Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barentssekretariatet Næringsstrategisk plattform i nord Regjeringen har i sin nordområdesatsing (NTP kap. 8.4) uttalt: I et arbeid for å utvikle.
Advertisements

FISK OG SEISMIKK 2012 Fiskerinæringens bidrag til bedre samordning
Søppel skaper trøbbel for havet
Forside.
Steinar Våge Styreleder, OLF Adm. dir. ConocoPhillips Stokmarknes
Å være eller å drite i været
”LNG som alternativ til bunkersolje” Thomas Øien, Prosjektleder
Miljø og virkning Aksjon med miljø i fokus Viktig informasjon
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Naturvernskolen: Tema på foredrag: Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Tid: 30 min For mer info om foredraget kontakt: Jorun Vallestad,
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Steinar Nesse, DNV Consulting (Fagrådgiver til OED)
Barna er de største taperne ……
Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Konsekvenser av klimaendring
Arealavgift AqKva 2008 Havbrukskonferansen Geir Magne Knutsen.
Maren Esmark 25.April 2008 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern.
Kystverket.
Kortversjonen av foredraget Borger HMS-standarden i petroleumsvirksomheten for en bærekraftig utvikling? Nei, men den hjelper.
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
HMS - Helse, Miljø og Sikkerhet
Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene
VELG RIKTIG - MILJØ ER VIKTIG! 8. november 2012 Egil Dragsund Fagsjef miljø, Norsk olje og gass.
ISPS sikring og Beredskap
Forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Miljøprosjektet Ren Drammensfjord
Fiskeripolitikk i bevegelse Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt.
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Olje- og gassindustriens ambisjoner: En trussel mot fiskerinæringen? Oslo, 4. februar 2009 Lars Arne Ryssdal Direktør næring og miljø Oljeindustriens Landsforening.
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Berge Tokyo built TDW This will bee a factor we have to take in consideration, whether we like it or not. But, be honest, as a seaman !
Sjøsikkerhet og oljevernberedskap i Nord-Norge Norwegian Ministry of Fisheries ”Norsk – Russisk samarbeid innen sjøsikkerhet og oljevern” Ekspedisjonssjef.
Effekter av olje Anne Christine Meaas Conservation Department, WWF
Miljøeffekter av torskeoppdrett
Behandling av oljeskadd sjøfugl Nina Jensen
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge og Svalbard.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter.
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Bærekraftig utvikling - miljø
Strategiplaner og temakart Faglig forum 3. september 2013
Geografiprosjekt Våren 2009
V/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring.
Braut produkter.
Utfordringer med åpne merder
Sjøsikkerhet ”Sjøsikkerhet og effektiv samferdsel” Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Årsmøte i Norsk Losforbund Halden 2. september 2005.
Norwegian Ministry of Fisheries Statsbudsjettet 2004 Presentasjon av Fiskeridepartementets budsjett.
Norwegian Ministry of Fisheries Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, Fiskeriminister.
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
”Utfordringer i forebyggende sjøsikkerhetsarbeid og oljevernberedskap” Haugesundkonferansen 8. og 9. februar 2005 ved fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Norsk oljeindustri ¼ av norske utslipp 1,5 prosent av verdens utslipp 75 % av all oppdaget petroleum må bli liggende Noen må sette ned foten.
Norwegian Ministry of Fisheries Sikkerhet og beredskap på norskekysten – rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær.
Sjøsikkerhet og oljevernberedskap – samarbeid om felles utfordringer Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen København, 15.mars 2005.
Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?
Tar ansvar for sjøveien. Kystverket Trygger sjøveien og bidrar til god fremkommelighet og effektiv trafikkavvikling. Jobber kontinuerlig for at sjøveien.
WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!
Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim,
Hvem er vi Stiftet 1987 som ”Kystfiskernes Forening” Et ønske om en sterke kyststemme i datidens eneste faglag ”Norges Fiskarlag” Brøt med Fiskarlaget.
Norden som foregangsregion
Petroleumstilsynet og det ytre miljøet
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
”Norsk – Russisk samarbeid innen sjøsikkerhet og oljevern”
Kan oppdrettsnæringa bli en framtidsnæring?
Utskrift av presentasjonen:

Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge Nina Jensen Honningsvåg 13-15. juni 2008 njensen@wwf.no

Kilder til akutt forurensning Oljetankere Skipsfart (gods og passasjerer) Olje- og gassvirksomhet Raffinerier og terminaler Tankanlegg Fiskebåter Ulovlig utslipp/dumping Kystverket gjennomfører ca. 1100 oljevernaksjoner i året (mest på land) Nesten ulykker skjer hver eneste dag!

…risikoen øker Oljetransporten fra Russland langs Norskekysten øker Oljeboring i sårbare områder Oljeboring svært nær kysten Trafikk mellom kysten og oljeinstallasjoner Skip-til-skip omlasting av olje og kondensat i norske fjorder

Trusselen 2004: 15 millioner tonn olje 2015:100 millioner tonn! Rocknes: 400 tonn olje, 134 millioner kroner Prestige: 70 000 tonn olje, 40 milliarder kroner. Exxon: 37 000 tonn olje. 120 milliarder kroner. 2004: 15 millioner tonn olje 2015: 80 millioner tonn! Oljedriftsberegninger fra Barentshavet viser at over 1000 km strandlinje kan bli rammet av ett enkelt utslipp. Et enkelt oljeflak kan drive inntil 30 km per døgn.

Oljetransport fra Nordvest-Russland 2002-2015 I 2004 ble det transportert nær 12 millioner tonn olje med skip langs kysten av Nord-Norge. I 2015 forventes dette å øke til mellom 100 og 200 millioner tonn. I følge Stortingsmelding 14(2004-05) vil økt transport medføre betydelig større miljørisiko i årene som kommer, ikke bare i Nord Norge, men også på Vestlandet og i Skagerrak. I tillegg kommer faren for oljesøl fra offshore virksomheten. Med dette bildet må vi være forberedt på at store oljeutslipp også kan forekomme i norske farvann.

Risiko for oljeutslipp fra skipsfarten Kartskissen viser relativ miljørisiko i 2003 med den beredskap som var på plass da i forhold til en resultatene av en analyse fra DNV som viser relativ miljørisiko i 2015 dersom det ikke iverksettes nye forebyggende tiltak. (kilde rapport nasjonal slepeberedskap – Kystverket 2006) De røde områdene de områdene med høyest relativ miljørisiko. Dersom det ikke gjennomføres tiltak i disse områdene vil miljørisikoen være uakseptable. Dette bildet er benyttet som illuastrasjon for å anbefale bl.a. økt slepeberedskap utenfor Finnmark (3 fartøyer hele året), sørlandskysten, utenfor Rogaland og Stad.

Kilder til utslipp fra skipsfarten Havari og kollisjon Driftsutslipp Rensing av tankene Ulovlig dumping (dreper titusener sjøfugl hvert eneste år) Sjøtransport er i utgangspunktet en sikker og miljøvennlig transportmåte. Har stor betydning for næringsliv og bosetting langs hele kysten. Skipstrafikk er imidlertid en potensiell kilde til akutte oljeutslipp. Det er derfor viktig å sikre miljøet samtidig som det legges til rette for bruk av sjøtransporten. Utslipp som følge av skipsulykker skjer ofte nær land. Norge har hittil unngått de store forurensningskatastrofene, men andre steder i verden har det skjedd ulykker med svært store miljøkonsekvenser. Den siste store ulykken var ulykken med tankskipet «Erika» utenfor Bretagne i Frankrike i desember 1999. Denne ulykken førte til utslipp av over 20 000 tonn tungolje, og opprenskingskostnadene beløp seg til nærmere 2 milliarder kroner. Havariene av «Green Ålesund» ved Haugesund og «John R» nord for Tromsø i fjor vinter viste at risikoen for skipsulykker er stor også langs norskekysten, og det er forhold ved utviklingen innen skipstrafikken som kan føre til en økt risiko for skipsulykker. Når det gjelder petroleumstransport, må man regne med at denne trafikken vil øke i de nordlige områdene som følge av planer om økt petroleumsaktivitet i Barentshavet og Nordvest-Russland. I en rapport utarbeidet av Statens forurensningstilsyn (SFT) og et russisk forskningsinstitutt fremgår det at det er planer om en ukentlig råoljetransport med skip fra og med 2005. Aktiviteten forventes å øke gradvis i årene fremover, og det er anslått at det i 2010 vil befinne seg 2–3 store tankskip langs kysten vår hver dag. Det er rimelig å anta at den økte petroleumsaktiviteten også vil føre til en betydelig sjøtransport av lete- og produksjonsutstyr nordover. Norske forsyningsbaser og havner langs kysten vår kan få en rolle i denne transporten. Det er også tatt initiativ til å utvikle sjøtransporten som en attraktiv transportform til og fra Nordvest-Russland på mer generell basis, den såkalte «Nordlige Maritime Korridor» (NMK). Samlet sett vil dette kunne føre til økt transport – ikke bare langs kysten, men også til og fra havnene i Nord-Norge. Det er i tillegg en mulighet for at det vil bli startet import av brukt atombrensel fra land i Vest-Europa til behandlingsanlegg i Russland, og hvor sjøtransport langs kysten av Norge er en mulig transportrute. Den økte risikoen må møtes både gjennom forebyggende tiltak og gjennom en beredskap som kan begrense miljøskadene dersom en ulykke likevel inntreffer.

Seilingsledene er flyttet flere nautiske mil ut fra kysten Skipsfart står for den største trusselen mot havmiljøet og strandsonen Overvåkede seilingsleder langt fra kysten Med WWFs hjelp er seilingsledene plassert i akseptabel avstand fra kysten WWF ønsker: tilsvarende seilingsleder fra Lofoten og sørover ledene enda lenger ut utenfor Øst-Finnmark PSSA – Tryggere skipsfart gjennom FN-status som sårbart havområde 8

Offshore petroleum, påvirkning på økosystemer Fysiske inngrep Arealkonflikter Forstyrrelse fra seismikk Forurensning til luft og vann fra utbygging og drift Risiko for uhellsutslipp av olje og kjemikalier Økt skipstrafikk Klimaendringer Possible interactions with the marine environment from a offshore installation. (Norwegian Petroleum Directorate 2003)

Seismikk Skremmeeffekter på voksen fisk er godt kjent Dødelighet på yngel /egg kjent fra småskalaforsøk Konsekvenser for vandringsmønster lite kjent Effekter på hørsel til marine organismer lite kjent Mange organismer (f. eks. torsk) vil ikke ha flukt som naturlig reaksjonsmønster og kan derfor bli påført stor skade (NNV rapport 2007)

Uhellsutslipp av olje Null-utslipp er umulig! Uhell kan skje fra plattformer, undervannsinstallasjoner, rørledninger, fra land eller fra tankfartøy. Norgeshistoriens nest største utslipp (4000 tonn råolje) fra Statfjord A i desember 2007 – under rutineoperasjon på et gammelt og veldrevet felt. Ove Tokstad, Vestfinnmark politidistrikt, med død havørn etter oljesøl utenfor Sørøya påsken 1999 Rundt 1100 uhellsutslipp på norsk sokkel

Miljøbomber langs kysten Stor risiko for oljelekkasje fra 30 skips-vrak som ligger langs norskekysten Strakstiltak mot oljelekkasjen fra vraket "Nordvard” i Mossesundet. Kun et midlertidig tiltak for å stoppe de akutte oljelekkasjene nå. Vraket må helt klart tømmes for å eliminere forurensningsfaren

Og husk den største risikofaktoren! Mennesket! 90% av alle utslipp skyldes menneskelig svikt.

Finnmark - høyrisiko Kraftig økning i oljetransporten og kystnær oljeboring Et oljeutslipp fra kystnær oljeboring i Finnmark vil kunne nå land på under to døgn - umulig å forhindre at oljen når viktige fuglefjell og gyteområder En borerigg innen synsvidde til Gjesværstappan uten tilstrekkelig lokal kystnær beredskap grenser til miljøkriminalitet 14

Oljeforurensning har store konsekvenser Sjøfugl Sjøpattedyr Plante- og dyreorganismer i strandsonen Fiskeegg og larver Frilufts- og rekreasjonsområder Næringsvirksomhet (havbruk, turisme)

Hvordan dimensjonere oljevernberedskap ? Du vet ikke hvor ulykken skjer Du vet ikke hva slags ulykke skjer Varierende oljetyper Varierende mengder Store variasjoner i ytre forhold som lys- og værforhold Manglende kunnskapsgrunnlag om skipstrafikken og skipstyper