Hva skal vi gjøre med nye tjenestepensjoner? verktøy for LO? LO i Oslo Januar 2014 Utredningsleder Eystein Gjelsvik

Reform i mange etapper 2015 Ny uføretrygd

VÅRT MARKED

ARBEIDSMARKEDET (NB flere inndelinger) Totalt 2,7 mill sysselsatte i 2012 (hvorav næringsdrivende) 1,9 mill Stat Kommune 30 prosent Offentlig andel

PENSJONER I ARBEIDSMARKEDET Fra gode til dårlige bedriftsbaserte ordninger, halvparten på minstenivå Tariffavtale i KLP og egne kasser Lovfestet i SPK Stat Kommune Gode kollektive tjenestepensjoner inntil videre

Figur4.3. Aktive medlemmer i ytelses- og innskuddspensjonsordninger 2002 – Kilde FAFO

VIKTIGE 25 % • LOs andel av arbeidstakerne • Samlet innbetaling til en god pensjon

Pengene er der (for 1953-årgangen*) med god tjenestepensjon 80 % fra 67 år etter skatt! * Lønn , full opptjening FT-AFP og god ytelsesordning

Levealdersjustering 2025(1963-årg): fra 50 til 45% eller fra 50 til 47 ½ ? * Lønn , full opptjening FT-AFP og god ytelsesordning

Hull 1: Slutter eller skifter jobb før 62 * Lønn , full opptjening FT-AFP og god ytelsesordning Hull 2: Terskel for å ta ut ved 62

Med AFP er andelen som kvalifiserer for 100 pst uttak ved 62 år på 89 pst og øker for de med rett til AFP, på 71 pst og synker for de uten

Andel med og uten AFP som kvalifiserer for avgang ved 62 år, privat og offentlig Tariffoppgjøret 2008, avgang 2010 Nye anslag etter justering av minstepensjon, årgang 1949 (Ot.prp 37) Nye anslag, årgang 1950 Med AFPUten AFP Kvinner, 100 pst pensjon 83 %63 %69 %36 % Menn, 100 pst pensjon 97 % 91 % Terskelen for å kvalifisere er hevet som følge av økt nivå på minstepensjon. Over tid vil flere kvinner kunne gå av med tidligpensjon blant annet fordi yngre årskull av kvinner har stadig høyere pensjonsopptjening.

1.Stor variasjon 2-15% 2.Sikre ordninger på vei ut; nå kun arbeidstakere 3. Toget går; usikker framtid • overgang til innskudd • tilpasning til reformen • nye varianter • bort fra sluttlønn • bort fra uføre? * Lønn , full opptjening FT-AFP og god ytelsesordning

Tjenestepensjonene kommer i tillegg En skisse av pensjonssystemet - i dag fast pensjonsalder 67år, fra 2011 kan tas ut fleksibelt fra 62 år - ytelsesordning gir mest til høytlønte

Forskjell offentlig-privat fra 2011 Tjenestepensjon Folketrygden AFP 62 år67 år Livsvarig 100% Lønn Offentlig Tjenestepensjon Privat Lønn ? Lønn Folketrygden 62 år 67 år Livsvarig AFP Garanti løper ut fra 1958-årgang. Levealder kan ikke kompenseres med gammel AFP. Fordel for deltid samordnes vekk Utsatt for svekkelse ikke avtalefestet

Fem kilder til ulikepensjon i bedriftsmarkedet for pensjon 1.Kjønnsforskjellen 2.Huller i opptjening 3.Høyt og lavt nivå med oppstykking 4.Uføre 5.Medinnflytelse

Med tiårig utbetaling har kvinner 12 år uten pensjon fra arbeidsgiver, menn 8 +

Oppstykket system gir manglende oversikt, dyrere og dårligere pensjon De som rammes av omstilling taper

Ny tjenestepensjonslov - hybrid • Ikke felles premie for kvinner og menn men premier basert på dødelighet for menn, og en tilleggspremie for kvinner på grunn av lavere dødelighet • Innskudd i fast pst av lønn. Ikke tidlig opptjening som i AFP • Ramma 7 pst opp til 7,1 G, 25 pst over opp til 12 G – for lav til 66 pst uten AFP • Kostnad for adm. og forvaltning betales av bedriften • Ikke sluttlønn • Ellers følges forslagene fra Banklovkommisjonen opp

Tjenestepensjon fyller fortsatt opp til 66 pst sammen med Folketrygden Tjenestepensjon, Ny hybrid Folketrygden

Hva er problemet? • TP under bedriftens styringsrett – liten arbeidstakerinnflytelse • Markedsdrift gir usikre og dårligere pensjoner – Medfører nedbygging og overgang til innskudd (forutsigbarhet og kostnader) – stor spredning i kvalitet med økende risiko for arbeidstaker. – Mangler også dekninger for uføre og etterlatte, ca. 50 pst i privat sektor har slike • Historisk tidsvindu – pensjon i støpeskjeen pga. nye lover. Sjansen kommer ikke en gang til

Boks 4.5 Regjeringens forslag til ny lov om tjenestepensjon – hybriden i et nøtteskall Opptjening  Bedriften betaler en fast prosentsats av lønn, maksimalt 7 pst av lønn inntil 12 G pluss 18,1 pst mellom 7,1 og 12 G  Pensjonskapitalen forvaltes felles (eller individuelt) og all avkastning tilføres denne underveis  Garanti: Minst null årlig avkastning  Ved individuell forvaltning bortfaller garanti  Bedriften kan garantere årlig regulering lik lønnsvekst  Innskudd fra medlemmer/ansatte når minst 2/3 slutter seg til  Tillegg til ordinært innskudd på inntil 2 prosent av medlemmenes lønnsgrunnlag i tillegg til innskuddssatsen som er fastsatt i pensjonsplanen (engangsbetalt)

Uttak  Pensjonsbeholdningen består av innskudd og avkastning/lønnsregulering pluss dødelighetsarv  Ved uttak beregnes årlig livsvarig ytelse på basis av forventet levealder på uttakstidspunktet.  Ikke kjønnsnøytral premie. Det skal betales en tilleggspremie for kvinner som sørger for lik pensjon for kvinner og menn med samme opptjening, for å utligne levealdersforskjeller  Det kan velges tidsavgrenset ytelse, minst 10 år eller til fylte 80 år  Under utbetaling tilføres avkastning, eller pensjonen reguleres på samme måte som i Folketrygden G (lønnsvekst) fratrukket 0,75 pst  Kostnader dekkes av foretaket, men forslås dekket innenfor maksimalrammen for årlig innskudd  Uttak. Tidligst fra 62 år etter krav fra arbeidstaker, senest ved 75 år. Nøytralt uttak (aktuarisk omregning), gradert uttak mulig.

Rein vidundermedisin Brede avtalefestete ordninger virker mot 1.Kjønnsdiskriminering 2.Unødige dyre og uoversiktlige ordninger (stor og samdriftsfordeler). 20 pst mer pensjon for pengene 3.Bremser økende forskjeller 4.Oppstykket opptjening og tap ved bytte av jobb (arbeidslinja) 5.Store forskjeller i uføredekninger

Hybriden en flopp? • Et modernisert pensjonsprodukt • Gir sikrere pensjon og mer pensjon for pengene (dødelighetsarv) • Forutsigbar premie for bedriftene-ingen nye kostnadssjokk • Bedre tilpasset jobbskifter og regnskapsregler, alt er ferdig betalt • Skreddersydd for bredere kollektive ordninger –enda mer for premien –enklere system og mer kan fylles på ved behov • Innskuddsnivået kan tilpasses den enkelte bedrifts lønnsevne også i fellesordninger • Ved avtalefesting kan økte kostnader belastes oppgjørene

Pensjon viktigste personalgode rangeres foran mer fleksitid, firmabil mv. skal bedriftene styre en skattestimulert ordning alene?

Forholdet til AFP • Kort sikt. Trygge dagens ordning • Overgangstillegg for kvinner som har for lav opptjening • Trussel fra høyre – FRP og Venstre • AFP-ordningen under press, balanseføring og problemet med grupper som uforskyldt faller utenfor • Men AFP knallgod for ARBEIDSGIVERNE

Skisse av avtale Avtalen må bygge på følgende elementer  Bred kollektiv ordning (en eller flere fellespensjonskasser)  Felles styre og kapitalforvaltning, effektiv administrasjon  Konkurranseevne. Bedriften skal ikke i utgangspunktet forplikte seg til høyere pensjonskostnader enn i dag (selv dette gir en styrking. Dødelighetsarv gir 9% mer)  Nivået styrkes gjennom lokale og sentrale bidrag  Innskudd fra medlemmene (trekk i lønn)  Bedriftene må unngå balanseføring i størst mulig grad  Pensjonen må være levealdersjustert (eller tidsavgrenset)  Premien skal være kjønns- og aldersnøytral