Rett på sak

Mål for økta: Vite hvordan du kan bygge opp en nyhetsartikkel. Ha kjennskap til fem-avsnittsmetoden.

Nyhetsartikkel

Hva inneholder en nyhetsartikkel? Overskrift Ingress Signatur/byline Innledning Brødtekst Mellomoverskrifter Bilde Bildetekst Opphavsretten til bildet Avslutning Kilder

Hva vil du oppnå med saken din? Det bør du vite før du skriver. Still deg selv spørsmålene: Hva er det jeg vil fortelle? Hvorfor vil jeg fortelle det? Hva skal leseren min ha lært og følt etter å ha lest artikkelen min? Hvem er det jeg skriver til? Hvem er målgruppen?

Skriveprosessen Den journalistiske skriveprosessen kan deles inn i ulike faser: Idéfase. Gode journalister jobber mer eller mindre bevisst med skriveideer hele tiden. Innsamlingsfase. Innsamling av fakta fra ulike kilder som venner og familie, oppslagsverk, internett, offentlige etater og registre, tidsskrifter og andre medier. Struktureringsfase. Stoffet struktureres, vinkles og fokuseres slik at du får fram det du ønsker å si. Skrivefase. Kutt ut alt som ikke direkte berører saken og som kan være av liten interesse for leseren.

Fem-avsnittsmetoden En metode som du kan bruke i alle fag Både muntlige og skriftlige innleveringer Gir en bedre struktur på oppgaven, fordi man skriver om en ting i hvert avsnitt

Teksten du skriver om har fem avsnitt Overskrift Ingress – kort sammendrag. Ingressen skal vekke leserens nysgjerrighet. Maks tre setninger. Avsnitt – innledning – her presenterer du det nyhetsartikkelen din skal handle om Avsnitt – Avsnitt – Avslutning der du oppsummerer hovedpoengene fra nyhetsartikkelen Til slutt – Husk å oppgi kilder Husk på å ha med bilder som passer godt til teksten din, og bildetekst Husk mellomoverskrifter for å få en ryddig nyhetsartikkel

Et eksempel på en disposisjon/plan - luftforurensning Overskrift Ingress – kort sammendrag. Ingressen skal vekke leserens nysgjerrighet. Maks tre setninger. Avsnitt – innledning – her presenterer du det nyhetsartikkelen din skal handle om Avsnitt – Hva er luftforurensning Avsnitt – Hva er konsekvensene av luftforurensing Avsnitt – Hva kan vi gjøre for å redusere luftforurensning/tiltak Avsnitt – Avslutning der du oppsummerer hovedpoengene fra nyhetsartikkelen Til slutt – Husk å oppgi kilder Husk på å ha med bilder som passer godt til teksten din, og bildetekst Husk mellomoverskrifter for å få en ryddig nyhetsartikkel

Ett eksempel til: 1. Avsnitt - Her presenterer dere menneskerettighetsforkjemperen/organisasjonen dere skal skrive om, og skriver hva oppgaven deres kommer til å inneholde 2. Avsnitt – Her får dere fram bakgrunnen for hvorfor han/hun kjemper/har kjempet for menneskerettighetene og hvilke rettigheter han/hun/de kjemper/har kjempet for   3. Avsnitt - Hvilke midler har han/hun tatt i bruk for å oppnå det de ønsker og hva har de oppnådd?

Fortsettelse: 4. Har hun/han fått Nobels fredspris? Hvorfor? Hvorfor ikke? 5. Avslutning – her oppsummerer dere det viktigste fra teksten deres Husk kilder til slutt (husk å bruke oppskriften), og å forklare noen av de viktigste begrepene underveis.

KILDEHENVISNING Hvordan lage en kildehenvisning (følg oppskriften) Hvordan sitere en bok: Høst, T. (2005). Ledelse i helse- og sosialsektoren. Oslo: Universitetsforlaget (etternavn, fornavn, utgivelsesår, tittel, utgivelsessted, forlag)

Hvordan sitere en nettside: Holmøy, K.R (14.11.2008). Ikke bare et kvinneproblem. Hentet fra: http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=55483 (etternavn, fornavn, publiseringsdato, navn på artikkelen, URL-adressen)

Kildehenvisninger ved personlig kommunikasjon Henvisninger til muntlige kilder; brev, e-post, notater fra forelesere osv. kan brukes, men oppgis da kun som referanse i teksten og føres ikke opp i kildehenvisningen. Dette fordi det her er snakk om materiale som ikke er blitt publisert og som derfor vil være utilgjengelig for andre. Men siden en bruker materiale fra andre skal det oppgis hvor det kommer fra. Henvisninger til denne typen kilder gjøres på følgende måte: ...og slik har det fungert i kommunen de siste 5 årene ifølge B. Sivertsen (e-post, 20. januar 2004). Fotnoter kan brukes til å gi mer utfyllende opplysninger. Husk å spørre avsender om lov til å gjengi innholdet fra brev/e-post.

Vær Varsom-plakaten Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner) Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

Objektiv Objektivitet (som også kan inngå i begrepene saklig og upartisk) er et mål for en journalists arbeid i ulike sammenhenger. Formålet er å kunne framstå nøytral og upartisk i sin yrkesutøvelse, og derigjennom kunne oppnå troverdighet overfor lesere og aktører I Norge ligger de presseetiske normene slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten til grunn for arbeidet med å kunne oppnå objektivitet i yrkesutøvelsen.

Subjektiv Subjektivitet viser til en persons perspektiv eller mening, spesielt følelser, tro og ønsker Subjektive/personlige meninger står i motsetning til kunnskap og viten basert på fakta