Folk og språk i Europa, fra Finnmark i nord til Frankrike i sør Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo   Folk og språk i Europa, fra Finnmark i nord til Frankrike i sør og enda litt videre…

Naive spørsmål som ikke alltid har opplagte svar Bor det finner både i Finnmark og Finland, og er det russ i Russland? Bor det engler i England og frankere i Frankrike? Hvorfor er Tyskland oppkalt etter språket? Hvorfor heter det Hellas, men gresk, på norsk? Hvorfor heter det Norway/Norwegen, og hvor er/var ”Nordveien”?

Finn: et nøytralt exonym (= germansk folkenavn brukt om samene) som ble politisk ukorrekt først omtalt (som fenni) av Tacitus i Germania (98 f. Kr.) gno. finnar, skriðfinnar = same (jf. Snøfrid i Haralds saga) Bokmålsordboka: finn m1 (norr finnr, uvisst opph) mest dial: same fjellf- reindriftssame  finne m1 1 finskspråklig finlending 2 person fra Finland

same: et gammelt endonym (navn brukt av folkegruppa om seg sjøl) og i dag politisk korrekt exonym Norsk Ordbok 2014: same: frå sam sápmi, akk. og gen. sámi person som høyrer til eit folkeslag frå Nord-Skandinavia, Nord-Finland og Kolahalvøya finn sa di allti før, og de (er) dæ som vi nu kalla same (Hål­øygm 1962,76) Annet politisk ukorrekt exonym: lapp (jf. Norsk Ordbok 2014) eldre nemning for same; ordtak når lappen kasta kofta då kunne alt skje (Leirfjord) Bokmålsordboka: lapp m1 (norr fl lappir, uvisst opph) eldre betegnelse for same

terminologisk forvirring både på germansk og finsk-ugrisk: germansk: finn(e) finsk-ugrisk: sapmi (samisk) / suomi (finsk) etymologiske spekulasjoner finn(e) kan høre sammen med verbet finne sapmi/suomi sannsynligvis lånt fra baltisk(!) og beslekta med russisk zemlja = land(!)

det gammelnorske ordet for finne, var sannsynligvis kven: Norsk Ordbok 2014: kven el. kvæn: 1. om norr. tilh, person frå vestfinsk folkegruppe som dreiv med fangst og handel, serl i Norrbotten (S.NS 115) 2. (etterkomar etter) finsk innflyttar i Nord-Noreg på 1700- og 1800-talet både sjøsamane og kvenene bur fast (Sig.­Esk.­Geo 107) i norr. og (gammeleng.): Kvænir (Cwenas), jf. også Kvænland kanskje lå Kvænland innerst i Bottenvika (?)

Russland og England med nordiske forbindelser Danelagen/Danelaw Roden, Roslagen finsk: Ruotsi

Emonds/Faarlund-teorien om opphavet til moderne engelsk a. ME (= Middle English) developed from OE (= Old English) (the commonly accepted view). OE underwent many grammatical changes, incorporated much Norse vocabulary, and became ME.  b. ME developed from Norse (= norrønt, gammeldansk) (this essay’s view). Norse underwent essentially no grammatical changes, incorporated somewhat more OE vocabulary, and became ME. Joseph Emonds og Jan Terje Faarlund (2012): English as North Germanic: Modern English is Modern Norse

Men hvor kom så gammelengelsk (Old English / Anglo-Saxon) fra? Den angelsaksiske invasjonen av Storbritannia begynte først på 400-tallet (romerne trakk seg ut i 410) Her er folkegrupper (latinske navneformer) med geografisk plassering i Europa på 400-tallet:

Det ”opprinnelige” England – Angeln!

Men så var det frankerne... Omkring Kristi fødsel: Sentral- og Vest-Europa uten frankere!

Men så kommer de for fullt: Frankerne dukker først opp i romerske kilder på 200-tallet Store norske leksikon: Frankere, europeisk folk i tidlig middelalder, fra 250-tallet fellesbetegnelse for de germanske stammer som bodde utenfor Romerrikets grenser i det nordvestlige Germania. Seinere oppstår det mektige Frankerriket, med sitt høydepunkt under Karl den store (747-814) de vestlige frankerne ble da ”romanisert” (som seinere de skandinaviske normannerne i Normandie), mens østfrankerne fortsatte å snakke frankisk, dvs. germansk = gammeltysk

FRANKERE

Etter delinga i Verdun ble det slik

Tyskland heter så mangt Deutschland osv.: endonymet; brukt i tilpassa form i alle andre germanske språk unntatt engelsk (+ noen østasiatiske (kinesisk: Déyìzhì, japansk: Doitsu) Al(l)emania osv. : av alemanni, sørtysk (germansk) stammeforbund; enten = ”alle menn”, altså et endonym, eller av lat. alius = annen, og i så fall et exonym (”de andre”) Germania osv.: latin (av ukjent opphav (stamme i Gallia?); brukt i tilpassa form over store deler av verden) Saksamaa (estisk (= finsk Saksa) og andre østersjøfinske språk); av stammenavnet sakser (saks = sverd) Nemcy (polsk; lignende former i andre slaviske språk; av slavisk nemets = ”stum”, dvs. en som snakkar ubegripelig (jf. gresk barbaros) Vokietija (litauisk og andre baltiske språk): ukjent opphav

Hvorfor heter det Tyskland, men ikke Engelskland? fordi Tyskland oppstod først i 1871! adjektivet tysk er derimot belagt skriftlig (i den latinske forma theodisce) alt i 786! ordet for språket tysk er altså over tusen år eldre enn navnet på landet urgerm. *þiudiskaz > ght. diutisc, gno. þýzkr adjektivet er avleda av subst. ght. diot, gno. þjóð; jf. navn som Dietrich/Diderik (= folkets hersker) for å forstå hvorfor språket tysk kalles ”folkelig”, må vi tilbake til det karolingiske riket, det gamle Frankerriket

her igjen: Europa etter 843 français deutsch / duits(ch) – Dutch… her igjen: Europa etter 843

en norsk spesialitet: Hellas (men gresk!) det latinske exonymet Graecia (som også har vært gresk endonym for et bestemt område, jf. Alemania og Saksamaa for deler av Tyskland/tyskspråklige områder) er vanlig i Europa Hellas er gammelgresk endonym, nygresk Ellada Forma Hellas på nygresk kan språkpolitisk minne om Noreg (eller kanskje Noregr!) for Norge tidligere var navnet Grekenland vanlig også i Norge, men i 1932 ble Hellas innført offisielt ingen andre land i verden bruker Hellas som normalform av dette landsnavnet HVORFOR ER VI ANNERLEDESLAND HER (OGSÅ)?

Svaret er sjølsagt den norske språksituasjonen Offisiell navnekomite 1932 (Arstal-komiteen): Hellas (hell’as). Ikke: Grekenland, som har vært den hittil mest brukte form, men som er en mindre heldig overføring av tysk Griechenland (Grekerland). Det var først og fremst målfolket som mislikte forma Grekenland, og Grekarland var også ei ukjent form det samnorske kompromisset ble altså Hellas, mens adjektivet gresk er OK! Dermed ble det omtrent som engelsk Holland /The Netherlands : Dutch, eller russisk Germanija : nemetskij (= Tyskland : tysk) et framstøt fra Utenriksdepartementet i 1977 for å få Grekenland gjeninnført, lyktes ikke Dermed står kompromisset Hellas som det mest vellykka samnorskvedtaket noen norsk komite har gjort!

Norge = Nordvegen – men hvorfor veg, og ikke land eller rike? Navna på de skandinaviske kongerikene i vikingtida var Danmark, Svéþiuð (= ”Sveafolket”) > Svearíki = Sverige) og Noregr > Norríki (?) = Norge) i gammelnorsk var ordformene Suðrvegr, Vestrvegr og Austrvegr godt belagt om steder utenfor Skandinavia Noregr ”burde” tilsvarende ha hett *Norðrvegr, men ei slik form er ikke overlevert (bare i latinisert form Norvegia) dette betyr at navnet Noregr var blitt ”ugjennomsiktig” alt i gammelnorsk grunnen til dette var sannsynligvis sterk ”slitasje” pga. stor frekvens (jf. engelsk og tysk Norway / Norwegen)

Men hva og hvor var ”Nordvegen”? først og fremst vestlandskysten Norsk ordbok 2014: nordan-fjells (nordanfor Dovrefjell) vestanfor fjellområda mellom Austlandet og Vestlandet (serleg nemningsbruk i Telemark, Hallingdal og Valdres) gno. Norðr-Agðir = Vest-Agder (!) Norsk Wikipedia: Nordmannsslepa er fellesnavn på de tre hovedferdselsveiene over Hardangervidda fra Østlandet til Hardangerdistriktet som er blitt brukt i uminnelige tider. Navnet kommer av at de på østsiden kalte hardingene for nord-menn, dvs. menn nordfra. Konklusjon: en østlending er altså ingen skikkelig ”gammel” nordmann! Nordvegen går vel fra Lindesnes og til Trøndelag og kanskje videre til…? men når Nordvegen tar slutt, er vi tilbake i Finnmark!