Kystverket.

Presentasjon om: "Kystverket."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kystverket

2 Maritime tjenester Trafikkledelse Diff. GPS AIS
Los Trafikkledelse Diff. GPS AIS Meldinger og informasjon m.m.

3 24 timer i døgnet år ut, år inn!
Normal døgnkontinuerlig tilstedeværelse: 85 av 250 statsloser 35 av 120 losbåtførere 8 av 42 trafikkledere 5 losformidlere Vaktlag, 4 personer mot akutt forurensing På vakt, og med dekning fra Grense-Jakobselv til Iddefjorden Dessuten fortsatt bemanning på ca 15 fyr

4 Plan og analyse Nasjonal Transportplan Konsekvensanalyser Utredninger
Rådgivning Kystverkets informasjonssystem

5 Forvaltning Kystdirektoratet - 2. linje og overordnet regelverksarbeid
Havne og farvannsloven Losloven Deler av plan og bygningsloven Deler av forurensingsloven Kystdirektoratet - 2. linje og overordnet regelverksarbeid Distriktskontorene 1. linjes saksbehandling Kystdiretoratet er betydelig styrket, distriktene bygger seg også opp.

6 Statens beredskap mot akutt forurensing
Svalbard Kystverkets depot Horten Kristiansand Stavanger Bergen Solund Fedje -> Florø Ålesund Ørland Sandnessjøen Bodø Lødingen Tromsø Hammerfest Vadsø Svalbard Tromsø Etablerte mellomdepot: Båtsfjord Honningsvåg Skjervøy Sortland Etablerte nødlossedepot: Stavanger Ålesund Bodø Trondheim At present the Norwegian governmental oil spill preparedness consists of the following resources: SFTs Department for Control and Emergency Response in Horten with stations in Tromsoe and Bergen. 15 contingency depots with oil spill control equipment, trained personnel and small boats 4 governmental oil pollution control vessels. 7 Coast Guard vessels permanently equipped with oil recovery equipment One specially equipped surveillance aircraft combined with satellite surveillance Agreements with other governmental authorities and private industry regarding assistance with personnel and resources International agreements regarding assistance in the event of oil spills. The total equipment stockpile in SFT's depots is some metres of boom and 120 skimmers in addition to pumps, beach cleaning equipment etc. The total re-acquisition cost is approx. 300 million NOK. In addition the Norwegian Clean Seas Association for Operating Companies (NOFO) has 5 oil pollution contingency depots with 14 offshore recovery systems and response personnel at its disposal. Other main equipment stockpiles in Norway are the oil refineries and oil-loading terminal. Mellomdepot under anskaffelse/ planlagte: Rørvik/ Vikna Kristiansund Haugesund/ Bømlo Egersund/ Flekkefjor Arendal/ Kragerø Foreslåtte nødlossedepot: Hammerfest Bergen Oslo Foreslåtte bunkerslossepakker: Horten, Stavanger, Ålesund, Sandnessjøen, Bodø, Tromsø, Vadsø, Longyearbyen Stavanger

7 ”Rent og rikt hav” Regjeringen vil videre: Vurdere hvordan slepebåtkapasiteten i Nord-Norge kan styrkes Styrke oljevernberedskapen langs kysten ved bedre utnyttelse av private og statlige ressurser Overføre SFT’s ansvar for statlig beredskap mot akutt forurensing til Kystverket 3.3.2 Tiltak for å øke sikkerheten og beredskapen langs kysten Regjeringen vil: utrede konsekvensene av en utvidelse av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil med sikte på å fremme lovproposisjon til Stortinget snarest mulig etablere påbudte seilingsleder for skipstrafikk som representerer en miljørisiko arbeide for at det etableres internasjonale regler om plikt til å forhåndsvarsle risikobetonte transporter. I påvente av internasjonale regler vil Regjeringen ta opp spørsmålet om varslingsavtale for slike transporter med Russland styrke den maritime trafikkontrollen og overvåkingen vurdere hvordan slepebåtkapasiteten i Nord-Norge kan styrke styrke oljevernberedskapen langs kysten ved å sørge for en bedre utnyttelse og samordning av private og statlige beredskapsressurser overfor større tilfeller av akutt forurensing legge til rette for en overføring av SFTs ansvar for statlig beredskap mot akutt forurensing til Kystverket. Regjeringen mener det er viktig å prioritere gjennomføring av forebyggende tiltak slik at man kan unngå at ulykker med store miljøkonsekvenser inntreffer. Særlig om slepebåtkapasitet i Nord-Norge Det er fra mange hold pekt på at slepebåtkapasiteten er et svakt punkt ved beredskapen mot akutt forurensing i Nord-Norge. Det vil være en fordel å knytte en slepebåtkapasitet opp til Kystverkets trafikkontroll. Fra sommeren 2002 vil kystvaktskipet KV Svalbard settes i regulær tjeneste. Dette fartøyet vil særlig operere i de nordlige farvann, og kan slepe større fartøyer. Utvikling innen petroleumsvirksomheten i Barentshavet må forventes å føre til at det også stasjoneres forsyningsskip med slepekapasitet i landsdelen. Dette vil bidra til en bedring av beredskapen. Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av hvordan slepebåtberedskapen i Nord-Norge kan styrkes. Den statlige beredskapen mot akutt forurensing Det er viktig med en bedre organisering og samordning av arbeidet med sikkerhet og beredskap. Som et første skritt har Miljøverndepartementet samlet myndigheten og det statlige ansvaret for akutt beredskap etter forurensningsloven, som tidligere var delt mellom Sjøfartsdirektoratet og Statens forurensningstilsyn (SFT), og lagt dette til SFT. Sjøfartsdirektoratet inngår i SFTs aksjonsledelse som maritim rådgiver. Regjeringen mener det bør legges til rette for bedre koordinering av beredskapen mot akutt forurensing og Kystverkets forebyggende arbeid, hvor Kystverket har betydelige operative ressurser. Det er allerede i dag etablert en samarbeidsavtale mellom Kystverket og SFT. SFTs oljevernfartøyer opereres av Kystverket og benyttes til daglig i Kystverkets fyr- og merketjeneste. Ved statlige aksjoner mot akutt forurensing overtar SFT det operative ansvaret for fartøyene. Kystverket har imidlertid ansvar for en rekke forebyggende funksjoner, ved siden av de allerede nevnte trafikksentralene. Dette gjør at Regjeringen mener at det er naturlig å se det operative ansvaret ved SFTs beredskapsavdeling i en organisatorisk sammenheng med Kystverket, jf. beskrivelsen ovenfor av Kystverkets rolle i trafikkontroll- og informasjonssammenheng. Regjeringen mener derfor det vil være riktig å overføre SFTs ansvar for statlig beredskap mot akutt forurensing til Kystverket. SFTs beredskapsavdeling er i dag samlokalisert med Kystverket 1. distrikts sjøtrafikkavdeling for Oslofjorden i Horten. Den foreslåtte omorganiseringen vil derfor ikke medføre behov for en omlokalisering av SFTs beredskapsavdeling og kan gjennomføres uten tilføring av nye midler. SFT vil fortsatt ha myndigheten til å stille beredskapskrav overfor kommuner og privat virksomhet, herunder tilsynet med oppfølgingen av kravene. Regjeringen vil styrke og effektivisere den statlige oljevernberedskapen i årene fremover. SFT utreder hvordan en kan få en bedre utnyttelse og samordning av de private og de statlige beredskapsressursene overfor større tilfeller av akutt forurensning. SFT er også i ferd med å analysere beredskapsbehovet for den nordlige landsdelen i lys av det endrede risikobildet.

8 Hva krever forurensingsloven?
Forurenseren skal betale Forurenser, kommunen og staten har plikter SFT stiller beredskapskrav Kystverket samordner, kontrollerer, overvåker og er ansvarlig for statens beredskap mot akutt forurensning

9 Hva må forurenseren gjøre?
Aksjonere overfor egne utslipp Bistå kommunale og statlige aksjoner Ha beredskap overfor mulig egen akutt forurensning Offshore industrien Råoljeterminaler, raffinerier, distribusjonsanlegg Store prosessindustrianlegg Skipsfarten “slipper” foreløpig beredskapsplikt

10 Kommunenes ansvar Aksjonere overfor all akutt forurensning som forurenser ikke tar selv Bistå statlige aksjoner Ha beredskap overfor mindre tilfeller av akutt forurensning som skyldes normal virksomhet i kommunen Teknisk etat, brannvesen, havnevesen etc. 34 inter-kommunale utvalg (IUA) mot akutt forurensning Hvert IUA har sin egen godkjente beredskapsplan

11 Hva har Kystverket fått ansvaret for?
Staten kan overta aksjoner overfor større tilfeller av akutt forurensning Bistå kommunale aksjoner Ha beredskap overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap Sørge for at det finnes en samordnet privat, kommunal og statlig beredskap i et nasjonalt beredskapssystem

12 Hvilke ressurser har Kystverket
Beredskapspersonell i Horten, Bergen og Tromsø (32) 15 depoter med oljevernutstyr og 10-manns depotstyrke samt 9 mellomdepot 4 oljevernfartøy (som Kystverket også driftet tidligere) Tilgang til 8 (nå 9) Kystvaktfartøy med oljevernutstyr Et spesialutrustet overvåkingsfly Omfattende avtaleverk om ressurs- og fagbistand, inkl. Internasjonale avtaler om bistand

13 Det nye ansvaret gir bedre beredskap
Beredskapsavdelingen hadde innflytelse når en hendelse oppsto, nå deltar de også aktivt med sin kunnskap og kompetanse i det forebyggende arbeid. Kystverket hadde i praksis kun ansvaret for forebyggende tiltak, nå benyttes også Kystverkets kapasitet og kompetanse dersom en forurensingssituasjon inntreffer og i planleggingen av beredskapstiltak.

14 Utfordringer John R

15 Olje og gassressurser i NV Russland

16 Dette setter dagsorden for Kystverket
Fartøy – større, hurtigere og dypere Sikkerhet ( ) og generell redusert vilje til å akseptere usikkerhet Økning i farlig og forurensende last langs norskekysten Vekst innen myndighets-, forvaltnings-, utrednings- og planleggingsoppgaver. Reduksjon i operative og utførende oppgaver Større konkurranse om kystsonen Godstransport fra veg til bane og sjø

17 I hele 2002 ble ca 4,2 mill tonn transportert
Til og med august 2003 har 151 tankfartøy transportert ca 5. mill tonn olje fra Murmanskområdet. I hele 2002 ble ca 4,2 mill tonn transportert Estimatet for 2003 er ca 9 mill tonn This is a picture showing the route of shipping alongside the Norwegian Coast, in fact, The Northern Maritime Corridor. As you can see the most of this routes, have to pass the Norwegian coast.