BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 4 Bedriftens kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Læringsmål Forklare hva som menes med kostnad. Foreta tidsavgrensinger for å beregne forbruk. Foreta kostnadsgruppering. Beskrive 4 hovedtyper materialkostnader og regne ut inntakskost. Skille mellom tidlønn og akkordlønn og regne ut hva en ansatt koster. Forklare hva avskriving er, og skille mellom lineære, degressive, progressive og variable avskrivingsmetoder. Beskrive og gi eksempler på kalkulatoriske kostnader. Forklare hva merverdiavgift er og hvordan merverdiavgiften beregnes. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kostnadene er viktige Ledelses- og styringsprosessen: Lettere å påvirke kostnadene enn inntektene. Sterkt fokus på kostnader. Viktig med god forståelse for de ulike typer kostnader bedriften har, og hvordan kostnadene opptrer under gitte forutsetninger. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Pris  Forbrukt mengde = Kostnad Kostnader Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer arbeidskraft naturlige ressurser produserte produksjonsmidler (kapital) En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen per enhet av produksjonsfaktoren. Kostnader er forbruk av produksjonsfaktorer vurdert i penger. Pris  Forbrukt mengde = Kostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Tidsavgrensninger Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt. Kostnaden representerer forbruket i en tidsavgrenset periode. (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Tidsavgrensninger / periodisering Periodens salgsinntekter - Periodens kostnader = Periodens resultat Inngående beholdning (IB) + Anskaffet i perioden Forbruk / periodens kostnader Utgående beholdning (UB) Når en skal finne kostnaden, ser en helt bort fra når betalingen skjer. Forbruket / kostnaden kalles også Solgt Varers Inntakskost (SVI). Kan løses ved enkel ligning. UB er IB ved neste periode. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Utgift kontra kostnad Utgift er en forpliktelse bedriften pådrar seg når det gjør innkjøp; Den er relatert til et gitt tidspunkt. Den utløser en betaling som skjer enten samtidig med at utgiften pådras (kontant betaling) eller forskjøvet i tid (kredittkjøp) eller før v/t leveres (forskuddsbetaling). Kostnaden derimot dreier seg om et forbruk av en produksjonsfaktor i en tidsavgrenset periode; f.eks. en uke, en måned eller et år. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Oppgave 1 En handelsbedrift som selger mobiltelefoner skal finne ut varekostnaden for august. På lager i begynnelsen av august ligger det 500 stk. mobiler til anskaffelseskost kr 1000,-. Den 10. august kjøper bedriften inn et nytt parti med mobiler; nemlig 700 stk. til kr 1000,- pr. stk. Fakturaen har forfall 10. september. Den 31. august har vi varetelling og finner ut av vi har 400 mobiler på lager. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kostnad = Pris × Mengde forbruk Løsning oppgave 1 01.08 10.08 31.08 Tid IB + Tilgang - Forbruk = UB 500 stk 700 stk X stk 400 stk Kostnad = Pris × Mengde forbruk IB + Tilgang – X = UB  IB + Tilgang – UB = X (som er forbruk) 500 + 700 – 400 = 800 stk Pris = 1.000,- Kostnad = 1.000,- × 800 = 800.000,- BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Løsning oppgave 1 IB 500 stk * 1000 kr = 500 000 kr + Anskaffelse 700 stk * 1000 kr = 700 000 kr UB 400 stk * 1000 kr = 400 000 kr = Varekostnad (800 stk) 800 000 kr Bedriften har altså forbrukt 800 stk. mobiler i august. Disse er solgt. Varekostnaden kan dermed også kalles for Solgte Varers Inntakskost (SVI). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Periodisering Når vi bytter ut ordene anskaffet og forbruk med henholdsvis utgift og kostnad, får vi dette regnestykket: IB + Utgift – UB = Kostnad Når bedriften forskuddsbetaler lønn har bedriften et krav på den ansatte (tilgode). Når bedriften etterskuddsbetaler lønn har bedriften gjeld til den ansatte (skyldig). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Beregning av kostnad IB (+ forskuddsbet. utg. ved periodens begynnelse - ubetalte utgifter ved periodens begynnelse) + UTGIFTER - UB (+ forskuddsbet. utg. ved periodens slutt - ubetalte utgifter ved periodens slutt) = KOSTNAD Husk riktig fortegn!! Like fortegn blir + og ulike fortegn blir - BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Alternativ beregning av kostnad UTGIFTER + forskuddsbetalte utgifter ved periodens begynnelse - forskuddsbetalte utgifter ved periodens slutt - ubetalte utgifter ved periodens begynnelse + ubetalte utgifter ved periodens slutt = KOSTNAD NB! Snakker vi om tidspunkt FØR perioden, har vi med IB å gjøre. Snakker vi om tidspunkt ETTER perioden, har vi med UB å gjøre BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Oppgave 2 Vår handelsbedrift har 3 ansatte og vi skal finne lønnskostnaden for august. Lønna blir utbetalt via banken og betales ut etterskuddsvis den siste dagen i måneden. Den 31. august skjer det en lønnsutbetaling på kr 100 000. I juli betalt vi ut forskudd på augustlønna til en ansatt på kr 10 000. Samtidig var det en som jobbet mye overtid i juli og denne overtidsbetalingen skulle skje i august med kr 5 000. Overtidsarbeid var også nødvendig i august. Betalingen skulle skje samtidig med septemberlønna. Skyldig overtidsbetaling var kr 15 000. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Løsning oppgave 2 01.08 August 31.08 Tid Utbetalt lønn 100.000,- IB UB Skyldig lønn juli 5.000,- Skyldig overtid august 15.000,- GJELD Forskuddsbetalt lønn august (er betalt tidligere) 10.000,- TILGODE + 10.000,- Forskuddsbetalt lønn for august IB til gode - 5.000,- Skyldig lønn juli (gjelder ikke august) - IB gjeld Netto IB + 5.000,- + 100.000 Utgift, utbetalt lønn august - 0,- - UB til gode + 15.000,- Skyldig overtid august (ikke betalt) + UB gjeld Netto UB - 15.000,- = 120.000,- KOSTNAD IB – UB 20.000,- Gjelden har økt med 20.000,- Har betalt 100,000,-  Kostnad = 100.000,- + 20.000,- = 120.000,- BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Løsning oppgave 2 Utgift 100 000 kr + forskuddsbet.utg. IB + 10 000 kr - forskuddsbet.utg. UB - 0 kr - ubetalt utg. IB - 5 000 kr + ubetalt utg. UB + 15 000 kr = Lønnskostnad 120 000 kr BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Eller slik løsning på oppgave 2 IB(+forskudd-ubetalt) + Utgift – UB(+forskudd-ubetalt) = Kostnad (+10 000 – 5 000) + 100 000 - ( + 0 - 15 000) = +5 000 + 100 000 + 15 000 = 120 000 Husk riktig fortegn!! minus minus blir pluss BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Eksempel 1 En forretning anskaffet briller for kr 12 000 den 24. januar. Lageret den 1. januar var verdt kr 8 000, mens lageret den 31. januar var verdt kr 9 000. Hva er utgiften i januar? Svar: Kjøpet = 12 000 Hva er kostnaden? Svar: 8 000 + 12 000 – 9 000 = 11 000 Kostnad = IB + Kjøp - UB BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Eksempel 2 Den samme forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte den 30. hver mnd. Sammen med lønnen i januar fikk to ansatte betalt forskudd for februar med kr 10 000. En ansatt hadde jobbet overtid for kr 3 000 i januar, dette skal betales i februar. Lønnsutbetalingene i januar beløp seg til kr 97 000. Hva er lønnskostnaden i januar? Svar: 97 000 – 10 000 + 3 000 = 90 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Eksempel 3 Bedriften betaler den 02.01 den årlige brannforsikringspremien på kr 180 000 som forskudd. Hva blir kostnadsbelastningen på januar-regnskapet? Svar: 180 000/12 = 15 000. For februar? Som for januar. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kostnadsgruppering Material- kostnader: Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer Lønnskostnader:Tidlønn og/eller akkordlønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Sosiale kostnader og andre personalkostnader Andre drifts- kostnader: Driftsmateriell Energikostnader (el.kraft) Reparasjon og vedlikehold Kostnader lokaler (leie m.v.) Verktøy, inventar, etc som ikke aktiveres Leie maskiner, inventar m.v. Salgs- og Kontorrekvisita administrative Telefon, telefax, post Kostnader: IT - kostnader Salgs-og reklamekostnader Kostnader og godtgjørelse for reiser, diett, bil m.v. Andre kostnadsgodtgjørelser (honorar revisor, styre m.v.) Kontingenter Forsikringer Avskrivninger: Lineære avskrivninger anbefales i bedriftens interne regnskaper. Saldoavskrivninger er pålagt i bedriftens skattemessige regnskap Finanskostnader: Rentekostnader Bankomkostninger Valutatap BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Materialkostnader Råvarer produkter i tilnærmet opprinnelig form. Halvfabrikata Ferdige delkomponenter. Hjelpematerialer Deler som bare utgjør en liten del (lim,..). Driftsmateriell Forbrukes i tilvirkningen men blir ikke en del av ferdigproduktet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Materialenes inntakskost Med “inntakskost” menes kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som påløper frem til lager hos kjøper. Inntakskost per enhet finner vi slik: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Beregning av inntekt Akkurat samme beregning som kostnad. I stedet for en utgift; dvs. en forpliktelse, har nå bedriften et krav: Krav + forskuddsbetalt inntekt ved begynnelsen av perioden - forskuddsbetalt inntekt ved slutten av perioden - ubetalt inntekt ved begynnelsen av perioden + ubetalt inntekt ved slutten av perioden = Inntekt IB (+ forskuddsbetaling – ubetalt ) + KRAV – UB ( + forskuddsbetaling - ubetalt) = INNTEKT BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kostnadsgrupperinger Hovedgruppene: Varekostnader: Råvarer (RV), Halvfabrikata (HV), Hjelpematerialer (HM), Innkjøpte handelsvarer for videresalg (IHV). Lønnskostnader: Tidlønn og/eller akkordlønn (L), feriepenger(FP), arbeidsgiveravgift (AGA), yrkesskade- og andre forsikringspremier, pensjonskostnader (premier) og andre personalkostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kostnadsgrupper forts. Andre driftskostnader (ADK): driftsmateriell, energikostnader, reparasjon og vedlikehold, kostnader lokaler (leie), verktøy, inventar osv. som ikke kan aktiveres, leie maskiner. Salgs- og administrasjonskostnader (S&A): kontorrekvisita, telefon, fax, post, IT-kostnader, salgs- og reklamekostnader, kostnader og godtgjørelser for reiser, diett, bil osv., andre kostnadsgodtgjørelser (honorar, revisor, styre med mer), kontingenter, forsikringer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kostnadsgrupper forts Avskrivinger: lineære avskrivinger i driftsregnskapet og finansregnskapet, mens saldoavskrivninger i skatteregnskapet. Finanskostnader: rentekostnader (RK), bankomkostninger (gebyrer), valutatap (agiotap). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Varekostnader En Industribedrift har 4 hovedtyper materialer: Råvarer: produkter som benyttes i sin tilnærmet opprinnelige form. Halvfabrikata: ferdige delkomponenter eller foredlede mellomprodukter som inngår i bedriftens ferdige produkt. Hjelpematerialer: materialer som inngår i det ferdige produktet, men som bare utgjør en liten del av det. Driftsmateriell: materiell som forbrukes i tilvirkningen av det ferdige produktet, men som ikke blir en del av det. Driftsmateriell er en varekostnad som inngår i kostnadsbegrepet ”andre driftskostnader” (ADK). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Varekostnad forts Inntakskost: Alle materialer som kjøpes inn kalkuleres til inntakskost: dvs. alle kostnader som påløper frem til lager: innkjøpsprisen på fakturaen frakt, toll, forsikring Historisk-kost prinsippet Varekostnaden i en handelsbedrift vil være vareforbruket av innkjøpte handelsvarer; dvs. solgte varers inntakskost + noe driftsmateriell som inngår i ADK. Varekostnaden i en tjenesteytende virksomhet vil i prinsippet være lik 0,-. Men har noe driftsmateriell som inngår i ADK. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Lønnskostnader Bruttolønn (nettolønn + skattetrekk) + Feriepenger + Arbeidsgiveravgift + Yrkesskadeforsikring + Tjenestepensjon (tariffestet eller frivillig premie til pensjon) + Andre ytelser (forsikring, telefongodtgjørelse, bilgodtgjørelse) = Lønnskostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Lønnskostnader Tre typer lønnskostnader: Tidlønn ( lønn basert på time, uke, måned, år) Bedriften bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret. Akkordlønn (lønn basert på produksjon) De ansatte bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret. Kombinasjoner av de to (incentivordninger) Fast lønn pluss bonus. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Ulike lønnssystemer TIDLØNN: f.eks timelønn, månedslønn, årslønn. Det er arbeidstidens lengde som legges til grunn for lønnen, ofte uavhengig av kvaliteten på og mengden av det arbeid som utføres. Bedriften bærer i prinsippet hovedansvaret for de ansattes produktivitet: en økning i produktiviteten gir en reduksjon i lønnskostnader pr. produksjonsenhet, mens et fall i produktiviteten gir en økning i lønnskostnadene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Ulike lønnssystemer AKKORDLØNN: Jo mer arbeid den ansatte utfører, dess høyere lønn. Stykkakkord; betalt et bestemt kronebeløp pr. enhet som bearbeides. Tidsakkord; avtalt hvor mange timer det skal medgå for å tilvirke en produktenhet. - Kostnaden pr tilvirket enhet for bedriften blir konstant, og den ansattes egen timefortjeneste bestemmes av hvor raskt arbeidet er utført. Ansatte bærer hovedansvaret for produktiviteten, og lønnskostnaden pr. enhet for bedriften blir derfor konstant. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Ulike lønnssystemer KOMBINASJONSLØNN Ofte litt lavere tidslønn (fastlønn) + bonus/provisjon. Bonus/provisjon er avhengig av arbeidsinnsatsen. Dette kalles for incentivordninger. Skal fungere som drivkraft, oppmuntring, motivasjon for en ekstra arbeidsinnsats. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Feriepenger Alle ansatte har krav på feriepenger uansett arbeidets avlønningssystem, omfang og varighet!! De aller fleste forhold rundt ferien er regulert i egen lov; ferieloven. Feriepengene opptjenes i opptjeningsåret (kalenderåret året før de utbetales). Utbetalingsåret kalles ferieåret. Arbeidsgiver skal avsette løpende 12 % av feriepengegrunnlaget (ordinær opptjent lønn + overtid). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Tillegg for bevegelige høytids- og helligdager For ansatte med timelønn som omfattes av tariffavtale må bedriften også dekke full lønn for de høytids- og helligdager som ikke faller på samme dag eller dato hvert år. Bedriften avsetter løpende ca. 4,5 % av brutto timelønn for disse lønnsutbetalingene. Det skal også beregnes feriepenger av disse avsetningene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Arbeidsgiveravgift AGA er bedriftens andel av folketrygda. AGA beregnes på grunnlag av de ansattes bruttolønn; ordinær lønn, feriepenger og evt. andre ytelser eller fordeler som betraktes som lønn, for eksempel pensjonspremie betalt av arbeidsgiver, verdien av firmabil, gratis aviser, fri telefon utover en minstesats med mer. Satsene som benyttes er avhengig av hvor kontoradressen til selskapet er. Satsene er å betrakte som en del av myndighetenes distrikts- og næringspolitikk. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Yrkesskadetrygd Alle arbeidsgivere er pålagt å forsikre sine ansatte for skader og sykdom som forårsakes av arbeidsulykke og for annen skade og sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Gjelder ikke belastningsskader. Forsikringspremiens størrelse for de enkelte ansatte vil variere sterkt, avhengig av om arbeidet er risikopreget eller ikke. For eksempel kr 1.300 pr. år for kontoransatte og opptil kr 15.000 pr. år for risikofylt industriarbeid. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Pensjonsordninger Alle nordmenn er garantert pensjonsytelser fra folketrygden, hvor mye er avhengig av hvor lenge den enkelte har vært i pensjonsgivende arbeid og hvor mye den enkelte arbeidsgiver har betalt inn (avhengig av lønnens størrelse). Alle offentlige ansatte og mange ansatte i privat sektor har avtaler om pensjonsordninger utover det folketrygden gir (tjenestepensjon). Pensjonspremier betalt av arb.giver på inntil kr 40.000 (2005) er fradragsberettiget ved skatteligningen for den enkelte. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Frynsegoder Frynsegoder er goder i tillegg til ordinær lønn. Regel: alt som du mottar fra din arbeidsgiver fordi du er ansatt hos han skal anses som lønn. Den rette betegnelsen for disse er naturalytelser. For eksempel verdien av å kunne disponere bil betalt av arbeidsgiver, fri bolig, fri telefon, rimelige lån og gratis aviser. Verdien av naturalytelsene inngår både i beregningsgrunnlaget for skattetrekk og AGA, men ikke i beregningsgrunnlaget for feriepenger. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Andre forhold Fri til såkalte korte velferdspermisjoner (lege- og tannlegebesøk, begravelser med mer). Subsidierte kantiner, bedriftshytter. Kostnadene til andre forhold kan beløpe seg til 10/15 % av utbetalt lønn. Korttidssykefravær er en stor kostnad fordi bedriften må dekke full lønn i inntil 16 dager under sykdom. Kollektiv ulykkesforsikring utover den pålagte yrkesskadetrygd. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Hva koster en ansatt med timelønn? Brutto timelønn + 4,5 % for bevegelige helligdager = feriepengegrunnlaget + 12 % feriepenger = arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget + 14,1 % arbeidsgiveravgift i sone 1 = sum timekostnad for bedriften Påslag på ca. 33,5 %. I tillegg kommer sosiale kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Hva blir timelønnen når vi vet kostnaden? Lønnskostnad / sum timekostnad - 14,1 % arbeidsgiveravgift i sone 1 = arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget (LK / 1,141) - 12% feriepenger = timelønnen inkl. bev. helligdgr (AGAG /1,12) - 4,5 % for bevegelige helligdager = timelønnen (TIBH / 1,045) NB! Motsatt vei enn forrige lysark NB! Utfør de ulike beregningene iht rekkefølgen. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Lønnskostnader Tillegg til utbetalt lønn for å finne reell lønnskostnad: Feriepenger: 12 % Bevegelige helligdager (kun timeansatte): 4,5 % Arbeidsgiveravgift: 14,1 % (sone 5= 0) Yrkesskadetrygd: Varier sterkt mellom ulike yrker Frynsegoder/pensjonsforsikringer: 10 – 15 % Sykefravær: 5 % (anslag) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Hva koster en timeansatt? Hva koster en timeansatt med kr 160 i timelønn? Svar: 160 * 1,045 * 1,12 * 1,141 = kr 213,66 Bevegelige helligdager, feriepenger, arbeidsgiveravgift Tillegget er (213,66 – 160)/160 = 33,5 % = (1,045 * 1,12 * 1,141) -1 pr. krone lønn I tillegg kommer yrkesskadetrygd, forsikringsordninger, pensjonspremier, korttidsfravær, … BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Hva koster en ansatt med månedslønn på kr 25 000? Hva blir den årlige lønnskostnaden for bedriften når den ansatte er bosatt i arbeidsgiveravgiftsone 1? Svar: 300 000 * 10,82/12 * 1,12 * 1,141 = 345 677. Arbeider 10,82 måneder når ferie er trukket fra. Hva blir årskostnaden dersom bedriften i tillegg innkalkulerer ytterligere 11% for å fange opp kostnader til pensjons- og andre forsikringer? Svar: 345 677 * 1,11 = 383 701. I tillegg kommer andre forsikringer/pensjoner/naturalytelser. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Lønnskostnader og konkurranseevne Ettersom lønnskostnader utgjør en så stor andel av bedriftens kostnader, er det viktig at vår relative lønnsøkning ikke blir større enn hos våre utenlandske konkurrenter. Lønnsnivået må også sees i sammenheng med både hvor produktive bedriftens medarbeidere er ( produsert mengde ift. ressursforbruket), hvor effektivt arbeidsoppgavene løses (varens nytte/verdi for brukeren) og bedriftens generelle kostnadsnivå. Norge har det høyeste lønnskostnadsnivået i verden. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Avskrivinger For å utføre virksomhet trengs det investeringer i ressurser som maskiner, utstyr, transportmidler, kontor- og fabrikkbygninger. Disse ressursene kalles anleggsmidler (AM) og felles for dem alle er at de gjør nytte over tid. Over tid vil de imidlertid utsettes for ulike former av slitasje og tape sin verdi. Hvor lang tid det tar, er avhengig av hvilken type anleggsmiddel det dreier seg om. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Avskrivinger forts Vi kaller dette forbruket av anleggsmidler (AM) over tid for avskrivinger. Vi skal belaste kostnadene forbundet med anskaffelsen av AM over flere år og ikke på det tidspunktet eller i den regnskapsperiode AM ble kjøpt. Den regnskapsmessige registreringen av anleggsmiddelets anskaffelseskostnad (utgiften) kaller vi aktivering. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Avskrivinger forts NB! Den årlige avskrivingskostnaden medfører ikke noen ny utbetaling for bedriften. Utbetalingen skjedde da AM ble kjøpt, men loven pålegger bedriften å fordele anskaffelseskostnadene (AK) over tid (vi skal bokføre forbruket). Avskrivinger er altså ikke-betalbare kostnader; dvs. at bedriften beholder pengene tilsvarende avskrivingene i bedriften. Avskrivinger er tidsavgrensede kostnader! BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Anleggsmidler Varige anleggsmidler kan ikke kostnadsføres (i resultatregnskapet) det år de anskaffes. Isteden må de aktiveres (føres som aktiva i balansen). Utbetalingen må fordeles over levetiden via avskrivinger; den tidsavgrenses (kalkulatorisk kostnad). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler: Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr 15 000 skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretas en direkte utgiftsføring, m.a.o. kostnaden tas i den regnskapsperiode anleggsmiddelet ble anskaffet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Hvordan bør anleggsmidler avskrives? Regnskapsloven §5-3: Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivingene er forbruket av anleggsmidler som gjør nytte over tid, og bør gjenspeile verdifallet. Avskrivingen er en tidsavgrenset kostnad som fordeler utbetalingen over flere år. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Fornuftig avskrivingsplan Regnskapsloven sier bl.a. følgende om dette forbruket: ”Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivingsplan.” Økonomisk levetid betyr det antall år en kan forvente at AM er lønnsom. En fornuftig avskrivingsplan betyr at hver enkelt bedrift kan velge en plan som passer for den. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Ulike avskrivingsalternativer LINEÆRE AVSKRIVINGER Like store avskrivinger hvert år over AM øk. levetid. Bedriften får dermed like store kostnadsbelastninger hver år; noe som gjør det lettere å sammenligne regnskapsperioder. I driftsregnskapet er lineære avskrivinger oftest brukt og anbefalt. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Lineære avskrivninger Like store beløp hvert år. Eks. Investering på 500 000, 5 års levetid. Årlig avskrivning 500 000/5 = 100 000. Hva hvis restverdien etter 5 år er 50 000? Årlig avskrivning = (500 000 – 50 000)/5 = 90 000. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Lineære avskrivninger Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) 500.000 400.000 300.000 200.000 100.000 1 2 3 4 5 År 1:Avskrivning kr. 100.000 År BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Avskrivingsalternativ DEGRESSIVE AVSKRIVINGER Størrelsen på avskrivingene avtar over tid. Den mest kjente metoden er saldoavskrivinger som en er pålagt å benytte i skatteregnskapet. Bedriften får her de største kostnadsbelastningene de første årene. harmonerer med at AM alltid får de største verdifallene i de første årene. Lavere resultat, dvs. mindre skatt og dermed mindre kontanter ut av selskapet: Dette gir mer til å betale renter og avdrag på for eksempel lånet til AM som (hvis serielån) er størst i de første årene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Saldometoden Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en konstant prosent av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse. Prosentsatsen avhenger av type anleggsmiddel. Hva blir årlig avskrivning og restverdi for et anleggsmiddel på kr 500 000, som avskrives med 30 % i året? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Saldometoden Avskriving = IB restverdi * sats (30%) Restverdi: IB restverdi år 1 - Saldoavskriving år 1 = IB restverdi år 2 ÅR IB restverdi Avskriving 30% 1 500000 150000 2 350000 105000 3 245000 73500 4 171500 51450 5 120050 36015 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Saldometoden Pålagt å benytte i finansregnskapet BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Årssiffermetoden Årssiffermetoden knytter avskrivningsdegresjonen til den årlige avskrivningen og tar anleggsmiddelets levetid med i beregningen. Fordelingsgrunnlaget for de årlige avskrivningene settes lik summen av antall år fram til levetidens slutt. Summen av årssifferene blir: 1 + 2 + 3 + 4 + 5 = 15. År Avskrivningssats Årets avskrivning Uavskrevet restverdi ved årets slutt 0 500 000 1 5/15 166 667 333 333 2 4/15 133 333 200 000 3 3/15 100 000 100 000 4 2/15 66 667 33 333 5 1/15 33 333 0 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Avskrivingsalternativ PROGRESSIVE AVSKRIVINGER Størrelsen på avskrivingene øker over tid. Bedriften får her mindre kostnadsbelastning i begynnelsen. Harmonerer med at det er relativt lave kostnader forbundet med nye AM. Vedlikeholdskostnadene øker med alderen. Passer avdragsprofilen for et annuitetslån. Men husk at økende avskrivinger fører til synkende resultat i årene fremover. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Progressive avskrivninger Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15 % år 2, 20 % år 3, etc. År Avskrivningssats Årets avskrivning Uavskrevet restverdi ved årets slutt 0 500 000 1 10% 50 000 450 000 2 15% 75 000 375 000 3 20% 100 000 275 000 4 25% 125 000 150 000 5 30% 150 000 0 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Avskrivingsalternativ VARIABLE AVSKRIVINGER Avskrivingene varierer for hvert år. Benyttes vanligvis dersom verdiforringelsen er direkte avhengig av bruken, og bruken varierer fra periode til periode. Kalles også for produksjonsenhetsmetoden; f.eks. at en ser antall timer brukt i den enkelt periode i forhold til AM antatt totale mulig timebruk. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Variable avskrivninger Antatt brukstid for maskinen er 10 000 timer. Vi finner derfor avskrivningen pr time: Anskaffelseskost Brukstid kr 500 000 10 000 = = kr 50 Antatt årlig bruk (timer) År Årets avskrivninger Verdi årets slutt 2 500 1 125 000 375 000 1 500 2 75 000 300 000 2 000 3 100 000 200 000 3 000 4 150 000 50 000 1 000 5 50 000 0 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Variable avskrivninger Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) 500 000 År 1: Avskrivning kr 125 000 375 000 30 000 200 000 50 000 1 2 3 4 5 År BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Ulike metoder – ulike kostnadsbelastninger De ulike metodene gir ulike kostnadsbelastninger og dermed ulikt årlig resultat. Det som er viktig ved valg av avskrivingsmetode er at bedriften velger en metode som gir et riktig bedriftsøkonomisk bilde av bedriften! God regnskapsskikk sier at det skal vektige grunner til å endre avskrivingsprinsipp fra ett år til et annet. Dette for å forhindre at bedriften manipulerer resultatene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Sammenstilling av de enkelte metodene År Lineære Degressive Progressive Variable Saldomet. Årssifferenh. 1 100 000 150 000 166 667 50 000 125 000 2 105 000 133 333 75 000 3 73 500 4 51 450 66 667 5 36 015 33 333 Alle avskrivingsmetodene gir totalt 500 000 i sum avskriving, unntatt saldometoden. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Saldosatser (jan. 2009) Kontormaskiner: 30 % Ervervet goodwill: 20 % Vogntog, busser, lastebiler, drosjer: 20 % Personbiler mv: 20 % Skip, fartøyer, borerigger: 14 % Fly, helikoptre: 12 % Anlegg for distribusjon av el. kraft: 5 % Bygg og anlegg, hoteller mv: 4 % Forretningsbygg: 2 % BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Viktige avskrivningsbegrep Avskrivningsgrunnlaget: Det beløp de årlige avskrivningene beregnes av, f.eks. anskaffelseskostnaden eller gjenværende saldo. Avskrivningsbeløpet: Det beløp som totalt kan avskrives, vanligvis anskaffelseskostnaden. Årlig avskriving: Det beløp som kostnadsføres i de enkelte regnskapsperioder. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Avskrivningsbegrep forts Avskrivningsperioden: Det antall år avskrivningene er forutsatt skal skje over. Akkumulerte avskrivinger: Summen av de årlige avskrivningene som er foretatt i tidligere regnskapsperioder fra anskaffelsestidspunktet til det aktuelle oppgjørstidspunktet. Avskrivningssatsen: Den årlige avskrivningens andel av avskrivningsgrunnlaget. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Utrangeringsverdi /restverdi Noen ganger vet bedriften allerede på anskaffelsestidspunktet omtrent hvor mye et anleggsmiddel vil være verdt på det tidspunkt bedriften planlegger å skifte det ut, bytte det inn eller selge det. Denne sluttverdien kalles utrangeringsverdi. En vanlig situasjon der en vet utrangeringsverdien er når anleggsmiddelet bare brukes i et tidsbegrenset prosjekt. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Gjenanskaffelseskostnad Regnskapsloven pålegger å bruke historisk-kost prinsippet; dvs. at det er anskaffelseskostnaden som skal legge til grunn for de årlige avskrivinger i finansregnskapet. Men: I perioder med prisstigning vil de årlige avskrivingene være mindre enn det de burde ha vært ut fra målsettingen om at de årlige avskrivingene skal reflektere hva det virkelig kapitalslitet er i løpende kroner, og hva avskrivningene tilbakeholder av midler for å sikre gjenanskaffelse av AM nå dets økonomiske levetid er over. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Avskrivning basert på gjenanskaffelseskostnaden I driftsregnskapet beregner derfor enkelte bedrifter avskrivninger basert på gjenanskaffelseskostnaden; dvs. markedsverdien av samme eller et likeverdig AM. Merk: Formålet med avskrivinger er ikke å finansiere en ny framtidig investering – argumentet er ikke holdbart. Avskrivingene skal tilsvare verdifallet. En teoretisk metode beregner fallet i nåverdi. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Avskrivinger n = Den økonomiske levetiden t = Tidspunkt/periode t, eller år t AK0 = Anskaffelseskost/Investeringsutgift for anleggsmidlet Un = Utrangeringsverdien ved slutten av levetiden AGt = Avskrivingsgrunnlaget periode t at = Avskrivingssatsen periode t AVSt = Avskrivingen år t BVt = Balanseverdi år t BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Lineære avskrivinger 𝐴𝐺 𝑡 = 𝐴𝐾 0 − 𝑈 𝑛 =𝐴𝐺 Konstant avskrivningsgrunnlag 𝑎 𝑡 = 1 𝑛 =𝑎 Konstant avskrivingssats 𝐴𝑉𝑆 𝑡 =𝑎∙𝐴𝐺=𝐴𝑉𝑆 Konstant avskrivningsbeløp 𝐵𝑉 𝑡 = 𝐴𝐾 0 −𝑡∙𝐴𝑉𝑆 Restverdi alltid lik anskaffelseskost AK0 minus akkumulert avskriving. Når avskrivingsplanen er fullført blir restverdien lik utrangeringsverdien Un (i alle metodene). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Saldoavskrivninger 𝐴𝐺 𝑡 = 𝐵𝑉 𝑡−1 Varierende avskrivningsgrunnlag 𝑎 𝑡 =𝑎 Konstant avskrivingssats 𝐴𝑉𝑆 𝑡 =𝑎∙ 𝐴𝐺 𝑡 =𝑎∙ 𝐵𝑉 𝑡−1 Varierende avskrivningsbeløp 𝐵𝑉 𝑡 = 𝐴𝐾 0 ∙ 1−𝑎 𝑡 Restverdi alltid lik anskaffelseskost AK0 minus akkumulert avskriving. Når avskrivingsplanen er fullført blir restverdien lik utrangeringsverdien Un hvis 𝑎=1− 𝑛 𝑈 𝑛 𝐴𝐾 0 . Det er vanligvis ikke tilfredsstilt, og det vil alltid være en uavskrevet restverdi. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Finanskostnader Rentekostnader, valutatap, gebyr, etc. Merk: Avdrag på lån er ingen kostnad! Hvorfor: Fordi vi betaler tilbake et lån vi allerede har fått – vi bytter penger med långiver, men gir tilbake først på et senere tidspunkt. Rentene på lånet derimot er en kostnad: for å kompensere for den tid vi har disponert andres penger. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kalkulatoriske kostnader Kostnader som bedriften selv beregner eller kalkulerer størrelsen på: Avskrivninger Eierlønn Rente på egenkapital/kalkulatoriske renter Avsetning for tap på utestående fordringer Avsetning for mulige garanti- og serviceforpliktelser De fleste kalkulatoriske kostnader er ikke-betalbare kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Alternativkostnaden Kalkulatoriske kostnader er basert på alternativkostnaden. For eksempel: Kalkulatorisk husleie (på lokaler vi selv eier) beregnes etter markedsverdien lokalene kunne ha vært utleid til. Kalkulatorisk rente på egenkapital skal tilsvare beste alternative anvendelse av kapitalen. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Merverdiavgift /moms Det beregnes MVA på de fleste varer/tjenester. Med mva forstås at det skal betales en avgift på den merverdi som den enkelte produksjons- eller distribusjonsledd i verdikjeden tilfører produktet på vei til forbruker. NB! MVA er i prinsippet ingen kostnad for de fleste bedrifter! BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Moms MVA er kun en avgift som næringsdrivende innkasserer for skattemyndighetene. Det er i prinsippet forbrukeren – du og jeg- siste omsetningsledd – som i sin helhet betaler avgiften som et tillegg til v/t pris. Men MVA er imidlertid nøye knyttet til bedriftens kostnader (og inntekter), siden nesten alle kjøp av v/t som bedriften foretar er påplusset moms. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Inngående og utgående mva Prinsippet for avgiftsberegningen er slik: Når Bedrift A selger sin vare til bedrift B så skal fakturaen/regningen påplusses 25 % MVA. Denne MVA kalles for utgående avgift for bedrift A. (Momsen på en utgående faktura kalles utgående MVA). For Bedrift B, som mottar varen, kalles denne MVA for inngående avgift. (Momsen på en inngående faktura kalles inngående MVA). Bedrift B tilfører så denne varen en merverdi i form av bearbeiding og selger så varen videre. Verdien på fakturaen påplusses 25 % MVA som nå kalles utgående avgift for bedrift B. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Inn- og utgående avgift forts Avgiftsbetalingen til staten skjer ved at bedriftene i verdikjeden, her Bedrift A og B, hver betaler differansen mellom den samlede avgift de får inn fra sine kunder (utgående MVA), og den samlede avgift som bedriftene selv betaler for sine kjøp (inngående MVA): Utgående avgift - Inngående avgift = Avgiften som innbetales til staten BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Eks: MVA Skogeier selger til sagbruk for 330 + mva. (25%) Sagbruk selger til trelastsalg for 690 + mva. Trelastsalg selger for 1 090 + mva. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen