Kapittel 2: Investeringsanalyse Trinn i investeringsanalyse Budsjettering av kontantstrøm Arbeidskapitalbehov Kontantstrøm over levetiden Gjennomgangseksempler AS Trevare AS Skipsverft

Grunnbegreper: Investeringstyper Investeringer Realinvesteringer Bygg og maskiner Transportmidler (biler) Varelager Finansinvesteringer Kjøp av aksjer og obligasjoner Bankinnskudd Andre verdipapirer Immaterielle investeringer Forskning og utvikling Utdanning Sosiale investeringer

Trinn i investeringsanalyse Valg av strategi for bedriften Søk etter investeringsmuligheter Grovvurdering av alternativer Budsjetter kontantstrøm for hvert prosjekt Rangering av investeringsprosjekter Forkast ulønnsomme prosjekter Valg av investeringsalternativ Etterkontroll og evaluering

Budsjettering av kontantstrøm I investeringsanalysen er det sentralt å budsjettere prosjektets kontantstrøm. Definisjon av prosjektets kontantstrøm: innbetalinger – utbetalinger dvs. det som er til disposisjon for kapitaleierne (eiere av egenkapital og fremmedkapital). Betalinger til kapitaleiere (avdrag, renter og utbytte) skal ikke med i prosjektets kontantstrøm. Det mest tidkrevende arbeide med investeringsanalyser er ofte budsjetteringsdelen av prosjektets kontantstrøm. Ofte vil justere regnskapstall for å finne kontantstrøm.

Resultat og kontantstrøm Vi starter ofte med regnskapsmessig overskudd når prosjektets kontantstrøm beregnes. Prosjektets kontantstrøm er ikke det samme som overskudd, delvis på grunn av: Enkelte kostnader er ikke betalbare (avskrivninger) Tidsavgrensningsproblemer. Gjeldsrenter og andre betalinger til kapitaleiere skal ikke tas med i et prosjekts kontantstrøm.

Budsjettering av kontantstrøm Start med regnskapsmessig driftsresultat, legg til avskrivninger og korriger for endringer i arbeidskapitalen:

Kontantstrøm To grupper gjør krav på kontantstrømmen, nemlig egenkapitaleierne og eiere av fremmedkapitalen (långivere) Eierne mottar hva som står tilbake etter at långiverne har fått sine kontraktfestede krav dekket

Arbeidskapitalbehov Arbeidskapitalbehov og endringer i arbeidskapitalen over tid kan beregnes med likviditetsbudsjett eller ut fra balansebudsjett. Det bindes kapital for eksempel til materialer og produksjonskostnader i produksjonsprosessen. Vi skal se på et eksempel på hvordan arbeidskapitalbehovet kan beregnes i en produksjonsbedrift

Eksempel: AS Trevare Nytt prosjekt – investeringsutgift kr 2 200 000, restverdi 500 000, levetid 5 år Årlig salgsvolum (enheter): År 1: 2 000 År 2: 2 100 År 3: 2 100 År 4: 2 050 År 5: 1 900

AS Trevare - produktkalkyle Faste produksjonskostnader øker med kr 180 000 pr. år, og faste salg og adm. kostnader øker med kr 180 000 pr. år

AS Trevare – produksjonsprosess med videre Produksjonen starter i august, produksjonstid er 1 måned. I august kjøpes det inn råvarer for 2 måneders behov Leverandørkreditt er 1 måned Produksjonen starter gradvis, full produksjon fra september måned I september produseres kun for lager, salget starter i oktober Kundekredittid er 3 måneder Råvarene tilsettes straks produksjonen starter Lønnskostnadene påløper jevnt i oppstartmåneden (august) Faste kostnader påløper for fullt fra produksjonsstart av

AS Trevare - budsjettdata

AS Trevare - likviditetsbudsjett Legg merke til at det maksimale likviditetsbehovet er kr 602 500

AS Trevare - balanseposter Vi kan budsjettere kapitalbinding i ulike balanseposter Råvarer – vurderes til innkjøpspris (300) Varer i arbeid – vurderes til variabel tilvirkningskostnad (300 + 270/2) = 435 Ferdigvarer – vurderes til variabel tilvirkningskostnad (300 + 270) = 570 Kundefordringer – vurderes til variabel tilvirkningskostnad i oppstartfasen (570)

AS Trevare, bindingstider

Arbeidskapital ved oppstart

Arbeidskapital over levetiden Salgsvolumet var ikke konstant over levetiden. Økt salgsvolum betyr Økt råvarelager Økt lager av varer i arbeid Økt lager av ferdigvarer Økt kundefordring Økt leverandørgjeld Over levetiden må kundefordringene vurderes til salgsverdi for å finne korrekt kontantstrøm (kr 1 200)

Arbeidskapital over levetiden Endringen i arbeidskapital legges til årets begynnelse – eller strengt tatt siste dag året før endringer skjer. Ved levetidens slutt frigjøres arbeidskapital til en verdi lik bokført verdi

AS Trevare – kontantstrøm over levetiden

Kontantstrøm over levetiden

Finansiering av prosjektet Lån kr 1 000 000, 10 % rente Låneavdrag betales med kr 200 000 pr. år over hele levetiden Renter er kr 100 000 første året, og reduseres med kr 20 000 pr. år Hva blir kontantstrømmen til eierne i løpet av levetiden?

Nærmere om kontantstrømbegrepet Husk på følgende når kontantstrøm budsjetteres: Kun endringer i kontantstrøm som følge av et prosjekt, er relevant Påvirker salg av et produkt øvrig kontantstrøm? Tenk alltid alternativt – hva er alternativkost? Se bort fra allerede medgåtte kostnader (sunk cost) Pass på fordelte indirekte kostnader – er ofte ikke påvirket av prosjektet, og skal dermed ses bort fra

Eksempel: AS Skipsverft Tilbud om salg av anleggsmidler for kr 1 200 000. Anleggsmidler kjøpt for kr 4 000 000, bokført verdi er kr 2 000 000. Vurderer å bygge 3 skip over tre år, salgsverdi kr 2 500 000 pr. skip. Lønnskostnader kr 1 320 000 første året, forventes å øke med 8 % pr. år. Hvis verftet legges ned, utbetales sluttpakke på kr 1 320 000 til ansatte. Materialer til å bygge første skipet er på lager, kjøpt for kr 800 000. Virkelig verdi kr 1 000 000, men vil kun oppnå kr 250 000 ved salg. Økning i materialkostnader: 8 % pr år. Materialer kjøpes inn året før de brukes.

AS Skipsverft, forts. Andre årlige kostnader, hvor indirekte variable kostnader og fordelte faste kostnader vil øke med 10 % pr. år:

AS Skipsverft - kontantstrøm