ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Nasjonal historie Vergerådsloven: Lov om behandling av forsømte barn av 6 juni 1896 Barnevernloven: Lov om barnevern av Lov om barneverntjenester.
Snakk sant om livet…… Omsorgsverdier ved livets slutt
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Når småbarnsfammiliar blir ramma av alvorleg sjukdom
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Individuell Plan Palliasjon
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Psykiske utfordringer ved MS
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
Barne- og familieperspektivet i behandling
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
Å samtale så barn lytter, og snakker Haldor Øvreeide
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Barn som pårørende – er pasientens barn også vårt ansvar
Sunnaas sykehus HF – en vei videre - også for pasientens pårørende
Eldre mennesker Har levd et langt liv med både gode og vonde opplevelser For de fleste vil mye livskunnskap og livserfaring bidra til trygghet og ro Mer.
Barnespor i spesialisthelsetjenesten
Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Barn som pårørende.
Mestring og forebygging av depresjon
Case 1 Hvordan skal vi bruke IKT i barnehagen.
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
”Hva vet barna om rusproblemene dine?” BIRUS
BARNAS BARNEVERN 2020.
«Barnet mitt blir også sett»
Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern for voksne Erfaringer fra Tiller DPS Intro Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern. Erfaringer fra.
Samarbeid med familien
SMIL – styrket mestring i livet
”..Og så kom det noen og spurte: ’Er mamma’n din blitt gal?’…” Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste.
Fra bekymring til handling – gjør noe med det Barneombudet v/seniorrådgiver Tone Viljugrein Bodø 6.september 2011.
Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011.
Det barn ikke vet har de vondt av….lenge. Om å vokse opp med en psykisk syk mor eller far. Oktober seminar – Fjell kommune Solstrand Hotell og Bad
«Barnet mitt blir også sett» -om kommunalt samarbeid om barn som pårørende Ålesund 8.april Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/Barnekoordinator.
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Ingen ting om meg - uten meg! 1 ​ Nasjonal informasjonskampanje -for og med helsearbeidere.
Helse Førde Resultat frå Multisenterstudie «Barn som pårørande» Kjellaug K. Berntsen Koordinator BSP.
Forberedende samtaler
Hvem er vi Hvorfor er vi Om demens Fokusområder Tilbud Demensplan 2020
Hvordan møte pårørendes behov?
Helsesøsterkongressen 2017
Når mor og far får demenssykdom
24 november 2017 Elisabeth Wold
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
COS arbeid i en kommunal barneverntjeneste
Erfaringsutveksling og praktisk info
Barneansvarlige i Ålesund Oppfølging av barna
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Barns medvirkning i barnevernet – hvordan gjør vi det i praksis?
GRUPPE FOR UNGDOM GRUPPE FOR UNGDOM
Utskrift av presentasjonen:

ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG SOSIONOM TONE S. PEDERSEN

BEGRUNNELSER FOR Å HA BARNEANSVARLIGE Historikk Det kommer en lov som styrker barns rettigheter som pårørende Pilotprosjekt i regi av BarnsBeste

Begrunnelser……. Når en i familien blir innlagt, berøres hele familien Foreldrerollen er en av de viktigste rollene i pasientens liv. Pasienten er syk, men like fullt ut foreldre.

Utfordringen til den enkelte avdeling Alle barn skal få tilbud om samtale Gjennom pågående prosjekt for kompetanseheving er de barneansvarlige nå mer kompetente til å ivareta denne oppgaven.

Sikre at barna blir sett Som fagpersoner vet vi at symptomer kan ha vært til stede i kortere eller lengre tid før innleggelse. I hvor stor grad har dette preget barna? Som barneansvarlige er det vår oppgave å snakke med barna om tabubelagte tema. Da er muligheten til stede for å minske skyld og skamfølelse. Skape forutsigbarhet Å inneha barneperspektivet i behandlingen ved å snakke med barna, gir mening også for pasienten og den andre forelderen. Dette kan virke positivt inn på behandlingsforløpet.

Sikre at barna blir sett. Dempe/bearbeide skyld og skam. Jesper Juul: Skyld og skam er de mest destruktive følelsene barn kan ha. Ved å se og snakke med barna kan vi bidra til at angsten, smerten, klumpen i magen blir mindre. Barn er sensitive for endring i foreldres atferd. Virker inn på barnets tanker, følelser og atferd.

Kunnskap om viktige foreldrefunksjoner (Kari Killen) Evne til å se barnet som det er Evne til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet Evne til empati med barnet Evne til å ha realistiske forventninger til barnets mestring

ROLLEN INNEBÆRER ANSVAR FOR: Å stille spørsmål på første behandlingsmøte om pasienten har barn mellom 0 -18 år. Sørge for at arbeidet ikke stanser her. Det er av stor betydning at alle avdelinger utarbeider faste rutiner. Få et system på den enkelte avdeling for å kvalitetssikre kontinuitet av arbeidet også ved ferie og sykdom etc.

ANSVAR FOR: undervisning i sin avdeling å informere/veilede nyansatte minne om permen dokumentere at samtale er utført

OPPFØLGING - SAMARBEID Barnevernet – Hjelpetiltak Når vi må ta kontakt Andre aktuelle samarbeidsinstanser Helsesøster - Barnehage – Skole

Samtale med pasienten Barneansvarlig må sjekke at kartleggingsskjema er utfylt. Informere og motivere pasienten om rutiner knyttet til samtale med barn. Kartleggingsskjema kan brukes som utgangpunkt.

Støtte den syke forelder i møte med sine barn når det gjelder: Å forstå hvordan egen sykdom påvirker foreldrefungeringen og forholdet til barna. Å forstå barnas behov for å bli ivaretatt i forhold til opplevelse knyttet til sykdommen. Å selv være i dialog med barna sine om dette. Å be andre instanser om hjelp der det er aktuelt.

Forslag til innhold i samtalen Informere om rutiner – alle barn tilbys samtale Formidle kunnskap om barns reaksjoner når en omsorgsperson er psykisk syk og blir innlagt i sykehus/institusjon. Betydningen av at barna blir sett og hørt. Avmystifisere - ikke intervju Pasienten kan være tilstede dersom tilstanden tilsier det. Informere om viktige foreldrefunksjoner Det å være ”god mor” innebærer også å se egne begrensninger Erfaring viser at samtalen er av stor betydning for de fleste barn.

SAMTALEN MED BARNET Viktig for barn å vite at mor/far blir ivaretatt Får hilse på personell Gir barnet anledning til å stille spørsmål Fortelle kort om sykdommen tilpasset barnets alder

Den enkelte barneansvarlige må finne sin måte med tanke på samtalen Vis at du setter pris på at barnet/ungdommen kommer Tilstreb en god atmosfære Vær fokusert – aksept for ulike følelser, reaksjoner Gjengi positive ting mor/far har fortalt

smertens fugl i at flyve henover barnets KINESISK ORDTAK ”Man kan ikke forhindre sorgens og smertens fugl i at flyve henover barnets hode. Men man kan forhindre den i at bygge rede i deres hår.”