Demensplan 2015 Den gode dagen

Bakgrunn for Demensplan 2015 Hva mål har Demensplan 2015? Hvem skal følge opp Demensplan 2015?

En aldrende befolkning Økningen av eldre i årene som kommer viser at kommunene må ta ansvar og prioritere for de kommende eldre allerede nå.

Forekomst av demens i befolkningen Som en følge av den kommende eldrebølgen vil også antall eldre med demens øke i årene som kommer. Det betyr at flere vil trenge hjemmebasert omsorg, tilrettelagte tjenester hjemme og på sykehjem. Hvordan vil kommunene løse dette?

Fra omsorgsplan til demensplan…. meldinger om planer Regjeringen vil sette i verk i fremtiden… Sosial –og helsedirektoratet Hva gjorde myndighetene? Laget en plan med tiltak på en rekke områder. Trakk ut noen satsningsområder: Omsorgsmeldingen med et bredt fokus på demens Stortingsmeld. Nr 25 Omsorgsmeldingen 2.”Glemsk, men ikke glemt” – rapport, godt dokument med gode, generelle anbefalinger. Den er utarbeidet av av Sosial- og helsedepartementet , Medvirkning fra ca 50 ressurspersoner, fra en rekke fagmiljøer i hele landet Nasjonalforeningen for folkehelsen har, som den eneste pårørendeorganisasjon, deltatt i flere samlinger sammen med de 50, og bidratt med viktige synspunkter og innspill. Det har blitt en fyldig og god rapport med mange vesentlige beskrivelser. Rapporten gir en beskrivelse av dagens situasjon og av tiltak som må iverksettes for å heve kvaliteten og øke kapasiteten for tjenestetilbudene til personer med demens. Og så endelig Demensplan 2015, som er en oppfølging av St. melding 25. Visjonen for Demensplan 2015 ”Den gode dagen” er: Økt kvalitet i tjenestene til personer med demens kan bidra til økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene for alle. –Dette er Helseministerens politiske dokument, som baserer seg på rapporten. og som gir den mer konkrete retning og handling. Departementet

Demensplanen 2015 –Den gode dagen Regjeringen ønsker å bedre tilbudet til personer med demens: Innrømmer at det er manglende kunnskap om demens blant fagfolk og ellers i samfunnet Tjenestetilbudet er ikke bra nok Flere steder mangler ledd i tiltakskjeden Starter med dette som et bakteppe, Demens har vært lavt prioritert – i spesialisthelsetjenesten og i tjenestene lokalt. Mange steder er ikke tilbudet tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt: verken bygningsmessig, faglig eller organisatorisk. Det er også mangel på plasser og de ansatte har ofte for liten kunnskap om demenslidelser. Demens er en tung og alvorlig sykdom. Den griper inn i livet på alle områder. Mange pårørende beskriver det som å miste en av sine nærmeste mens de fortsatt lever.  Sykdommen rammer nære vennskap og fellesskap – fordi det ofte er knytta skam og usikkerhet til det å ikke fungere som før i forhold til andre mennesker. Det er ikke bare den som er syk som trekker seg tilbake. Det gjelder også de andre som er friske og som ikke vet hvordan de skal forholde seg. Alle kjenner noen som er rammet, enten familie eller venner og bekjente. Nasjonalforeningen sin rolle: Synliggjorde det mangelfulle tilbudet for personer med demens og deres pårørende Synliggjorde de store utfordringene myndighetene sto overfor ved økning av personer med demens i årene fremover Budskapet er klart: Demens er en av de største utfordringene for folkehelsen fremover.

Demensplanen 2015 –Den gode dagen Hovedsatsningsområder: Dagtilbud /avlastning Tilrettelagte botilbud ”smått er godt” Fagkompetanse, utredning og diagnostisering (Det første prinsippet er kalt god demensomsorg er god omsorg for alle. Demens er den vanligste årsak til innleggelse og langvarig opphold i sykehjem, og en svært stor andel av omsorgstjenestens brukere har demens, ofte i kombinasjon med andre sykdommer. Derfor er det viktig å omforme og tilpasse dagens omsorgstjeneste til en slik virkelighet. I Omsorgsmeldingen er dette beskrevet slik: ”Det forutsettes at demensomsorgen inngår som en del av det helhetlige omsorgstjenestetilbudet i kommunene og ikke utvikles til en særomsorg.” Til grunn for dette ligger erkjennelsen av at god demensomsorg ofte er gode omsorgstjenester for de aller fleste. Det andre prinsippet for regjeringens demensomsorg er åpenhet og inkludering. Demenssykdom holdes ofte lenge skjult, og er fortsatt forbundet med tabubelagte forestillinger og opplevelser av skyld og skam. Uvitenhet og manglende kunnskap kan føre til diskriminering, feilbehandling og stigmatisering av personer med demens, og mange trekker seg tilbake og unngår sosiale sammenhenger. Regjeringen har sagt at de vil føre en politikk som motvirker diskriminering og stigmatisering av personer med demens og deres pårørende. Det tredje prinsippet dreier seg om å utvikle en demensomsorg med fokus på helhetlige og sammenhengende tiltakskjeder. Personer med demens og deres pårørende skal oppleve forutsigbarhet og trygghet i møte med tjenesteapparatet, og tjenestetilbudet som tilbys skal være basert på et helhetlig menneskesyn og preget av kontinuitet og samhandling. Demenssykdommene utvikles, som vi vet, over tid og tjenestetilbudet må tilrettelegges ut fra den enkeltes funksjonsnivå og tjenestebehov. Derfor skal man finne fram til tiltak som iverksettes tidlig i sykdomsforløpet, fordi dette vil kunne forebygge uheldige tilleggslidelser og bedre livskvaliteten. ) For det første skal alt som bygges med midler fra nytt investeringstilskudd husbankfinansiert, bygges på en ny måte- under overskriften ”smått er godt.” 80 prosent av alle beboere i sykehjem har en demenslidelse, men boligene er ikke tilrettelagt for dem i dag. Det nye investeringstilskuddet skal sikre at framtidas sykehjem og omsorgsboliger er bygd for mennesker med demens. Små avdelinger, på bakkeplan med utgang til hage/ uteområde. For det andre skal vi løfte frem noe der er lite av, og som ofte omtales som det manglende mellomledd i omsorgstjenesten - nemlig dagaktivitetstilbudet. Bare 4 % av de hjemmeboende med demens har i dag et dagtilbud. I 2015 er det et mål at alle kommuner bør kunne tilby et tilrettelagt dagtilbud for personer med demens. For det tredje skal vi øke kunnskapen og kompetansen om demens både blant ansatte, pårørende og i samfunnet som helhet. Her vil jeg også nevne det som står om partnerskap med familie og lokalsamfunn, hvor Nasjoanlforeningen er nevnt i forhold til frivillighet til tiltak som mange steder drives av demensforeningene, som for eksempel samtalegrupper og pårørendeskoler. Alt i alt er det et godt grunnlagsmateriale Målene for 2015 er beskrevet , men oftest med generelle vendinger, som ”styrking av kunnskapsnivå”, ”betydelig økt kapasitet”, ”ansatte bør ha fått tilbud” bør alle kommuner ha tilbud om osv. Enkelte mer konkrete mål nevnes som f.eks 10 000 nye årsverk, forskning: 5 millioner kroner til omsorgsforskning i forhold til demens, nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, kultur og trivselstiltak Nasjonalt kompetansesenter har satt i gang, på oppdrag av Sosial og helsedirektoratet, 3 programmer for å kartlegge og utvikle gode modeller for 1. utredning i diagnostisering i kommunene i form av demensteam eller med en demenskoordinator, 2; dagtilbud, aktivitetstilbud og 3; tiltak for pårørende.

Dagaktivitetstilbud Det manglende leddet i omsorgskjeden Gir en meningsfull hverdag, aktiviserer og stimulerer –og gjør det mulig å bo lenger hjemme. Pårørende får en avlastning Kun 6,5 % av hjemmeboende personer med demens får et tilrettelagt dagtilbud Rundskriv I -5/2007 ”Aktiv omsorg” Dagaktivitetstilbud beskrives som det manglende mellomledd i kommunene fordi så få som 6,5 % av hjemmeboende med demens har et tilbud. Forskning har vist at et tilbud på dagen utsetter behovet for fast sykehjemsplass, men det er usikker på hvor lenge den utsetter. Vise til Rundskriv I-5 /2007 om Aktiv omsorg. Det sier at kommunene har ansvar for å bidra til at den enkelte får leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. I planen står også at regjeringen vil vurdere spørsmålet om å lovfeste dagtilbud, noe Nasjonalforeningen vil hilse velkommen. Flere kommuner har ikke et slikt tilbud fordi det ikke er lovpålagt, men det er da man skal kunne vise til rundskrivet og understreke kommunens plikt til å gi en mer meningsfylt hverdag.

Tiltak for pårørende Pårørendeskoler og samtalegrupper skal være tilgjengelig i hele landet i 2015 Demensforeninger er gode arrangører for pårørendeskoler og samtalegrupper Demensforeninger samarbeider med lokal helsetjeneste og spes.helsetjeneste Pårørende har lovmessig rett til avlastning (jmf Sosialtjenesteloven § 4-2) Mange demensforeninger har startet pårørendeskoler. Det er et nyttig tiltak for pårørende. Mange steder har demensforeningene fått til samarbeid med kommunen eller spesialisthelsetjenesten om dette tilbudet. Regjeringen vil satse på dette tilbudet. Det er et av programmene som nasjonalt kompetansesenter gjennomfører. Pårørendeskolene er kartlagt og det er en faggruppe som jobber videre i forhold til kursmateriell og at tiltaket skal spres til hele landet. Målet er at alle landets kommune skal ha tilbud om pårørendeskole og samtalegrupper innen 2015. Demensplanen sier: ”Spredingen og opplæringen vil skje i samarbeid med de frivillige organisasjonene, herunder demensforeningene i Nasjonalforeningen. Samtalegrupper drives også av demensforeninger rundt omkring i Norge. Her under tiltak for pårørnde har jeg også tatt med rett til avlasting, demensplanen nevner avlasting for pårørnde . Jeg kommer litt tilbake til dette.

Tilrettelagt botilbud 80 % av alle sykehjemsbeboere har demens. Bare 20 % sykehjem er tilrettelagt for personer med demens. Smått er godt –små enheter, utgang til tilrettelagte utearealer. Tilskudd fra Husbanken til nybygg og ombygging av sykehjem og omsorgsboliger Vi vet at 80 % av de som bor på sykehjem har en demenssykdom, og vi vet at mange sykehjem ikke er tilrettelagt godt nok. Noen av dere har sikkert sett sykehjem som er dårlig tilrettelagt. Kanskje er noen i flere etasjer, med korridor som pasientene oppholder seg i. Uten mulighet for å komme seg ut, ikke en gang på en veranda!! Slike sykehjem vil vi ikke ha! Vi kan jo tenke med oss selv, om vi ville bodd slik? Demensplanen sier noe om at dagens sykehjem må ombygges og moderniseres slik at de passer bedre for personer med demens. Her gjelder også smått er godt! alt som bygges nytt og moderniseres får tilskudd fra husbanken når det tilpasses denne gruppen. Små enheter, bokollektiv, med aktivitetsmuligheter og ikke minst direkte utgang til uteareal. Det er jo bygget mange nye sykehjem med hager og fine uteområder og det er bra, men behovet for å modernisere er stort. 80% av alle sykehjemsbeboere har demens. Dagens sykehjem er ikke tilrettelagt for denne gruppen. Bare en liten del er tilrettelagt. Hva er den beste situasjonen for personer med demens? Boenheter skal være små –smått er godt, trygge rammer og oversiktlig. Godt for alle. For å få det bedre er det nå mulig for kommunen å søke om tilskudd fra Husbanken til nybygg og ombygging av sykehjem og omsorgsboliger slik at de er tilrettelagt for personer med demens.

Økt kunnskap og kompetanse Informasjon Opplæring Styrking av medisinsk kompetanse Forskning Informasjon : til personer med demens, pårørende og allmennheten. Målet er ufarliggjøre sykdommen slik at flere kan snakke om den, og oppdage at flere har sykdommen, og trenger behov. Opplæring : til både pårørende for at sine nærmeste kan få det beste tilbudet –hjemme og når det er på tide å gi slipp på dem til sykehjem, og rettigheter du har som pårørende- og opplæring til ansatte slik at de kan gi et godt og tilrettelagt tilbud til sine pasienter i helse –og sosialtjenesten. Styrking av medisinsk kompetanse : tettere oppfølging fra spes.helsetjenesten ved diagnostisering og behandling, demensteam samarbeider med spes.tjenesten. Forskning –styrking av forskning både på demens og omsorgsforskning på demens. Hva fungerer og hvordan fungerer dette, og hvordan kan vi gjøre dette bedre. Demensplanen har mye om økt kompetanse og nevner mange tiltak for å gjennomføre kompetanseheving innen deemsn, geriatri og psykisk helse. Både til pårørnde som jeg har nevtn og til helsepersonell. Både opplæringsprogram for Grunnutdanning og videreutdanning for helsepersonell som jobber i eldreomsorgen nevnes.

Planen er statens signal til kommunene om hva de skal gjøre. Kommunenes oppgave er å iverksette tiltakene i planen . Selv om Demensplan 2015 er statens signal til kommunene om hva de skal gjøre, er det god politikk å begynne å gjøre noe med dette nå. Eldrebølgen kommer og flere i kommunene vil få demens, og trenge tilbud om helhetlig pleie og omsorg. Når de største problemene kommer, så vil det lønne seg for kommunen å ha gjort noe med dette allerede. Det koster ikke mer å ha en god demensomsorg enn ingen, eller dårlig. Det handler om prioritering og helhetlig tenkning. Nasjonalforeningen for folkehelsen og vår demensforening vil gjerne samarbeide om et bedre tilbud for denne gruppen.

Fakta om demens 70 000 personer med demens 10 000 rammes hvert år 250 000 personer er berørt 1 500 under 65 år, 100 nye tilfeller pr år Flere eldre med minoritetsetnisk bakgrunn 80 % av beboerne på sykehjem har en demenssykdom Ca 33 000 bor i eget hjem 40,7 % av personer over 90 år utvikler demens Antallet personer med demens vil fordobles innen 2040