TOURING MOTORGLIDER - TMG EN KATALYSATOR FOR EN SUNNERE KLUBB DRIFT U-ORTODOSKE INNFALLSVINKLER!!!

Innfallsvinkel – Human Resources HR • Seilflygning krever en stor andel dugnad for hver tidsenhet flygning man har. • Omgjørers dugnadstimer til kroner, så vil denne posten utgjøre en av de aller største postene i et regnskap – denne posten kan ta livet av seilflygning på sikt. • Å kostnadssette den menneskelige faktor i et utvidet begrep er vanskelig, selv i næringslivet – særlig gjelder dette når tilgangen på kompetansepersonell er utfordrende. • Personellkostnaden blir ofte den store usikkerhetsfaktoren i driften – denne har både indirekte og direkte sporbarheter Foredraget er ikke en analyse av tekniske driftsdata. – Slike er enkle og baseres ofte på historiske data -

Hva opplever vi generelt i seilflynorge? Seilflygning er ikke alene i det frivillige Norge om negativ utvikling, vi sammen med mange andre ser trender som: – Stadig fallende medlemstall – Nøkkelpersonell som blir stadig eldre – arvtakere uteblir. – Polarisering av aktivitetsnivå til medlemmer dvs enten lite eller svært aktive – ”mosjonistklassen” forsvinner. – Kortere levetid på medlemmer – Mindre positiv innstilling til dugnad. – Problem med å opprette fungerende vaktlister osv. – Mindre synlig i samfunnet – mer sårbar (luftrom??).

Samfunnsutviklingen Seilfly organisering har vært lite endret de siste 40 årene, nye seilfly er kommet inn, men ellers er det selve driften uendret. • Selvfokus, krav til image. • Krav til forutsigbarhet i hverdagen – jeg bestiller flytime. • Beslutningstid er kort – man venter ikke et helt år før man begynner. • Uforpliktende ”easy come – easy go”. • Prosjekt innsats – ref birken osv. • Fritiden er gull – man sitter ikke en hel dag på en flyplass for å fly en liten tur. • Utholdenhet er lav – delmål filosofi må inn for å kamuflere dette. • Krav til enkelt grensesnitt dvs at man må ha rask progresjon. • Driftskontinuitet er nødvendig – sesongaktiviteter sliter. • Personlig økonomi er god, folk ser ikke nytten av dugnad for å redusere felles kostnader • Free-ride /opplevelses begrepet er styrende for mange aktiviteter i medvind – ikke kvantifiserbare resultat. Elementene over står i kontrast til hvordan seilflygning driftes i dag

Normalfordelingsbegrepet Et nødvendig onde for en organisasjon • Multidisiplinære organisasjoners sunnhet blir ofte målt opp mot normalfordelingsprinsippet. • Det synes som om at seilflynorge har polariseringstendenser i medlemssammensetningen. • Polarisering kan skyldes samfunn, men også sektorfokus på grunnskoling og konkurranse – bredde og mosjonistidrett har vært et lite fokusert tema. Dette er ryggraden i de fleste ”sunne” idrettslag.

Scenario i medlemsbildet

Sunn fordeling av kompetanse nivå

Anbudstankegangen & rekruttering En utenforstående person har ikke forutsetninger til å skille ”magien” i seilflygning kontra det å kunne fly hvor og når han måtte ønske (forutsigbarhet kontra det motsatte). Hvordan kommer seilfly ut sammenlignet med øvrig luftsport med anbudsfilosofi som grunntanke? – Pris. – Utdannelsestid. – Tilgjengelighet; (Seilfly minimum slepeflyger, bakkesjef/vingmann/luftrom/slott tid). – Dugnadsmengde - generelt – Vaktlister; (bakkesjef, instruktør eller slepeflyger) – Image mot omverdenen Vi vil alt i utgangspunktet starte med dårlige odds!

Ekstremsportsproblematikken Seilflygning og fallskjermhopping var blant de første ”ekstremsportene” i Norge!!! • Ordet ikke var oppfunnet før en gang på slutten av 1980 tallet – i dag har dette positiv ladning. • Fallskjerm har assosiert seg med begrepet, likeså hang og paraglidermiljøet • Seilfly har og gått motsatt vei – vi assosierer oss ikke med dette. En sentral person hevder at alle kan fly strekk – og det er jeg fullstendig enig i. Bare det at noen må ha en pistol i nakken for å gjøre det frivillig, andre får et ustoppelig sug etter nettopp dette. Ikke alle passer til spenningen strekk gir, er det ikke plass for slike? I ulykkesforsikringen min står følgende; ”gjelder organisert luftsport”. Dette er en anerkjennelse av luftsportsmiljøet som helhet. Organisert luftsporten er primært seil, fallskjerm og deler av PG/HG.

Mikrolett - utfordringen • Seilflynorge fokuserer i prinsippet kun på strekkflygning og konkurranse dvs ”ekstremsportsnivået” – motparten til mikro dvs TMG tones ned i den grad det er mulig. • Mikro er et flykonsept som i stor grad har tilpasset seg samfunnsutviklingen – det er et på mange måter et produkt av samfunnsutviklingen! • Mikro vil potensielt kunne ta store andeler fra seilflygning i de områdene som ligger opp mot ”ekstremsport” dvs der vi kan påregne størst frafall i dagens konsept for seilflygning. • På flyplasser tidligere dominert av seilfly, vil mikro fort kunne bli dominant og dertil gjøre seilflydriften mer krevende mhp tilgang til flystripe og luftrom over denne (hevdsretten?). • Mikro har driftskontinuitet hele året – de vil gi høyere utnyttelsesgrad på flyplassanlegg dvs idrettsanlegg. Mikro er den flytypen og luftsportsaktiviteten som har størst utvikling på materiell såvell som i antall utøvere. Den er samfunnstilpasset!!!

Slepeflyene våre og HR • De færreste små og mellomstore flyklubber utdanner mer enn en sertifikat kategori dvs PPL, seil eller mikro. • For tradisjonelle slepefly og mikro vil det derfor kunne påregnes at personell må hentes inn eksternt – og må gjennomgå en ressurskrevende opplæring (HR) • Slepeflygere vil fly – ikke ta enkelt slep!!! Polariseres flyaktiviteten, vil også levetiden til slepeflygere falle (mer dugnad) • Tradisjonelle slepefly krever også egen teknisk stab med eget verktøy osv (tommer) TMG kontra Mikro for sleping? Stort sett samme ytelser, men kan være en felle i forhold til krav om flere sertifikat kategorier samt driftskonsept.

Self launch – det ultimate? • De færreste 2 seters SL med forbrenningsmotor vil overleve tøff bruk på en gresstripe med samme antall starter som et tradisjonelt skolefly dvs avganger årlig. • Skal alle flyene omfases til SL – hva da med vedlikeholdsmengden totalt sett? • Eldre SL har et støynivå som ikke er forenlig med dagens samfunn – utstrakt bruk vil bli problematisk • Nye SL har en pris som vil sette de fleste klubber i en kapitalmessig utfordrende situasjon. • Re-start i luften med SL ???? SL er og vil bli et supplement og eller et nisjekonsept - når el-drift er ”stuerent”, så vil situasjonen endre seg-

TMG - katalysatoren • Forenkler driften, kun behov for et sertifikatkonsept – utdanning internt i klubben dvs mindre dugnad. • Brukere finnes i det segmentet medlemmer som ikke finner seg til rette på ”ektremsportsnivået” dvs levetidsøkning. • Store deler av skoling gjøres på TMG dvs forutsigbarhet, jevn progresjon og driftskontinuitet dvs samfunnstilpassning • Høyere driftskontinuitet, dvs at det flys selv når det ikke er termikk, hang eller bølger – større bruksprosent på flyplass og materiell. • Vedlikeholdskonseptet er seilfly – dette kan klubbene dvs dugnadsreduksjon. • Lang rekkevidde ved ferry – enkelt å få flygere til å fly det dvs større fleksibilitet ved vedlikehold.

TMG er ikke seilfly!! Hvor er ”magien”? • De aller fleste TMG’s har bedre ytelser enn de beste para og hangliderne – PG & HG folk stortrives med sine ytelser (er de tilbakestående?) • Fly-gleden – kan den måles i km? • Hva med konemor og ungeflokken, liker de å sirkle trang termikk i timesvis? (ungkarsvalsen blir rådende i fremtiden om man ikke involverer familie – de hater seilflyplasser!!!) Opplevelser skal det ikke konkurreres om!!! De skal deles og respekteres liten som stor!

SPØRSMÅL?