Hvem er de frafalne? Skal vi redde dem fra fortapelse? Tanker om hvordan vi beskriver og behandler studenter som ikke gjør som vi vil! Nasjonalt samarbeidsmøte om frafallsproblematikk Universitetet i Oslo 23. september 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen, NTNU

2 Termer frafall påbegynte studieløp som ikke blir fullført slik det så ut til da studenten begynte, uansett årsak gjennomstrømning har fokus på tidsaspektet til studieløp fra start til sluttføring/avslutning gjennomføring(sgrad) i hvilket omfang påbegynte studieløp faktisk blir gjennomført fram til avsluttende grad (kvalifikasjon) HER: synsvinkelen på frafall

3 Interessenter Samfunnet- arbeidsmarked, arbeidskraft, kompetanse, økonomi Departementet – økonomisk og samfunnsrelatert interesse Universitetet og fakultetet – faglig, økonomisk og samfunnsrelatert interesse Lånekassa – økonomisk interesse Studentene – faglig, personlig og økonomisk interesse Interessentene har ulik oppfatning av hvor viktig problemkomplekset frafall er og hva årsakene er til misforholdet mellom intendert eller planlagt studium og faktisk studieløp. De har også ulik interesse i hva som er viktig å kartlegge i dette misforholdet og rette inn tiltak mot.

4 Frafall fra hva – ulike synsvinkler Departementet: fullfører ikke høyere utdanning noe sted i Norge Universitetet: forlater universitetet før studieløpet er fullført Fakultetet/fagmiljøet: slutter før fullføring på et studieprogram som fakultetet har ansvar for Studenten: a)slutter på studieprogrammet og tar heller ikke annen høyere utdanning b)slutter på et studieprogram og begynner på et annet – og det synes han/hun ikke er frafall! c)avslutter studieprogrammet fordi det er tilstrekkelig for eget behov – og heller ikke det synes han/hun er frafall!

5 Grunner for frafall – studentens synsvinkel  Skal bruke deler av studieprogrammet for å få tilleggspoeng til et annet studieprogram  Studieprogrammet passet ikke med de faglige interessene likevel  Kravene til studiet var høyere enn forventet  Mislykkes faglig, ”får det ikke til”  Studiet gav ikke de forventete utfordringene  Endringer i personlige forhold gjør det uaktuelt å fortsette (parforhold, omsorg, sykdom, flytting, økonomi, fødsel …)  Endringer i arbeidsmarkedet gjør studieprogrammet uaktuelt  Fått informasjon om andre studieprogram som er mer i tråd med egne interesser  Har ikke råd til å studere  Fått lønnet arbeid  Studieforholdene ikke gode nok, får ikke nødvendig hjelp  Studentlivet og studietilværelsen var ikke noe for meg likevel  Sosial mistilpassing, trives ikke

6 Endret atferd – studentens synsvinkel  Gir opp studiet, dvs avslutter studieprogrammet og starter heller ikke på noen annen høyere utdanning.  Avslutter studieprogrammet og søker om å få godkjent avlagte eksamener som del av beslektet studieprogram.  Går over til et annet studieprogram på universitetet og starter helt på nytt.  Flytter til en annen utdanningsinstitusjon.  Tar en pause i studiet, med intensjon om å fortsette seinere. Vil de tilfellene vi karakteriserer som frafall være sammenfallende med studentens oppfatning?

7 Endret atferd – universitetets synsvinkel Utgangspunkt: Regner ikke som frafall at en student ikke møter til semesterstart rett etter opptak. Studenten må ha møtt og begynt for å kunne falle fra! Universitetet registrerer som frafall når noe av dette skjer:  Studenten melder fra om at han/hun avslutter studieprogrammet før fullført.  Studenten lar være å semesterregistrere seg etter å ha vært registrert i minst ett semester.  Studenten leverer ikke undervisningsmelding.  Studenten gjennomfører ikke obligatorisk aktivitet.  Studenten melder ikke seg opp til eksamen.  Studenten møter ikke til eksamen.  Studenten har for dårlig progresjon i forhold til en fastsatt norm.  Studenten består ikke eksamenene som inngår i studieprogrammet. → UNIVERSITETET TERMINERER STUDIERETTEN

8 Avdekke frafall – med hvilken hensikt?  Øke utdanningsomfanget og -nivået i Norge?  Redde studenten fra å ikke få en utdanning?  Ønske om å ta vare på de studentene vi har tatt opp?  Fjerne grunnene for at studenter avbryter studium før fullført studieløp?  Bedre økonomien ved utdanningsinstitusjonen?  Bedre renommeet til utdanningsinstitusjonen? Eller er det kanskje av og til like greit at en student avslutter et studieprogram før det er fullført?

9 Tiltak for å endre studentens atferd – universitetets synsvinkel  Veiledning for faglig å ”finne tilbake” til studiet  Endre rammebetingelser for studenten for å beholde henne/ham  Rådgi studenten til å skifte studieprogram  Hjelpe studenten til å få studieplass ved en annen utdanningsinstitusjon  Veilede studenten ut av høyere utdanning

10 Betingelser for eventuell redning  Både studenten og institusjonen må konstatere at han/hun er i frafallssonen.  Studenten må ha et uttalt ønske om å få veiledning.  Vi må lytte til hva studenten selv mener om sin egen situasjon, og hva grunnen til et eventuelt frafall er.  Vi må være sikre på at en aksjon fra vår side er til beste for studenten.  Studenten må være enig i tiltakene for redningsaksjonen og betingelsene for den.  Institusjonen må være villig å legge til side sin egen oppfatning av hva frafall er. MEN: institusjonen skal ta initiativ til kontakt!

11 Hvem bestemmer om det er et frafall? Den som eier undersøkelsen og tiltakene må være villig til å se ut over egne interessegrenser for å nyansere:  Er overgang til program på et annet fakultet et frafall?  Er overgang til en annen institusjon et frafall?  Er en tidsbegrenset studiepause et frafall?  Er endring av studieintensjon et frafall, f eks overgang fra bachelorprogram til årsstudium? Og til sist: Er frafall nødvendigvis negativt og skal bøtes på? Det er lov å finne ut at en ikke skal ta høyere utdanning!

12 Hva som er viktig for oss! Klargjøre formålet med undersøkelsen:  Skaffe informasjon (greit å vite)?  Finne grunnlag for eventuelle botemidler?  Proteksjonisme?  Økonomi?  Gunstig statistikk?  Vise handlekraft?  Eget renommé?  Bedre arbeidsvilkårene for det vitenskapelige personalet?  Studentens ve og vel? … og så la hensikten hellige midlet?

13 Lengde på opphørt studieaktivitet? Når skal vi konstatere at fraværet er langt nok til å bli til et frafall? Skal vi gi studenten en sjanse til å vende hjem til faderhuset før han/hun er å anse som fortapt? Ut fra kjennskap til studentoppførsel vet vi at å ta et års pause for å ”finne seg sjøl”, gjøre noe en vil gjøre før det blir for seint, ta en jobb, utføre militærtjeneste – gjerne kan skje uten å varsle oss. Det er forhastet å avskrive en student allerede det første semesteret uten registrering! PRAGMATISK FORSLAG: Det bør gå mer enn to semester uten kontakt før vi konstaterer en sannsynlig fortapelse.

14 Forsøk på en funksjonell definisjon på frafall Et frafall er opphør av organisert studieaktivitet hos en student før det (tilsynelatende) intenderte utdanningsløpet er fullført. Studenten må ha gitt seg til kjenne i høyere utdanning ved å ha  fått opptak til et studieprogram ved en norsk utdanningsinstitusjon  vært registrert i minst ett semester  bestått eksamen i minst ett emne i det aktuelle studieprogrammet Opphøret er observert ved at:  Studenten har varslet om at han/hun vil avslutte studieløpet.  Det er ikke registrert data i studentregisteret (betalt semesteravgift, semesterregistrert, undervisningsmeldt, eksamensmeldt, eksamensresultat) ved denne institusjonen eller noen annen norsk utdanningsinstitusjon de to siste semestrene før tidspunktet for datainnsamling.  Det ikke er registrert informasjon i noen studentregistre som viser at studenten er inne i et tidsavgrenset fravær. Mulig tilpassing: Ut fra hensikten med frafallsanalysen kan en i enkelte tilfeller vurdere å se bort fra kravet om registrering ved en annen utdanningsinstitusjon.