«På lag med familien» En fokusgruppeundersøkelse om helsesøsters arbeid med overvekt blant barn Gerd Olaug Kallevik Presentasjon: Gerd Olaug Kallevik, helsesøster i Haugesund Kommune – jobber med Ungdom, for tiden fagansvar. Skrev Masteroppgave i klinisk sykepleie- helsesøster, ved Høgskolen i Bergen 2011- 2012.

Dagens presentasjon Bakgrunn for valg av tema Studiens mål Metode Hovedfunn Veien videre? Gerd Olaug Kallevik

Bakgrunn for valg av tema Overvekt og fedme er en global og nasjonal epidemi Et sammensatt problem som er vanskelig å behandle Viktigst å forebygge overvekt og fedme Helsesøster tillegges mye ansvar i «Nye nasjonale, faglige retningslinjer for å forebygge, utrede og behandle overvekt og fedme blant barn og unge» Lite forskning på helsesøsters kunnskap og kompetanse, ressurser og barrierer Gerd Olaug Kallevik

Kunnskapsbasert praksis «Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen.» (Nordtvedt et al, 2010, s.17). En bedre helsetjeneste for dem som lider av overvekt/fedme forutsetter kunnskap om adferd/adferdsendring, kosthold og ernæring, fysisk aktivitet, sosiale, tekniske, økonomiske, psykologiske og medisinske tema (Øen 2012, s. 24). Kunnskap fra brukere (brukermedvirkning), fagfolk i praksis (for eksempel helsesøstergruppen) og forskere ( som går i dybden på mindre områder) bil i tillegg fra kontekst være en forutsetning for en kunnskapsbasert praksis. Gerd Olaug Kallevik

Å identifisere tiltak som kan styrke helsesøster i den rollen Hovedmål Å utforske helsesøsters rolle i forebygging og behandling av overvekt blant barn Å identifisere tiltak som kan styrke helsesøster i den rollen Gerd Olaug Kallevik

Barnekontroll,1949 Foto Normann -Hedmarksmuseets Fotoarkiv Gerd Olaug Kallevik

Metode Kvalitativ metode Fokusgrupper Utvalg Analysert ved Systematisk tekstkondensering Hadde tre fokusgrupper på Vestlandet vinter 2012. Gerd Olaug Kallevik

Utvalg Helsesøstre Sykepleiere Antall informanter 12 5 Antall år i arbeid som helsesøster 9 måneder – 26 år 8 mer enn 10 år 6 måneder – 10 år Annen relevant arbeidserfaring 3 6 Annen relevant utdanning 9 Stillingsandel 9: 100 % 3: 50 % eller mer 4: 100% 1: 50 % eller mer 17 informanter i 3 fokusgrupper. 12 helsesøstre og 5 sykepleiere. Annen relevant arbeidserfaring er fra psykiatri, barnevern, undervisning og barneavdeling på sykehus. Anne relevant utdanning er utdanning i overvektsproblematikk, psykisk helsearbeid, familieterapi, psykisk helsearbeid for barn og unge, sosialpedagogikk og pedagogisk seminar. Alle var kvinner og alle møtte overvektige barn regelmessig, fra ukentlig til månedlig (2 hver 3.måned). Gerd Olaug Kallevik

Hovedfunn Samarbeidet med familien Samarbeidet med andre yrkesgrupper og etater Helsesøsters vurdering av eget arbeid og utviklingsmuligheter Gerd Olaug Kallevik

Å være på lag med familien: Samtalen om vekt Alle Fokusgruppene aktualiserte samarbeidet med familien for å kunne arbeide med overvekt blant barn, både forebyggende og behandlende. Informantenes erfaring med å ta opp overvekt medførte en varsomhet for familiens verdier, vaner og motivasjon og virket inn på deres møte med familiene. Gerd Olaug Kallevik

Den enklere samtalen « Det er lett å følge opp familier som kommer for å få hjelp, som selv tar opp at barnet begynner å bli stort.» Gerd Olaug Kallevik

Den vanskelige samtalen «Det er skambelagt ennå – det å være tykk. Det er en barriere å ta det det opp. Det er vanskelig å ta det opp på for eksempel en 4 årskontroll .» «Det å dele bekymringen om et overvektig barn er et dilemma. At barn må regulere vekta for å få et bra liv. Det er ganske tøft sagt, de kan ha et bra liv for det, de fleste overvektige har et bra liv.» Gerd Olaug Kallevik

Mat og følelser « Jeg opplever at mat kan være en erstatning for trøst, belønning, kjærlighet, kjedsomhet – ja, ulike følelser som ikke blir tilfredsstilt og som dempes med mat - kroppens sug, hjertes savn. Jeg må kanskje jobbe med andre ting enn selve overvekten.» Mat kan være uttrykk for mye; Kjærlighet, trøst, samhold, belønning. Mat kan være erstatning for følelser som ikke blir tilfredsstilt, for eksempel følelser, aktivitet, nærhet, riktig mat og søvn hvis disse behov ikke dekkes på en adekvat måte. Mat brukes og har ulik betydning i ulike familier. Viktig å få innblikk i familiens situasjon. Gerd Olaug Kallevik

Familiens betydning, foreldres kunnskap, evne og vilje «Foreldre er ulike, det er ulike måter å se ting på, det handler om kultur.» «Mor og far vet ofte hvor skoen trykker, de må bare være motiverte til å gjennomføre de tingene de skal gjøre hjemme.» «Det er ikke alle som har kunnskap, så alle trenger helseopplysning, kostholdsopplysning og informasjon om aktivitet.» Gerd Olaug Kallevik

Definering av ansvar «Foreldre har ansvar. Foreldre sitter igjen med ansvaret uansett hva andre gjør/ikke gjør.» «Det må snus hos foreldrene, men vi må gå med foreldrene.» Gerd Olaug Kallevik

Når det gikk bra «Gode relasjoner innad i familien og til helsesøster.» «Det er lett å følge opp familier som kommer for å få hjelp sjøl.» «Motiverte foreldre og barn.» «Tverrfaglig samarbeid.» Gerd Olaug Kallevik

Tverrfaglig samarbeid «Samarbeider med helsestasjonsleger, fastleger, skoleleger, fysioterapeuter, barneverntjenesten og spesialisthelsetjenesten.» Men: lite direkte samarbeid, mest henvisninger og erfaringsutveksling. «Vi sitter jo veldig alene med dem. Det er lite innspill fra andre.» Gerd Olaug Kallevik

Helsesøsters eget arbeid «Percentilene er et godt redskap, både å se på dem og vurdere, men også å vise foreldrene.» «Mange er usikre på hvordan de skal følge opp de nye, nasjonale retningslinjene.» «Har ikke tiltak.» «Målet må være å få en mal på hva vi skal gjøre: hva gjør vi og når gjør vi det, når skal vi inn å hjelpe, når skal vi henvise?» Gerd Olaug Kallevik

Kunnskap og kompetanse «Vi har kunnskap på vår arbeidsplass og vi har alle en veldig god mulighet til å gå inn og gjøre en endring i forhold til overvekt, både fra helsestasjonen og skolehelsetjenesten.» Gerd Olaug Kallevik

Kostholdsundervisning 1939 ID: NF.21417-012, Norsk Folkemuseum Gerd Olaug Kallevik

Kompetanseheving Det var ikke først og fremst evidensbasert kunnskap som ble etterlyst, men samtalemetodikk og opplæring i kommunikasjonsmetoden Motiverende Intervju. Tid nok for oppdatering av ny kunnskap Gerd Olaug Kallevik

Prioriteringer og rutiner « Det må komme fra ledelsen, ledelsen må ha fokus på dette ved at det blir prioritert og at det legges til rette for at jobben kan gjøres.» «Viktig å starte tidlig med dette tema til alle familier, vi vet ikke hvem som blir overvektige når de er 13 år.» «Ha gode overføringssystemer fra helsestasjon – barneskole – ungdomsskole.» Gerd Olaug Kallevik

Effektive helsesøstre, 1951 Foto Normann -Hedmarksmuseets Fotoarkiv Gerd Olaug Kallevik

Oppsummering og konklusjon Utfordrende tematikk Helsesøstrene var ikke forberedt på å påta seg det ansvaret myndighetene har pålagt dem Barnas vektutvikling er foreldres ansvar Helsesøstrene påtar seg veiledningsansvar Helsesøstrene etterlyser standardiserte retningslinjer basert på forskning Skjønn og erfaring ble mindre tematisert Gerd Olaug Kallevik

Veien videre? Ensidig fokus på evidens kan gå ut over helsesøsters tradisjonelle utøvelse av yrket der skjønnsutøvelsen har stått sentralt. Tenk på all vår erfaring og kunnskap – bruk alt! Egen praksis basert på erfaring og kunnskap: Individuelle møter med overvektige barn gir ulik og individuell oppfølging avhengig av barnet/familien/vekt/muligheter/begrensinger. Ingen kan klare det alene – samarbeid med og rundt det overvektige barnet er helt nødvendig. Gerd Olaug Kallevik

Takk for meg Gerd Olaug Kallevik