v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF En tryggere hverdag Fallforebygging v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF September 2012

Å være innlagt på sykehus er kan være en risikosport!

Fallforebygging- hvorfor? Utrygghet frykt for å falle igjen Redusert mobilitet Redusert livskvalitet Svekket muskelkraft Pasienten lider Smerter Brudd Forkortet livslengde Samfunnsmessig kostbart Påstand: ALLE tjener på fallforebygging

Risikofaktorer Tidligere fall Høy alder Motoriske; redusert balanse og gangfunksjon, redusert muskelstyrke Sensorisk; perifer nevropati, vestibular dysfunksjon og redusert syn Kognitivt; delir, demens og depresjon Ortostatisk hypotensjon. Polyfarmasi (4 eller flere reseptbelagte medikamenter) og særskilt bruk av bensodiasepiner, antidepressiva og antipsykotiske medikamenter. Redusert ADL-funksjon

Hvem er i risikosonen Pasienter med diabetes (hypoglykemi) Artrosepasienter Arytmipasienter Pasienter med demens Pasienter som har elektrolyttforstyrrelser Epileptikere Osteoporosepasienter Parkinson pasienter Under/feilernærte Infeksjonspasienter Gjennomgått TIA Slagpasienter Pasienter i forvirring For å nevne noen……….

Hvem gjør hva? Fysioterapeut Vurdere Fysisk bevegelse/funksjon Balanse Sykepleier Sammen med pasient/pårørende innhente nødvendig historikk; prestatus – tidligere fall Observere og kartlegge Informere lege om funn Henvise til fysioterapeut i samråd med lege Bruk NEL eller EK – kartleggingsskjema Bruk EK for medikamentgjennomgang Bruk VBP fallforebygging Mål Ortostatisk BT Fysioterapeut Vurdere Fysisk bevegelse/funksjon Balanse Lage treningsprogram som styrker funksjon, styrke og balanse. Dokumentere slik at pleiepersonalet kan følge opp Varsle lege om videre trening i av styrke og balanse etter utskriving Rapport – husk sende med ved utreise - fagrapport Sammen med lege vurdere henvisning til geriatrisk poliklinikk for videre utredning

Hvem gjør hva forts Lege: Medikamentgjennomgang – kan medikamenter seponeres Gir medikamenter svimmelhet Gir de for lavt blodtykk

Observere hva? Hvordan reiser pasienten seg? Gir de uttrykk for ustøhet/ svimmelhet Pleier de å bruke ganghjelpemidler – hvorfor? Hvordan beveger de seg når de går Hvordan er syn Hvordan er hørsel Virker pasienten ukritisk til egen forflytningsevne

I det daglige Hold orden! Ha nødvendige ganghjelpemidler tilgjengelig Pasienten bør ha gode sko Ha ringesnor tilgjengelig Bruk varslingsmatte hvis pasienten ikke er i stand til å varsle selv Bruk krakk til å sitte på i dusj – vått håndkle til å stå på i etterkant (sklisikring)

Ulike kartleggingsverktøy spesielt sykepleiere Barthel ADL – husk å innhente prestatus fra pårørende / pasienten selv CAM – Confusion Assessment Method – kartlegging ved mistanke forvirring Ortostatisk blodtrykksmåling: Liggende, stående og stående etter 3 minutter Ernæringsstatus: Alle pasienter skal veies og KMI regnes, pasienter med KMI <20 er OBS OBS – men igjen: Prestatus

Confusjon assessment method (CAM) Kortversjon Inouye et. al. Ann Int Med 1990; 113: 941-948. Norsk oversettelse ved Anette Hylen Ranhoff, Marianne Hjermstad og Jon Håvard Loge, 2004. Intervjuer: ..................... Dato: ......................... Boks 1 1: AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP a) Finnes det tegn på akutte endringer i pasientens mentale tilstand i fht hvordan han/hun er til vanlig?  Nei b) Vekslet den (unormale) atferden i løpet av dagen, det vil si, hadde tegnene en tendens ti lå komme og gå eller øke eller avta i styrke?  Nei 2: UOPPMERKSOMHET Hadde pasienten problemer med å holde oppmerksomheten, for eksempel ble hun/han lett distrahert, eller hadde han/hun problemer med å få med seg det som ble sagt?  Nei  JA Boks 2 3:DESORGANISERT TANKEGANG Var pasientens tankegang desorganisert eller usammenhengende, f.eks usammenhengende eller irrelevant konversasjon, uklare eller ulogiske tankerekker, uforutsigbar endring fra tema til tema?  Nei 4: ENDRET BEVISSTHETSNIVÅ Generelt sett, hvordan vurderer du pasientens bevissthetsnivå?  Våken (normal)  Oppspilt (anspent)  Somnolent (søvnig, lett å vekke)  Stuporøs (omtåket, vanskelig å vekke)  Komatøs (umulig å vekke) Er det huket av i noen av feltene med skråskrift? Nei  JA Hvis alle punktene i Boks 1 og minst ett i Boks 2 er besvart med JA, er diagnosen delirium sannsynlig

Kartlegging verktøy for fysioterapeuter Bergs balanseskala – omfattende test Stoltest (sitte/reise seg) TUG timed up and go Gripestyrketest

Andre tester MMSE – (Minimentalstatus) brukes IKKE i en akuttfase, men ved utredning mistanke kognitiv svikt/utredning av demens Klokke test: Som over Registreringsskjema Adferd

Geriatrisk poliklinikk Forskning viser at systematisk trening av balanse og styrke virker forebyggende Geriatrisk poliklinikk: De fleste pasienter er under utrednings for svimmelhet og fall, disse innrulleres i Fallforebyggende treningsgrupper for styrke og balansetrening. Trengingsgrupper både ved SIV Solvang og SIV Larvik Medikamentgjennomgang og observasjoner under pasientforløpet er obligatorisk

Elektronisk Kvalitetssystem

Veiledende behandlingsplan

Interaksjonskalkulator

ALLES ansvar Observasjoner, Dokumentasjon, Forebygge Orden og system