Planarbeid Tim Christian Tomkins-Moseng

Presentasjon om: "Planarbeid Tim Christian Tomkins-Moseng"— Utskrift av presentasjonen:

1 Planarbeid Tim Christian Tomkins-Moseng
Plannettverk i Sandnessjøen -Ingen kommuneplan uten en handlingsdel, ingen handlingsdel uten at denne er knyttet til en økonomiplan. Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

2

3 Planhorisont År Oppgave Komm.valg Vedtak Stortingsv. 2010 2011
2011 Kunnskaps- grunnlag 2012 Planstrategi 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019   2020 2021  September Det er nødvendig at kommunene er på forskudd gjeldende arbeidet En gjennomgang før kommunevalget er en fordel for statusvurdering Arbeidet med revidering starter straks det nye kommunestyret er konstituert Planstrategien vedtas innen året etter konstituering

4 Hvorfor lages det planer i kommunene?
Forutsetninger…. Hvorfor lages det planer i kommunene? Blir kommunale planer gjennomført? TJENESTEPRODUKSJON OG FORVALTNING HANDLINGSPLANER springer ut fra behov…

5 Større vekt på samfunnsdelen som et reelt styringsverktøy i et plansystem
Må være aktuell for det sittende kommunestyret. Revideres tidlig i valgperioden – om den skal revideres. Visjon, vise kommunens identitet og vilje til utvikling Tydelig på satsingsområder og hovedprioriteringer i valgperioden Skal ikke ha tiltak! Må ha en kobling til / mellom handlingsdel og økonomiplan! Kommunestyre- og fylkestingsvalget september 2019

6 Samfunnsdelen som styringsverktøy - utfordringer
Kan bli utydelig - for mange mål Samfunnsdelen er noe mer enn en politisk plattform Kommuneplanens samfunnsdel Innspill fra innbyggere, organisasjoner, næringsliv mm. Kommunestyrets politikk Nasjonale og regionale hensyn

7 Kort om kommuneplanlegging
Enkel Tilpasset behov Realistisk Økonomi Planressurs Engasjerende! Ikke mer enn 15 – 20 sider HUSK at planlegging er rullerende og at ikke ALT kan gjøres i en planperiode- Ressurser!!!!

8 Handlingsdel og økonomiplan
Planverktøy Kunnskapsgrunnlag Planstrategi Planprogram Samfunnsdel / Arealdel Handlingsdel og økonomiplan Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.

9 Planprogram Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. For planer som omfattes av kravet om konsekvensutredninger, jf. § 4–2 andre ledd, skal planprogrammet også gjøre rede for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Dette stiller krav til den måten planprogrammet blir til på og utformingen av programmet. Planprogrammet må utformes på en måte som innebærer at det i etterkant kan tas stilling til om gjennomført planarbeid, herunder utredninger, er utført i samsvar med planprogrammet.

10 Kommuneplanprosessen
Planprogram Høring og offentligettersyn 6 uker før fastsetting i kommunestyret. Varsel om oppstart av kommuneplanarbeidet. Planprosess i henhold til fastsatt planprogram Planforslag Høring og off. ettersyn i 6 uker Kommuneplan Vedtak i kommunestyret Kunngjøring

11 Medvirkning og ansvarliggjøring/forankring
Planprosess Politisk forankring Innbyggere Kommunale etater/avd. Foreninger mm Næringsliv Nasjonale forventninger Nabokommuner Statlige etater Regionale føringer Ulike parter/ instanser involveres

12 Rullerende planlegging
Planstrategi Planprogram Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel/ Økonomiplan HUSK at planlegging er rullerende og at ikke ALT kan gjøres i en planperiode- Ressurser!!!!

13 Miljømessig bærekraft
Visjon og mål Planstrategi Økonomisk bærekraft Sosial Bærekraft Miljømessig bærekraft Planstrategi Planstrategi Planstrategi Samfunnsdel m/areal Samfunnsdelen er en overordnet plan og gir føringer for arealplanen (ikke omvendt). Arealpolitiske føringer nedtegnes i samfunnsdelen. Et kunnskapsgrunnlag legges til grunn for planarbeidet. Utarbeides året før planstrategien vedtas. Skal også være et bakgrunnsteppe for de politiske partiene for bruk til deres partiprogrammer før valget. På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget utarbeides forslag til planstrategi (administrativt). Planstrategien er ikke en plan, men definerer hvilke planer og satsingsområder kommunen må gripe fatt i for planperioden (4 år). Må være realistisk! Se på ressursene en har! Planstrategien BØR være ferdigstilt i januar / februar. Dette fordi planstrategien er politikernes verktøykasse for planperioden. Hvis en venter for lenge med å ferdigstille denne, mister politikerne tid til å utføre sin politikk. Samfunnsdelen skal ha langsiktighet med visjoner og mål. Samfunnsdelen skal likevel være fleksibel ved at den kan rulleres ofte (justeres). KUNNSKAPSGRUNNLAG (Må holdes oppdatert)

14 Miljømessig bærekraft
Kunnskapsgrunnlag Utvalgte tema Avgjørende for målformulering i samfunnsdelen Planstrategi Særlig prioriterte innsatsområder og planer for planperioden Økonomisk bærekraft Sosial bærekraft Miljømessig bærekraft

15 Krav til planlegging – de fire F-er
Faglig fundert – temakartlegging Folkelig – beskrivelse og vurdering Forutsigbar – plantro og få dispensasjoner Fleksibel – jevnlige revisjoner

16 Forholdet mellom kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan
Kommuneplanens samfunnsdel – Strategiske føringer Handlingsplan Økonomiplan Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsverktøy. Den skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp. For at det kommunale plansystemet skal fungere effektivt, må det være en god kobling mellom handlingsdelen og økonomiplanen. Av denne grunn har Asplan viak på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kommunenes organisasjon (KS) sett på hvordan koblingen mellom kommuneplanen og økonomiplanen kan styrkes. Dette er en oppfølgende utredning om kommuneplanens handlingsdel i et velfungerende kommunalt plansystem og økonomiplan etter forslaget til ny kommunelov. Ny kommunelov ble presentert av Monica Mæland i KMD 16. mars St. prop 46 L ( ) Det er 26 år siden sist!

17 Noen funn… I erfaringsinnhentingen fra første generasjon planstrategi blir det fra politisk nivå blant annet pekt på at det er krevende med en offentlig styringsprosess, der en vedtar overordnede planer, mens de ikke følges opp. Det pekes også på at det er en utfordring for politikere at det ikke er spor fra de overordnede føringene fra samfunnsdelen i økonomiplanen, da økonomiplanen ofte har definert egne målformuleringer som avviker fra samfunnsdelen både i ordbruk og innhold. Asplan Viak har gjennomført to FoU- prosjekter for KS-FoU om effektivisering av kommunal planlegging og storbyenes planstrategier Der det er gitt anbefalinger om velfungerende kommunale plansystem. I begge disse prosjektene har forholdet mellom kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven, og økonomiplan etter kommuneloven vært viktige tema. Funn: At planer ikke følges opp etter lange prosesser er frustrerende. Hvor blir det av resultatene av arbeidet? Overordna føringer tas ikke med i økonomiplanen, den har egne mål og avviker fra samfunnsdelen.

18 God sammenheng? Hvem har ansvaret?
Handlingsdel Samfunnsdel Økonomiplan God sammenheng mellom KPS og Handlingsdel med økonomiplan (HØP) er en betydelig utfordring for mange kommuner. Den reiser problemstillinger om ledelse, organisering, hvordan samfunnsdelen utvikles som plantype, hvordan satsingsområder og mål i samfunnsdelen integreres i HØP, og kommunenes plan- og styringskultur. Sammenhengen er også knyttet til hvordan den kommunale organisasjonen oppfatter samfunnsdelen. Utgangspunktet må være at de kommunale sektorene har et selvstendig ansvar for å klarlegge hvilke av samfunnsdelens satsingsområder og mål som angår sektoren, og så svare dette ut i sektorens eget arbeid med temaplaner og i HØP.

19 Kobling og årlig revisjon = status
Økonomiplan/ handlingsdel Samfunnsdel Pbl § Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Kommuneloven § 44 sier at Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen. Omtales i Prop 46 L KAP Økonomiplanen og handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel Høring av handlingsdel: Forslag til vedtak gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Gjelder bestemmelsene om kommunal planstrategi §10-1. Økonomiplan skal legges til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyre. NB! Omtales i Prop 46 L KAP

20 Veileder Sentralt i denne forståelsen ligger koblingen mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan.

21 Oppbygging av handlingsdel i følge T-1492
Kommunene må utvikle mål- og styringssystem som er tilpasset egen kommune. Systemet bør i henhold til veilederen ha en klar sammenheng fra kommuneplan, handlingsdel, økonomiplan til virksomhetsplan for de enkelte virksomhetene. Logisk oppbygning av handlingsdelen er viktig for å vise en klar sammenheng mellom samfunnsdelens visjoner, mål og strategier og hvordan disse følges opp i handlingsdelen

22

23 Utredningen synliggjør tre tilnærminger
Ren økonomiplan Egen handlingsdel til kommuneplanen Handlingsdel til kommuneplanen integrert i økonomiplanen -Ren økonomiplan Kommunen har en økonomiplan for fireårsperioden med årsbudsjett uten henvisning eller andre koblinger til kommuneplanens samfunnsdel. I praksis er det økonomiplaner som avviker fra departementets veileder om økonomiplanlegging. Dette omfatter også økonomiplaner som innledningsvis henviser til samfunnsdelen, men ikke viser hvordan satsingsområder og hovedmål i samfunnsdelen følges opp. -Egen handlingsdel til kommuneplanen Handlingsdel utarbeidet i direkte tilknytning til kommuneplanens samfunnsdel uten tilknytning til økonomiplanen eller eget dokument samordnet med økonomiplanen. Det er identifisert 2 varianter: - Eget dokument, men samordnet med økonomiplanen -Selvstendig kapittel i kommuneplanen eller eget dokument som forutsetter oppfølging i økonomiplan -Handlingsdel til kommuneplanen integrert i økonomiplan Handlingsdel til kommuneplanen som er koblet sammen med økonomiplanen. Det er identifisert tre nivå: - Nivå 1. Økonomiplanen henviser til og/eller beskriver hvordan satsingsområder og hovedmål i kommuneplanens samfunnsdel følges opp. -Nivå 2. Økonomiplanen beskriver hvordan de kommunale sektorene følger opp satsingsområder og hovedmål i kommuneplanens samfunnsdel. -Nivå 3. Det er i økonomiplanen utviklet mål og indikatorer som har en synlig kobling til satsingsområder og hovedmål i kommuneplanens samfunnsdel.

24 Handlingsdel til kommuneplanen er koblet sammen med økonomiplanen
Handlingsdel til kommuneplanen er koblet sammen med økonomiplanen. Det er identifisert tre nivå: - Nivå 1. Økonomiplanen henviser til og/eller beskriver hvordan satsingsområder og hovedmål i kommuneplanens samfunnsdel følges opp. -Nivå 2. Økonomiplanen beskriver hvordan de kommunale sektorene følger opp satsingsområder og hovedmål i kommuneplanens samfunnsdel. -Nivå 3. Det er i økonomiplanen utviklet mål og indikatorer som har en synlig kobling til satsingsområder og hovedmål i kommuneplanens samfunnsdel.

25 Takk for meg

26