Feltundersøkelse av bryggerhuset på Smertu, gnr/bnr 90/1, Hobøl BYGNINGSHISTORIE På Smertu gård, gnr/bnr 90/1, ikke langt i fra omtalte vestre Bråthe bygdetun finnes en stue som siden 1700 har fungert som bryggerhus. Fylkesantikvaren har i sin registrering av gården i 1988 anført bygningen som oppført rundt 1647. Konstruksjonmessig fremstår bygningen ulikt sammensatt, men dette henger sammen med at bygningen er tilpasset bruken. I gavlveggen i retning nord-vest er det pga råte i kledningen synlig rundtømmer uten spor fra meddrag. Det er ikke foretatt dendrokronologi, treringdatering eller årringdatering av bygningen, og det er mulig at bygningen er oppført før 1600, til tross for at spor i tømmeret kan tyde på at den er oppført i 1647. Planløsningen til denne stua er lik beskrivelsen av toroms-stuene, som består av to laftede rom; selve stua / allrommet og forstua. Inngangsdøra ble vanligvis plassert på den ene langveggen. Det finnes ingen bevarte toromsstuer fra middelalderen i Norge, men denne bygningstypen er likevel godt kjent gjennom arkeologiske utgravninger, og til tross for at denne stua er gammel så er vel sannsynligheten liten for at dette er den første registrerte.? Rundstokk i den eldste delen av stua, og bildet er tatt av gavl. Rundstokken er komnov laftet. Detalj av gråsteinsmur murt i leire. Detalj av hjørnebord og stående tømmermannspanel i 1 1/2 ” tykkelse, og overligger har en lett avrundet kant. Detalj av hjørne og meddrag i bakerrom/kjøkkenrom Detalj av verktøyspor. Fin og glatt overflate. . Empire vindu fra rundt 1830-50. Dette vinduet har jeg laget en kopi av, iforb med bygningsvernstudiet

Feltundersøkelse av bryggerhuset på Smertu, gnr/bnr 90/1 BYGNINGSHISTORIE Detalj av bakerovnen murt i tegl og kalkpusset. Ovnen trenger oppussing, men virker intakt. Detalj av bakerovn sett fra siden. Pipeløp for stor støpjernsgryte. Detalj av ovnsluke og dette er Ulefos værk n:1. Detalj av hjørne og meddrag i bakerrom/kjøkkenrom Detalj av verktøyspor i bakerrom/kjøkkenrom. Her kan en gjøre videre undersøkelser om hvilke redskap som er brukt. Detalj av årstall skurd i veggen. 1647 kan jeg tyde, og mest sannsynlig er det dett som er brukt som datering av fylkesantikvaren i 1988!

BYGNINGSHISTORIE Feltundersøkelse av bryggerhuset på Smertu, gnr/bnr 90/1 Detalj av vindu (v3) som er en 1980 talls middelmådig kopi. Beitski er også skiftet ved innsetting av dette vinduet. Detalj av innerdør med 3 speil fra midten av 1800 tallet. Gulvbord i 1”x4” med not og fjær og 1”x5”perlestaff i himling. Detalj av hjørneskap og kledning vegg i 4” perlestaff. Detalj av brannmur i tegl, pusset med kalk. Røykutløp for ovn i stue/soverom. Detalj av gerikter, i empire utførelse. Dette er det eneste vinduet med de originale geriktene.

BYGNINGSHISTORIE Feltundersøkelse av bryggerhuset på Smertu, gnr/bnr 90/1 Mer detaljert kamnov. Detalj delevegg fra tilbygg anno 1830-50. Brukes i dag som vedskjul. Detalj av verktøyspor fra tilbygget. Her har man ikke vært like nøye med tilhoggingen. Detalj av kamnov fra tilbygget. Samme utførelse av taket er gjort i tilbygget. Detalj av langvegg til tilbygget som er utført som fotingsrøst. Detalj av sperretak med små åser. Detalj av gavl.

BYGNINGSHISTORIE Feltundersøkelse av bryggerhuset på Smertu, gnr/bnr 90/1 Feltskisse fra registreringsarbeidet av bryggerhuset på Smertu gård, som suppleres med foto.

BYGNINGSHISTORIE Feltundersøkelse av bryggerhuset på Smertu, gnr/bnr 90/1 Feltskisse fra registreringsarbeidet av bryggerhuset på Smertu gård, som suppleres med foto.

bygningshistorie Feltundersøkelse av bryggerhuset på Smertu, gnr/bnr 90/1

bygningshistorie Feltundersøkelse av bryggerhuset på Smertu, gnr/bnr 90/1

Feltundersøkelse av bryggerhuset på Smertu, gnr/bnr 90/1 og vurdering av hovedbygg. BYGNINGSHISTORIE Smertu gård gnr/bnr 90/1, Hobøl: våningshuset på Smertu er oppført i år 1700. 1 ½ etasjes stuehus med opprinnelig 2 piper, og dette er i barokkperioden. Tilbygg er utført i 1970 og er i dårlig tilstad enn resten av det 311 år gamle stua. Foto er tatt i 2011 Det er brukt gran og furu om en annen i laftet og teknikken som må være brukt på novhogget har gitt et stutt laftehode, noe vi kan se av spesielt enkle hjørnekasser og ingen kasser på skjøt i yttervegg. Restaureringen påbegynte i 2005 og er fortsatt under arbeid, og tiltakshaver registrerte noe råte i stokkene i røstet på sørveggen. I flere av stokkene som ble tatt ut fant en stykker fra en smidd ljå som var satt inn i nakken og medfar på stokken. Bygningen fikk nye maskinlagde vinduer i 1917, som må ha erstattet rokkoko vinduet. Vinduene fra 1917 er byttet ut med en tilnærmet kopi, men langt i fra originalen, og dette ble gjort i 2008. De eldste vinduene fra før 1917 er ikke å oppdrive. Her er våningshuset registrert av fylkesantikvaren. Foto er tatt i 1988

Jeg har ikke foto av novhogga, og eieren har ikke tatt bilder underveis i arbeidet. Oppstart var i 2005 og pågår fortsatt i 2011. Foto av rehabiliteringen fra 2008. Eieren valgte å legge gips som vindtetting. Store deler av arbeidet som er utført er reversibelt i en eller annen form. Tverrvegg Vindu til stueloft er skiftet ut og erstattet med nye empirekopier. Alle vinduene fra 1916 er skiftet ut. Se forrige side der fremkommer de ”opprinnelige” vinduene, skjønt de første vinduene, mest sannsynlig i byglass? Kan ikke oppdrives. Forsøk på empirekopi anno 2008. Detalj av innfesting for tverrvegg.