstrategi i løpet av første året i en valgperioden. Alle kommuner har plikt til å utarbeide kommuneplan – samfunnsdel og arealdel. Krav om reguleringsplan når: det er et større bygge og anleggstiltak det er fastsatt i kommuneplanen Ut over dette bestemmer kommunen selv hvor mange sektorplaner den ønsker å lage
Generelle utredningskrav § 4-1 Planprogram § 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning § 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse
§ 4-1 Planprogram (sikrer større innsats tidlig i prosessen) §4-1 For alle regionale planer og kommuneplaner (også for samfunnsdel) og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, skal det utarbeides et planprogram Planprogram er første fase i arbeidet med en plan, og skal legges til grunn for videre planarbeid. Planprogrammet skal redegjøre for - formål - medvirkning med frister og framdrift i planarbeidet - alternativer som vurderes - avklare særlige utredningsbehov
Utlegging og vedtak av planprogram Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om planoppstart Forslagsstiller har ansvar for å legge ut planprogram – ansvarlig myndighet skal fastsette programmet Plikt for statlig/regional myndighet å varsle om ev. konflikt med nasjonale/regionale interesser Kan gi grunnlag for senere innsigelser Kommunen fastsetter planprogrammet. Planprogrammet skal legges til grunn for videre planarbeid
§ 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle planer skal ha en planbeskrivelse Konsekvensutredning for visse planer inngår nå som en del av planbeskrivelsen
§ 4–3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Bestemmelsen er ny Planmyndigheten har en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde Plikten til å få utført en slik analyse vil som hovedregel ligge på forslagsstilleren av planen FOTO: TA
Hvordan bør vi bruke det kommunale plansystemet? Kommunal planstrategi for å drøfte strategiske valg og planbehovet Kommuneplanens samfunnsdel som premissleverandør Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner som rettskraftig virkemiddel og styringsverktøy Kommunedelplaner med mål, strategier og handlingsplaner før å prioritere tiltak Interkommunal og regional planlegging for å løse felles utfordringer Prosesser som hjelpemiddel for å avveie sektorinteresser mot kommunens interesser. Prosesser som hjelpemiddel for konfliktavklaring