Ny veileder for økonomisk evaluering av tiltak i helsesektoren. Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009 Ny veileder for økonomisk evaluering av tiltak i helsesektoren. Kjartan Sælensminde, seniorrådgiver |

Innhold Veilederens målgruppe og formål. (3 min) Verdigrunnlaget for prioriteringer. (5 min) Første- og andreordensbeslutninger. (7 min) Veilederens hovedtemaer (15 min) Fordelingseffekter -hensyn (10 min) Tilbakemeldinger og spørsmål fra salen. (20 min) Totalt 60 min. |

1. Veilederens målgruppe og formål Primært: De som utfører økonomiske evalueringer. Sekundært: De som skal anvende økonomiske evalueringer. Formål: Bidra til et bedre beslutningsgrunnlag. ”Riktigere” prioriteringer og ressursbruk. |

2. Verdigrunnlaget for prioriteringer (1) Noen sentrale dokumenter: Lønning 1 utvalget. (NOU 1987:23), Lønning 2 utvalget. (NOU 1997:18), Kostnadsberegningsutvalget (NOU 1997:27) St.meld nr. 26 (1999-2000) Om verdier for den norske helsetjenesten, Innst.nr 172. 2000-2001, Innst. O. nr. 52 (1999-2000) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om apotek, Strømutvalget (NOU 1997:6), Grundutvalget (NOU 1997:7), Ot.prp. nr. 29 (1998-1999) Om lov om apotek, Ot. prp. nr. 63 (2002-2003) Om lov om endringer i pasientrettighetsloven m.m., Nasjonal Helseplan 2007-2010 (St.prp. nr 1 2006-2007 for HOD) ….. | 4

2. Verdigrunnlaget for prioriteringer (2) De sentrale kriteriene som fremheves er alvorlighetsgrad, nytte og kostnad(seffektivitet). Elementer av det sentrale verdigrunnlaget for prioriteringer ser ut til å være felles både for førsteordensbeslutninger, andreordensbeslutninger og for ulike tiltak (forebygging, screening og behandling). Hvordan verdigrunnlaget implementeres vil påvirke hvordan vi prioriterer. |

3. Førsteordensbeslutning (1) |

3. Førsteordensbeslutning (2) |

3. Andreordensbeslutning (1) |

3. Andre-ordensbeslutning: Et eksempel basert på Helsedirektoratets prioriterings-veileder |

3. Konsistens mellom første- og andreordensbeslutninge 3. Konsistens mellom første- og andreordensbeslutninge Både i prioriteringer og verdigrunnlag |

4. Veilederens hovedpunkter Samfunnsperspektivet, produktivitetstap og kostnadsberegning Analysemetoder Generiske instrumenter for måling av helserelatert livskvalitet Økonomisk verdsetting og terskelverdier Usikkerhet Diskontering Konsistens med andre veiledere |

Kostnader ved skattefinansiering 4. Veilederens hovedpunkter - Samfunnsperspektivet, produksjonstap og kostnadsberegning Kostnader ved skattefinansiering Faren for dobbelttelling når man inkluderer produktivitetstap i analysen, ettersom QALY allerede fanger noe av dette. FINs veileder tar ikke med produksjonsbortfall i forbindelse med verdsetting av liv og helse, (Jfr. NOU 1997:7) Humankapitalmetoden og friksjonskostnadsmetoden | 12

4. Veilederens hovedpunkter - Analysemetoder CEA, CUA, CBA, CVA,… CEA – helseenhet: liv, leveår, etc. CUA – helseenhet: QALY CBA – helseenhet: liv, leveår, QALY, etc. + en økonomisk verdi for disse CVA – helseenhet: ”vektet QALY” Felles forståelse? Bare behov for CUA i helsesektoren? | 13

4. Veilederens hovedpunkter - Generiske instrumenter for måling av helserelatert livskvalitet EQ5D, 15D, …? Valg av generisk instrument kan påvirke utfallet av den økonomiske evalueringen. Svakhet ved generiske instrumenter: Lette til moderate helsetilstander vektet for høyt? 15D bedre enn EQ5D? Er ”mapping” (til 15D) en mulig løsning? Skal man anbefale flere instrumenter eller kun ett? Hvordan vil et eventuelt valg la seg gjennomføre i praksis? Er ”vektet-QALY”, (CVA) en løsning? | 14

4. Veilederens hovedpunkter - Økonomisk verdsetting og terskelverdier Trenger betalingsvillighet for en QALY å inkluderes i veilederen? Potensielt uheldige konsekvenser av å ha en slik verdi? Er QALY en for usikker størrelse til å gis en verdi? Er begrunnelsen for forslaget på kr. 500.000 for en vunnet QALY er for tynt/pragmatisk? Kan en enkelt verdi være i strid med verdigrunnlaget, dersom man tar for gitt at det er høyere betalingsvillighet for alvorlige tilstander? | 15

4. Veilederens hovedpunkter - Usikkerhet Probabilistisk sensitivitetsanalyse (PSA) er ønskelig for et best mulig beslutningsgrunnlag Vil et krav om PSA være problematisk? | 16

4. Veilederens hovedpunkter - Diskontering Diskontering av helseeffekter er knyttet til fordeling og verdispørsmål: Nåtid versus framtid. Hovedregel: Diskontere helsegevinster og kostnader med samme rate? Hva er alternativet? Krever en grundigere behandling for å anbefale noe annet… | 17

4. Veilederens hovedpunkter - Konsistens med andre veiledere FINs overordnede Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Sektorveiledere Konsistens? Kommunikasjon… Forskjeller! Metoder, sluttenheter, verdsetting, produksjonstap, fordelingseffekter, alvorlighetsgrad, etc. | 18

5. Fordeling Hva sorterer under fordeling? Alvorlighetsgrad? Sosiale ulikheter i helse? Informasjon om målgruppen og sykdommen? Årsakssammenhenger? Konsekvenser for andres helse? Hvordan håndtere fordeling i veilederen? En deskriptiv ”sjekkliste”? Vekting av helsetilstander? |

5. Fordeling og alvorlighetsgrad Sentrale spørsmål: Hvordan definere begrepet? Kriterier for alvorlighet… Hvordan måle? Mulig forslag: Alvorlighetsgrad = prognosetapet uten tiltak. Prognosetapet = tap i livskvalitet og levetid (QALY). Prognosetapet kan beskrives i form i en ”helseprofil”. | 20

5. Fordeling og alvorlighetsgrad QALY over normalt livsløp 1 Ved sykdom/skade. Prognose uten tiltak. Alvorlighetsgrad 50 år 80 år |

6. Spørsmål fra salen Spørsmål, kommentarer og tilbakemeldinger? |