Raumergårder 1. november 2013

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert.
Advertisements

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Tillitsvalgkonferanse NSF Oslo 15. juni 2011.
HVILKE SPØRSMÅL OM TUD ØNSKER VI SVAR PÅ? KRINGLE(R) GÅRDEN OKTOBER 2012.
Hva nytter innen tobakksforbyggende arbeid
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Infeksjoner, rus og psykiatri
ved Nidaros DPS, rehabiliteringsseksjonen
ART: Dokumentasjon av behandlingseffekt
Statistisk metode & dokumentasjon av legemidlers effekt
et pilotprosjekt på Voss sjukehus og i Kvam kommune
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Depresjon og rusmiddelproblemer
Lillebeth Larun, Sosial- og helsedirektoratet
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
Evaluering av effekt og kostnader Vidar Halsteinli, SINTEF Unimed
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Kunnskapsbasert praksis (KBP) litt om trinnene…….
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Hva er en kunnskapsbasert praksis?
Jan Ove Rein, Katrine Aronsen NTNU Medisinsk bibliotek Juni 2013
NAMDALSKONFERANSEN OKTOBER 2011 HVORDAN VELGER KOMMUNENE I MIDTRE NAMDAL Å MØTE UTFORDRINGENE I SAMHANDLINGSREFORMEN Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen.
Hva vet vi om det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor Rehabilitering og Habilitering? Eller: Hvordan vi kan komme frem til kunnskapsgrunnlaget.
Avdeling for infeksjonsovervåking
Forskningsrapporten Frode Svartdal UiT.
Randomisering av deltakere i eksperiment
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold
Hva gjør en forskningsbibliotekar
Brownson 2003 Centre for evidence-based medicine 1999.
Etter selvmordsforsøket
POP studien Norwegian Primary prevention Of Psychosis project
Er dagkirurgi et trygt behandlingstilbud til brystkreftpasienter
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Forkjølelse Lege Rolf Møller
En retrospektiv journalstudie
Aggression Replacement Training
Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
Formidling av forskning til brukere: Nettportalen «Sunn Skepsis» Erfaringskonferanse om kunnskapsbasert praksis 12. februar 2013 Astrid Austvoll-Dahlgren,
Trygdeforskningsseminaret 2014 Does pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd.
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
REHABILITERING I NORGE
Kvalitative forskningsmetoder
Hovedoppgaveforberedende seminar
Kritisk vurdering av en oversiktsartikkel
Standardisering Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2009.
Innføring til forskningsmetode - fra spørsmål til design
Randomiserte kontrollerte studier
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskap og Kunnskapssenteret RHF Topplederprogram 28 januar 2014 Magne Nylenna, direktør, professor dr.med.
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon.
Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Klinisk beslutningslære – IIA/IIB Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin.
Hva er en kunnskapsbasert fagprosedyre? Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
PÅRØRENDEUNDERVISNING JOVAN RANDJELOVIC ALDERSPSYKIATRIASK KLINIKK BLAKSTAD SYKEHUS HF.
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Praksisnær FoU Fra forskning til praksis – får vi det til og har vi gode eksempler? -en konferanse i regi av Strategiske.
Innledning Denne presentasjonen inneholder relevante tall for bruk av tvang innen psykisk helsevern i Helse Sør- Øst både samlet og fra de enkelte helseforetak/sykehus.
Retningslinjer for klinisk praksis
Ingun Ulstein Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
Irene W. Langengen
Meta-analyser og systematiske oversikter
Uplanlagte innleggelser i psykisk helsevern – artikkel under arbeid
Aktuell forskning om reduksjon av tvang
Seksjon for primærhelsetjenesten
NVP – Avstandsoppfølging på Agder Prosjektperiode: 2018 – okt 2021
Utskrift av presentasjonen:

Raumergårder 1. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne – resultat og metode Kristin Thuve Dahm, forsker

3. april 2017

Plan - Presentasjon Kunnskapssenterets oppdrag Bestillingen - Spørsmålene vi har utredet Metode - Hvordan gikk vi fram? Resultater - Hva fant vi ?

1. Kunnskapssenterets oppdrag

Avdeling for kunnskapsoppsummering God kunnskap bidrar til gode helsetjenester

Kunnskapssenterets oppdrag Oppsummere forskning om effekt av tiltak for å bidra til kunnskapsbasert praksis og politikkutforming

Kjernespørsmål i helsetjenesten Spørsmål om: Utbredelse: Hvor mange blir innlagt med tvang i Norge? Årsak/risiko: Hvorfor er det geografiske forskjeller i Norge når det gjelder bruk av tvang? Diagnose/screening: Hvordan kan vi avgjøre om en pasient bør tvangsinnlegges? Effekt av tiltak: Kan systematisk risikovurdering redusere bruk av tvangsmidler for pasienter som er innlagt på akutt- psykiatrisk avdeling? Prognose: Hvordan går det pasienter som har vært innlagt med tvang? Erfaringer: Hvordan opplever unge pasienter med Schizofrenia å bli utsatt for bruk av belter og remmer?

Spørsmål og design Utbredelse Tverrsnittsstudie Årsak/risiko Spørsmål om: Studiedesign Kjernespørsmål – svarer på Utbredelse Tverrsnittsstudie Hvor mange – prevalens /insidens Årsak/risiko Kohortstudie Kasus-kontrollstudie Hvorfor – assosiasjoner, sammenheng Diagnose/ screening Tverrsnittsstudie (med en gullstandard) Hvordan kan vi avgjøre – diagnostisk sikkerhet, sensitivitet, spesifisitet Effekt av tiltak Randomisert kontrollert studie Virker tiltaket/behandlingen? «Kan systematisk risikovurdering redusere bruk av tvangsmidler for pasienter som er innlagt på akutt- psykiatriskavdeling?» Prognose Kohortstudie – Prospektiv oppfølgingsstudie Hvordan går det over tid – langtidseffekter, skadevirkninger Erfaringer Kvalitative forskningsmetoder som fokusgrupper, dybdeintervjuer og deltakende observasjon Hvordan opplever – synspunkter, holdninger

Systematisk oversikt Ny analyse av resultater fra flere studier Resultater som kan sammenlignes Alle relevante enkeltstudier April 3, 2017

Systematiske oversikter er nyttige fordi Systematiske oversikter ”summerer” noe av litteraturflommen kan generere ny kunnskap klargjør hva vi vet og ikke vet avdekker kunnskapshull - vise vei for videre forskning

2. Bestillingen - Hvilke spørsmål ?

Vår bestilling Oppdrag fra Norsk Psykologforening om å lage en systematisk oversikt over effekt av tiltak som er ment å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. 3. april 2017

Formulerte forskningsspørsmål A) Hva er effekten av tiltak som er ment å forebygge tvangsinnleggelse for voksne pasienter med psykiske lidelser?   B) Hva er effekten av tiltak som er ment å redusere bruk av tvang for inneliggende pasienter med psykiske lidelser? C) Hva er effekten av tiltak som er ment å forebygge tvangsinnleggelser for utskrivningsklare pasienter? 3. april 2017

Spørsmål som ikke er besvart i denne rapporten Hvordan oppleves det …. Eksempler på ekskluderte studier: Tytlandsvik 2009. Erfaringar med brukarstyrt innlegging ved psykosepost - ein kvalitativ evalueringsstudie. Iversen 2010. Coercion and patient satisfaction on psychiatric acute wards. Svindseth 2007. Patients' experience of humiliation in the admission process to acute psychiatric wards 3. april 2017

3. Metode - hvordan gikk vi frem?

http://www. kunnskapssenteret http://www.kunnskapssenteret.no/verkt%C3%B8y/slik-oppsummerer-vi-forskning

Formulering av forskningsspørsmål - PICO P= Population (Utvalg – diagnose, alder) I= Intervention (Tiltak – behandlingen) C= Comparison (Sammenligning – kontrollgruppe) O= Outcome (Resultatmål – måleinstrumenter) 3. april 2017

PICO - oppsummering tiltak for å redusere bruk av tvang Voksne pasienter med «alvorlig psykisk lidelse» I Alle typer tiltak som skal redusere tvangs- innleggelse eller bruk av tvang når pasienten er innlagt C Standardtiltak som ikke inkluderer tiltak for å redusere bruk av tvang O Tvangsinnleggelser Tvangsbehandling/ tvangsmedisinering Tvangsmidler (mekaniske tvangs-midler, kortvarig fastholding, isolasjon og korttidsvirkende legemidler)

Inklusjon/eksklusjon Studiedesign – RCT, studier med kontrollgruppe Populasjon – voksne med «alvorlig psykisk lidelse» Tiltak Alle typer tiltak som skal redusere bruk av tvangsinnleggelse eller redusere bruk av tvang når pasienten er innlagt Sammenlikning Standard tiltak som ikke inkluderer tiltak for å redusere tvang Eksklusjon Studiedesign – kvalitative, ingen kontrollgruppe, retrospektive Populasjon – Demensomsorg, rus og avhengighet og kriminalomsorg Tiltak - Tiltak som ikke er relevante for norske forhold 3. april 2017

kritisk vurdere

Vurdering av studiebias - Hvor kan det gå galt? Ved utvelgelsen av personene (seleksjonsskjevhet) Randomisering (sikrer tilfeldig fordeling, randomiseringsprosedyre) Under gjennomføringen av tiltaket (intervensjonsskjevhet) Andre intervensjoner bør unngås eller fordeles likt mellom de gruppene man sammenlikner, blinding av behandler og deltakere/ pasienter Under målingene av variablene frafallsskjevhet evalueringsskjevhet observatør blindet

Vurdering av «Kvaliteten» av dokumentasjonen I hvilken grad vi kan stole på at tiltak effekten dvs estimatet (outcome målet) er “riktig” (ikke overestimert eller underestimert) To dimensjoner hva er effektestimatet? hvilken tillit har vi til estimatet?

GRADE «systemet» – vurderer kvalitet/tillit i fire kategorier Høy Middels Lav Svært lav 25

    Kvaliteten på dokumentasjonen Høy Vi har stor tillit til at effektestimatet ligger nær den sanne effekten  Middels Vi har middels tillit til effektestimatet: Effektestimatet ligger sannsynligvis nær den sanne effekten, men effektestimatet kan også være vesentlig ulik den sanne effekten  Lav Vi har begrenset tillit til effektestimatet: Den sanne effekten er muligens vesentlig ulik effektestimatet  Svært lav Vi har svært liten tillit til at effektestimatet ligger nær den sanne effekten  26

Kvaliteten av dokumentasjonen vurderes på grunnlag av studiedesign utførte RCT vurderes som HØY kvalitet Observasjonsstudier (kohortstudier og kasus-kontroll-studier) starter som LAV All annen dokumentasjon (inkludert ekspertrapporter om erfaring med en intervensjon): SVÆRT LAV

Expert Opinion Randomiserte kontrollerte studier Hierarki av evidence STUDIEDESIGN Randomiserte kontrollerte studier Cohort Studier og Case Control Studier Case Reports og Case Series, Ikke-systematiske observasjoner BIAS Expert Opinion 28

Gradering - Kvaliteten av dokumentasjonen kan graderes ned hvis problemer med Studiekvalitet Konsistens (samsvar) av resultater Direkthet av dokumentasjonen Sparsomme data – upresise estimater Formidlingsskjevhet

4. Resultater - Hva fant vi ?

126 studies evaluated in full text 3235 references excluded on the basis of title and abstract 100 studies excluded on the basis of design (82) population (4), intervention (8), other reasons (6) 13 studies included 13 studies excluded on the basis of quality evaluation 26 studies quality evaluated 3361 identified references from literature search

Vi gjorde et oppdateringssøk i mai 2013 To nye studier er inkludert: Putkonen 2013. Cluster-Randomized Controlled Trial of Reducing Seclusion and Restraint in Secured Care of Men With Schizophrenia. Thornicroft et al 2013. Clinical outcomes of Joint Crisis Plans to reduce compulsory treatment for people with psychosis: A randomized controlled trial. (*oppdatering av Rapporten under vurdering)

A) Effekt av tiltakene til polikliniske pasienter Inndeling A) Effekt av tiltakene til polikliniske pasienter 7 studier; 5 ulike organisatoriske tiltak B) Effekt av tiltak til inneliggende pasienter 4 studier, 3 ulike tiltak C)Effekt av tiltakene for utskrivningsklare pasienter 2 studier, 2 ulike tiltak

A) Polikliniske pasienter Land Design(n) Tiltak Sammenlikning England 2004 RCT (160) Kriseplan Informasjonsbrosjyre Nederland 2010 RCT (109) Behandlings-etterlevelse Standard behandling Danmark 2008 RCT (328) ACT- team Irland 2007 CBA (76) ACT-team Kommunalt team England 2005 Kontrollerte repeterte målinger (200) Akutt kriseteam Wales 2010 CBA Nederland 2007 Kommunalt nettverk Kriseplan: Pasient, pårørende og helsepersonell utarbeider en plan for hva som skal skje hvis det oppstår en krise. Patients had to be in contact with their local community mental health team; have been admitted to a psychiatric inpatient service at least once in the previous two years; Behandlingsetterlevelse: Pasientene (schizofreni eller schizoaffektiv lidelse delt i grupper: 1. benekter, 2. ikke tilfreds med medisiner Assertive community team aktivt oppsøkende behandlingsteam. Akutt kriseteam, kommunalt nettverk. Vi konsentrerer oss her om tvangsinnleggelse, men studien fra Danmark har også rapportert bruk av tvangsmidler (tvangsmedisinering, mekaniske tvangsmidler). 3. april 2017

Resultater A) for bruk av kriseplan Resultat fra Henderson 2004: RR 0,48 (0,24-0,95) Etter oppdateringssøk og at Thornicroft et al 2013 studien ble lagt til så endret hovedfunnet seg i retning av å ikke lenger være signifikant mht. effektestimatet Rapporten konklusjon med bakgrunn i dette ville endres til følgende: Det er usikkert om bruk av kan føre til en reduksjon av antall pasienter som blir tvangsinnlagt 3. april 2017

Resultater A): Behandlingsetterlevelse 3. april 2017

Resultat A) ACT- team 3. april 2017

Konklusjon for A) polikliniske pasienter Bruk av kriseplan kan føre til en reduksjon av antall pasienter som blir tvangsinnlagt (etter oppdateringssøk er dette noe mer usikkert) Det er usikkert om ACT -team for unge pasienter med debut av schizofreni reduserer tvangsinnleggelser, tvangsmedisinering og bruk av tvangsmidler. Basert på tilgjengelig forskning kan vi ikke konkludere om behandlings-etterlevelse, akutt-kriseteam og kommunale nettverk reduserer bruk av tvang i psykisk helsevern. 3. april 2017

B) Inneliggende pasienter Land Design (n) Populasjon Tiltak Sammenlikning Nederland 2011 Kluster –RCT (458) Pasienter på akutt psykiatrisk avdeling Systematisk risiko vurdering Standard behandling Sveits 2008 Kluster –RCT (973) Danmark 2007 RCT (94) Unge pasienter med debut av schizofreni Rehabilitering på sykehus ACT-team / Australia 2000 Ikke randomisert eksperiment (105) Pasienter som var tvangsinnlagt Personlig støtte (pasient) 3. april 2017

Resultat for B) inneliggende pasienter Systematisk risikovurdering (to kluster-RCT’ er) Bruk av tvang (p<0,001) Tiltak: Før/etter rate(95% CI) 2.40 (2.03, 2.83)/1.75 (1.47, 2.07) Endring -27 % Kontroll: Før/etter rate(95% CI) 1.09 (0.88 ,1.34)/ 1.20 (1.00, 1.43) Endring 10 % Isolasjon (p>0,05) Seclusion-restraint and room observation* 3. april 2017

Resultater B) for bruk av personlig støtte Grade: En kvasi-eksperimentell studie med 105 deltakere Resultat: 21 færre (fra 3 færre til 31 færre) 3. april 2017

Konklusjon for B) inneliggende pasienter Systematisk risikovurdering av pasienter som er innlagt på akutt psykiatrisk avdeling kan redusere bruk av tvangsmidler, men dokumentasjonene er av lav kvalitet. Det er usikkert om rehabilitering i sykehus sammenlignet med ACT-team og standard behandling reduserer antall tvangsinnleggelser, tvangsmedisinering og bruk av mekaniske tvangsmidler for unge pasienter med debut av schizofreni. Basert på tilgjengelig forskning kan vi ikke konkludere med om personlig støtte av en advokat for pasienter som er tvangsinnlagt reduserer bruk av tvang. NB. Det er mulig at unge pasienter med debut av schizofreni som får behandling av et ACT-team føler større velvære enn pasienter som får rehabilitering på sykehus, dokumentasjon av lav kvalitet 3. april 2017

C) Utskrivningsklare pasienter Land Design (n) Populasjon Tiltak Sammenligning England 2002 RCT (161) Pasienter som var tvangsinnlagt Behandlings-kontrakter Standard behandling USA 2005 Non equivalent controlled group design (290) Tvungent psykisk helsevern uten døgn- opphold (TUD) Ikke tvungent psykisk helsevern Behandlingskontraker: Gi pasienten mulighet til å påvirke fremtidig behandling for derigjennom å øke pasientens tillit og samtykke til behandling. 3. april 2017

Resultat C): Behandlingskontrakt Grade: en studie, stort frafall, bredt konfidensintervall. Resultat: ingen forskjell mellom gruppene, 2 færre (fra 11 færre til 15 flere) 3. april 2017

Resultat C) Tvungent psykisk ettervern Grade: en ikke randomisert studie med 290 deltakere 11 flere (fra 2 flere til 28 flere) 3. april 2017

Konklusjon for C) utskrivningsklare pasienter Det er usikkert om behandlingskontakter for utskrivningsklare pasienter som har vært tvangsinnlagt reduserer antall nye tvangsinnleggelser og reduserer antall innleggelser totalt. Basert på tilgjengelig forskning kan vi ikke konkludere om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold reduserer tvangsinnleggelser til sykehus. 3. april 2017

Arbeidsgruppe • Prosjektleder Forsker Kristin Thuve Dahm, Kunnskapssenteret • Seniorforsker Faglig leder Kari Ann Leiknes, Kunnskapssenteret • Forsker/psykolog Tonje Lossius Husum, SINTEF, Avd. helsetjenesteforskning • Bibliotekar Ingvild Kirkehei, Kunnskapssenteret • Professor Bjørn Hofmann, Senter for medisinsk etikk, UIO • Seniorrådgiver Hilde Tinderholt Myrhaug, Kunnskapssenteret • Forsker Kjetil Gundro Brurberg, Kunnskapssenteret • Seniorrådgiver, Therese Kristine Dalsbø, Kunnskapssenteret • Seksjonsleder Liv Merete Reinar, Kunnskapssenteret 3. april 2017

Takk for oppmerksomheten 3. april 2017