Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA Likeverdig arbeidsliv? Vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA

Utgangspunkt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20 juni 2008: Trådte i kraft 1 januar 2009 Generelt vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne Loven har både fokus på diskriminering og samfunnsskapte barrierer (tilgjengelighet) som problem Loven forutsetter at plikt til fysisk tilrettelegging er det foretrukne tiltaket for å bygge ned samfunnsskapte barrierer Loven har ikke til formål fullt ut å implementere FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter – separat vurdering Loven har ikke til formål fullt ut å løse spørsmål knyttet til tilgang til varer, tjenester og informasjon Graverutvalget NOU 2009:14

Tre sett av regler… Plikt til universell utforming § 9 Generell tilrettelegging av de ”fysiske forhold”, ikke varer og tjenester Aml § 4-1 og pbl § 29-3 Individuell tilrettelegging § 12 nr 1 Plikt til rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver Direkte og indirekte diskriminering § 4

Universell utforming § 9 Generell tilrettelegging av fysiske forhold rettet mot allmennheten Medfører likeverdige og ikke-stigmatiserende løsninger Universell utforming av arbeidsplasser? DTL § 12 AML § 4-1 PBL § 29-3 (1) NOU 2009:14 punkt 18.5.4.2 ”ikke behov for å utvide virkeområdet til å omfatte arbeidsplasser generelt” NOU 2009:19 ”Når det gjelder arbeidsplasser vil plikten til universell utforming etter § 9 dermed kun gjelde de deler av bygninger og utearealene som er tilgjengelig for publikum. Plikten gjelder dermed inngangspartier, heiser og møterom, men ikke kontorer, kantine og kopirom osv. "§ 29-3 første ledd skal lyde: Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet."

Arbeidsmiljøloven § 4-1(4) Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr mv. skal så langt det er mulig og rimelig være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten Lovens formål § 1-1 bokstav e) ”et inkluderende arbeidsliv” Generell tilretteleggingsplikt? ”utformet og innrettet” Uforholdmessighetsbegrensning? ”mulig og rimelig”

Plan og bygningsloven § 29-3(1) Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet. Kapittel 20 oppstiller ”søknadspliktige tiltak” § 29-3 (1) annet punktum kom inn i loven i forbindelse med komiteens behandling av lovforslaget: Arbeidsgivere ansetter ikke personer med nedsatt funksjonsevne Tilsuddsordninger/særordninger bryter med prinsippet om universell utforming, ikke-inkluderende løsninger Ønsker at seniorene står lengre i arbeid Forskriftsregulering Komiteen viser til at kravet om universell utforming gjelder bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. Det innebærer at kravet ikke omfatter arbeidslokaler. Komiteen mener at målsettingen om et inkluderende arbeidsliv tilsier at nye arbeidslokaler bør omfattes av bestemmelsen. Undersøkelser viser at norske arbeidsgivere er svært skeptiske til å ansette personer med funksjonshemninger. Selv om samfunnet har ulike ordninger med tilskudd for å tilrettelegge arbeidsplasser og arbeidsmiljøloven har enkelte bestemmelser, innbærer denne form for lovgivning at det stort sett må etableres særordninger. Dette bryter med prinsippet om universell utforming som hovedløsning. Det er også ønskelig at seniorene i arbeidslivet blir stående lengre i arbeid. Universell utforming av arbeidslokaler vil også ha stor betydning for muligheten for dette. Komiteen vil derfor utvide hovedkravet om universell utforming til også å gjelde nye arbeidslokaler (bygninger som faller inn under arbeidsmiljøloven). Den store andelen arbeidslokaler som bygges er enten kontorlokaler eller lokaler som også delvis henvender seg til publikum. Komiteen mener imidlertid at det er enkelte arbeidslokaler som det vil være vanskelig å stille slike krav til, for eksempel verksteder, bruk og lignende. Det må derfor etableres unntaksbestemmelser i forskrift.

Individuell tilrettelegging § 12 Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Individuell tilrettelegging Formålet: varighet i relasjon, særlig viktige områder Gjelder både for arbeidstakere og arbeidssøkere Rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver, ikke kun fysisk tilrettelegging organisatoriske tiltak og manuell tilrettelegging Uforholdmessighetsbegrensning § 27 Rett til individuell tilrettelegging Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Retten etter første ledd omfatter tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Direkte og indirekte diskriminering Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Sammenhengen indirekte diskriminering – tilrettelegging Kan utledes tilretteleggingsplikter av forbudet mot indirekte diskriminering Plikt til tilrettelegging av fysiske og organisatoriske forhold, tilrettelegging av informasjon, alternative kommunikasjonskanaler og personlig service MEN: ubestemte minimumsforpliktelser – positive tilretteleggingsplikter i loven rekker lenger