Forflytningskunnskap for helsepersonell

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Å kunne kommunisere om seksualitet
Posisjonering om natten
Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett
Vernetjenesten i Kristiansund
Høyere livskvalitet -færre bekymringer. Ny teknologi – nye muligheter Eiere: Konseptutviklingen startet våren Tryggere Hjem AS ble stiftet:
Stillingsendring innenfor samme enhet
TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID
Bevegelse og forflytning Lise Fogstad, høgskolen i Oslo
Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Sommervikar i Blend.
Våre presentasjoner Jón Steinar Guðmundsson Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk NTNU Februar 2009.
Fra ord til liv mai 2009 “Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.” (1. PT. 4,10)
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Hverdagsrehabilitering
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Hva er aktivitet og deltakelse?
Hvordan tenke lurt når du skriver tekst?
Oppgave 42 Finn feilene i setningene, og gi forslag til riktige setninger. Her finnes det selvsagt mange muligheter og ikke én fasit.
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Den vanskelige samtalen
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Er det riktig å ta abort? Av Anja, Silje og Thea..
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
FOBE Brannsikkerhet i omsorgsboliger Rødøy
Muskelsykdommer = sjeldne sykdommer
Forflytning mellom to enheter
Støtte Ved mobilisering.
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
Arbeidsrett Å være fullmektig KY 2008.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Resonnerende tekst.
Verdighet og livskvalitet hos pasienter med urinlatingsplager
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
 En modig leder  Mangel på kvalifisert arbeidskraft  Noen så mitt potensial  Noen tok seg tid for å forklare  Noen ble av og til irritert på grunn.
Kjennetegn på situasjoner som egner seg til etisk refleksjon:
Matsituasjon Våre reaksjoner Lite hygienisk
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
Drop-In metoden på sykehusskole / rehabiliteringsinstitusjon
Studentlivs lederkurs - Modul 7 Den vanskelige samtalen1 Den vanskelige samtalen Om forventninger, grenser, vennskap, konflikter og profesjonalitet…
Slik lager du sjablonger med Gimp!
Veiledning og rådgiving
FORFLYTNINGSKUNNSKAP
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
O PPGAVE 28 Side 151 – 152 Sett inn riktig form av det refleksive pronomenet eller eiendomspronomenet.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Lederkurs - Studentliv1 Den vanskelige samtalen Om forventninger, grenser, vennskap, konflikter og profesjonalitet…
Helsefremmende skoler og barnehager Bjørn-Are Melvik Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
1 Lekens betydning for barn på sykehus Støttende tiltak for barn med smerter.
Velferdsteknologi.
Hva er viktig i livet ditt?
Hvordan gjøres dette i Gerica
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Utskrift av presentasjonen:

Forflytningskunnskap for helsepersonell et faglig alternativ til manuell løfting av pasienter Utarbeidet av Per Halvor Lunde, www.perlunde.no for NFFs Faggruppe for ergonomi

Hvilke ergonomiske utfordringer opplever vi i ved pasientforflytning?

Alle gode forflytningsløsninger starter med å finne pasientens reelle funksjonsnivå Nivå 3: Pasienten kan hverken sitte eller stå ved egen hjelp Nivå 2: Pasienten kan ikke stå på egne ben, men har sittebalanse og kan sitte uten støtte fra hjelper Nivå 1: Pasienten kan stå på egne ben, og trenger ingen støtte eller assistanse

Vanskelighetene med å hjelpe pasienter starter i gråsonene mellom de tre hovedfunksjonsområdene Nivå 3 Pasienten kan hverken sitte eller stå ved egen hjelp Pasienten kan ikke sitte - eller sitter ”nesten” uten støtte

Vanskelighetene med å hjelpe pasienter starter i gråsonene mellom de tre hovedfunksjonsområdene Nivå 2 Pasienten kan ikke stå på egne ben, men har sittebalanse og kan sitte uten støtte fra hjelper Pasienten står ”nesten” på egenhånd

Vanskelighetene med å hjelpe pasienter starter i gråsonene mellom de tre hovedfunksjonsområdene Nivå 1 Pasienten kan stå på egne ben, og trenger ingen støtte eller assistanse

Analyseverktøy hvordan finne en forflytningsløsning? 1. Finn det naturlige, friske bevegelsesmønsteret i denne situasjonen - og bruk det som grunnlag for din søking etter en god løsning for deg og pasienten 2. Hvor ”sitter det fast” under forflytningen? - eller hvor oppstår det friksjon? 3. BÅTPRINSIPPET: Hvis du har plassert noe glatt under pasienten - sørg for å få trykket på det glatte - og gi kraften en retning

Tenksom bruk av forflytningskunnskap Aktiverer pasienten i pasientens eget tempo bruker de bevegelsesmønstre den personen som skal hjelpes har benyttet hele livet søker alltid etter de letteste og sikreste løsningene for pleierne - og samtidig det mest behagelige og aktiviserende for pasienten tenker forebyggende og setter grenser for seg selv og pasient (Lunde, 1999

Utenksom og tradisjonell praksis Passiviserer pasienten tar ikke hensyn til de naturlige bevegelsesmønstre bruker de tyngste løsninger som finnes bruker ”dårlig tid” som et argument for å forsvare sin praksis setter sjeldnere grenser for egen arbeidsinnsats og krav til pasientens ressurser (Lunde, 1999)

Bruk av forflytningskunnskap er etikk i praksis Pasienten aktiviseres gjennom sitt eget tempo - tilpasset alder, funksjon og smertetilstand - pasienten blir subjekt Trygghet skapes ved at pasienten opplever å ha balanse under hele forflytningen - i motsetning til når personalet utfører en ”teknikk” Bruk av forflytningskunnskap er et brudd med en teknisk tilnærming og såkalte ”riktige teknikker” - og dermed en objektivisering av arbeidet med pasienter Det stilles hele tiden faglige begrunnelser for detaljene i løsningene - ikke argumenter som dårlig tid, gamle vaner - og at ”noen har sagt at det skal være sånn”

En forflytter setter faglige grenser - for både pasient og seg selv Like viktig som å se på muligheter for løsninger, er det for en forflutter å sette faglige grenser for seg selv og pasienten Grensene settes både ut fra faglige og fysisk grenser. I tillegg forholder man seg til myndighetenes bestemmelser i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Det gjelder enten man arbeider på sykehus, sykehjem eller i hjemmebasert omsorg og boliger. Utgangspunktet for å sette grenser er funksjonsnivået til pasienten; eks.: kan hun stå, kan hun sitte med balanse, - når henter jeg hjelpemidler, når henter jeg en kollega? Alle disse spørsmålene skal begrunnes faglig i hvert enkelt tilfelle.

Risikoanalyse - en nødvendig faglig begrunnelse for løsningene – og grensene som settes Risikoanalyse skal gjøres i team og av hjelperen som enkeltperson i hvert enkelt tilfelle - det er en leders ansvar å sørge for at personalet er faglig rustet til det arbeidet de skal utføre Eksemplet til høyre viser en situasjon der hjelperen er mindre enn pasienten, og denne situasjonen i seg selv er svært risikofylt for hjelperen helse. Hva vil du ellers si om denne situasjonen mht risiko for pasient og hjelper ?