Arkitekturpolitikk i Oppland fylkeskommune Hvorfor og hva?  Legg til en tekst •Regjeringens handlingsplan fra 2009: Arkitektur Nå!

arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk, s. 16 Fylkeskommunene har, utover egne bygg og samferdselsanlegg, en mer indirekte innvirkning på arkitekturen, men er en viktig premissgiver gjennom regional planlegging og veiledning til kommunene, og som innsigelsesmyndighet.

arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk, s. 23 Både ny plan- og bygningslov, med de kravene denne stiller til kommunene, og behovet for utvikling av arkitekturpolitikk både på nasjonalt og lokalt nivå, understreker behovet for ny kunnskap, kompetanse og kapasitet. Det er viktig at det offentlige besitter god kompetanse, og kan ivareta fellesskapets behov i møtet med et aktivt privat marked som ofte har andre mål å ivareta.

arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk, s. 88 Regjeringen har som intensjon at arbeidet med dette arkitekturpolitiske dokumentet også skal inspirere fylker og kommuner til å utarbeide egne arkitekturpolitiske dokumenter.

Hva andre gjør •Arkitekturstrategi i Statens vegvesen •Vedtatt av Vegdirektøren i januar 2012

Næringsaspektet i arkitektur må få en sentral rolle. Verdiskapingen i arkitektur i seg selv og som konsekvens for andre næringer er ikke tillagt vekt. Arkitektur som samfunnsbygger må vektlegges. Arkitekturens potensial til å løse viktige samfunnsutfordringer er lite synlig. Særlig innen helse- og boligpolitikk er det mye å hente. Arkitekturpolitikken må forankres og samordnes. Arkitektur har betydning på svært mange samfunnsområder. Embetsgruppen med representanter fra 13 departementer er et viktig samarbeidsorgan og er ikke prioritert høyt nok. Norsk Forms anbefalinger for arkitekturpolitikken

•1) Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen •2) Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet •3) Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv •4) Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen •5) Staten skal være et forbilde •6) Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk På bakgrunn av disse (tre utfordringer) er det avledet følgende seks innsatsområder for regjeringens arkitekturpolitikk:

Regional planstrategi •Satsingsområde: STEDSUTVIKLING (som del av nærings- og stedsutvikling)

Mulige punkter i en fylkeskommunal arkitekturpolitikk 1. •Sammen med kommunene utvikle veiledere, stedsanalyser o.l. som grunnlag for kommunenes planer og byggesaksbehandling •Hjelpe kommunene til å stille større krav til planer og prosjekter, prosedyrer og kriterier for prosjektgransking, gode reguleringsbestemmelser

Mulige punkter i en fylkeskommunal arkitekturpolitikk 2. •Legge til rette for større bruk av kompetente fagfolk til utforming av omgivelsene våre. Bare to kommuner i Oppland har p.t. arkitekt ansatt (Gran og Øyer)! + noen larker.. •Kommunene må hjelpes til å utvikle bestillerkompetanse

Mulige punkter i en fylkeskommunal arkitekturpolitikk 3. •Fylkeskommunens egen byggevirksomhet skal alltid være et forbilde •Fylkeskommunen skal bidra til å få fram forbildeprosjekter •Innstiftelse av en Arkitekturpris for Oppland •Studere andre regioner som har klart dette, f.eks. Vorarlberg i Østerrike

Mulige punkter i en fylkeskommunal arkitekturpolitikk 4. •Fylkeskommunen skal jevnlig drøfte oppfølgingen i dialog med fagfeltet. Det skal arrangeres konferanser om temaet. Målet skal være å vurdere status, diskutere videre strategier og inspirere til videre arbeid innen arkitekturfeltet.