Forskning som grunnlag for studiekvalitet Rektor Sigmund Grønmo Nasjonalt seminar – Forskning i utdanningen Bergen 3. april 2008

Forskningskvalitet og studiekvalitet •Forskning i utdanningen – forskningsbasert utdanning •Lov om universiteter og høyskoler: Universiteter og høyskoler skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap (FoU-basert utdanning) •Utdanningens forskningsbasis – den viktigste forutsetningen for kvalitet i høyere utdanning •Samspill mellom forskning og utdanning - viktig for kvaliteten i både utdanningen og forskningen

Forskningsbasert utdanning – ulike definisjoner 1.Undervisning som er basert på de nyeste forskningsresultatene 2.Undervisning som gis i tilknytning til et forskningsmiljø 3.Undervisning som gis av personer med forskningskompetanse 4.Undervisning som gis av personer som selv er aktive i forskning 5.Undervisning som omfatter trening i vitenskapelig metode i samarbeid med aktive forskere 6.Undervisning ved forskningsuniversiteter: Studiene og studentene er integrert i forskningsmiljøer

1. Undervisning som er basert på de nyeste forskningsresultatene •Pensum og studieopplegg utformet av miljøer eller personer med forståelse av relevant forskning •Undervisning utført av personer som har –kjennskap til relevante forskningsfelt –oppdatert oversikt over forskningsutviklingen på relevante områder •Undervisning som kan gis ved institusjoner uten forskning og av personer uten forsknings- kompetanse (?) •Denne definisjonen er mest relevant på bachelornivå •Definisjonen dekker ikke bare høyere utdanning

2. Undervisning som gis i tilknytning til et forskningsmiljø •Pensum og studieopplegg utformet og organisert innenfor forskningsmiljøet •Undervisning kan gis av forskere i miljøet, men også av andre, som ikke nødvendigvis er aktive eller kompetente i forskning (for eksempel engasjerte timelærere eller studenter) •Kan for eksempel gjelde kollokvie- eller laboratorieundervisning

3. Undervisning som gis av personer med forskningskompetanse •Undervisning som gis av forskningskompetente, men ikke nødvendigvis forskningsaktive personer, for eksempel –ansatte med doktorgrad, men i miljøer uten forskning –engasjerte timelærere med doktorgrad •Denne definisjonen dekker ikke bare høyere utdanning

4. Undervisning som gis av personer som selv er aktive i forskning •Undervisning som ikke nødvendigvis knytter seg til forskerens egen pågående forskning, men som kan dekke et større fagfelt innenfor forskerens kompetanseområde •Vanligvis foregår undervisningen og forskningen ved samme institusjon, men undervisningen kan også gis av personer som forsker ved andre institusjoner (for eksempel professor II) •Vanlig ”minimums”-forutsetning for forskningsbasert utdanning ved forskningsuniversiteter

5. Undervisning som omfatter trening i vitenskapelig metode i samarbeid med aktive forskere •Undervisning basert på at studentene selv bruker vitenskapelig metode – i forskningssamarbeid med eller under veiledning av forskningsaktive lærere •Særlig aktuelt når undervisningen er knyttet til lærerens egen pågående forskning •Spesielt viktig i forbindelse med masteroppgave og doktoravhandling •Kan også være aktuelt i forbindelse med oppgaveskriving og øvelser knyttet til metodeundervisning eller annen undervisning på bachelornivå

6. Undervisning ved forskningsuniversiteter: Studiene og studentene er integrert i forskningsmiljøer •Førstesemesterstudiet: Innføring i vitenskapelige tenkemåter og vitenskapelige arbeidsmåter •Bachelorstudier: Møte med aktive og ledende forskere i undervisning og veiledning •Masterstudier: Økende involvering i fagmiljøers forskning, særlig gjennom arbeid med masteroppgave •Doktorgradsstudier: Full integrasjon i forskningsmiljøer, gjennom egen forskning •Samlede studieløp: Utformet og organisert av universitetets egne fagmiljøer, basert på en gjennomgående forskningskultur i alle miljøene •Forutsetter –Forskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene –Alle vitenskapelig ansatte aktive i både forskning og undervisning

Ulike institusjoner og miljøer – forskjellige tilnærminger til forskningsbasert utdanning •Behov for differensiering: Varierende omfang av forskning, forskerutdanning og forskningskompetanse –Forskningsuniversiteter –Vitenskapelige høyskoler –Universiteter og høyskoler med ulike typer fagmiljøer –Kunsthøyskoler •Ulike institusjoner bør videreutvikle sine spesielle fortrinn –Loven: Ikke bare forskning, men også faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap (FoU) som grunnlag for høyere utdanning –Ulike forståelser av forskningsbasert utdanning •Kvalitetsreformen og Stjernøutvalget: Tid til forskning - og forskningsbasert utdanning