Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv Christian Poppe, SIFO: Ansvar for egen gjeld? Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv

Bakteppet Utgangspunktet Kreditt i forbrukersamfunnet Kreditt til private er en forutsetning for økonomisk vekst Norge 1987-2006: utlån til private tredobles Samtidig er gjeldsproblemer individualisert Moralsk belagt situasjon Siden 1970 har markedsøkonomien gjennomgått en rekke kriser Lokale, regionale, globale Millioner av mennesker rammes Nøkkelidé i forbrukersamfunnet: Frihet er et sosialt gode Kreditt gir frihet Fleksibel tilgang til eiendom, varer og tjenester Mulighet til å skape sin egen biografi Gir sosial inklusjon Markedsfrihet også et sanksjonsmiddel Så hvem har ansvaret.. … når noe går galt? Inklusjon vs. eksklusjon

’Caveat Emptor’ Klassisk liberalisme Håndtering av gjeldsproblemer Brudd med trad. forståelse av samfunnet Det gode samfunn: Egeninteressen tjener fellesskapet Løsning: et fritt marked, frie individer Minimal innblanding fra myndighetene Middel: ’Caveat Emptor’ – forbruker, trå varsomt! Rett til fritt å velge Det fulle ansvar for konsekvensene Rendyrket selvansvar Sett på som individuelle feilskjær Å bryte kontrakter er kriminelt Reaksjoner i liberale stater Tvangsarbeid Fengselsstraff Moralsk fordømmelse Norge: Gjeldsfengsel fram til 1874 Ikke betale bidrag ble straffet med tvangsarbeid fram til 1956 Ikke betale barnebidrag straffes (fortsatt) med fengsel

Problemer med ’Caveat Emptor’ Markedsimperfeksjoner Kontroll ved selvsyn er ikke så enkelt Selger holder tilbake informasjon Mangel på innsyn - forbrukerkompetanse Kjøpsatferden er ikke alltid like ’rasjonell’ Kjøper handler spontant på begrenset informasjon Andre typer orienteringer: valg tas i sosiale settinger Konklusjon for 150 år siden: ’Caveat Emptor’ som generelt prinsipp er uholdbart

Velferdsstaten Klassisk marked: systemfeil Gjennomregulert økonomi Løsning: re-regulering Selger: plikt til å informere, levere, erstatte Forbrukerbeskyttelse, informasjon Selvansvaret opprettholdes .. som del av et større lovgivningssystem ’Caveat Emptor’ innenfor snevrere rammer Tilpasset et bestemt privatøkonomisk handlingsrom Kredittmarkedene blir strengt regulert Restriktiv utlånspolitikk i alle vestlige land til tidlig 1970-tallet Norge inntil tidlig 1980-tallet Streng styring av .. mengden penger som kunne lånes ut .. rentenivået .. krav til kapitalplasseringer og reserver Effekter Negativ realrente Større etterspørsel enn tilbud Mekanisme: køen, ikke tilbud/etterspørsel Lav risiko: lån til varige goder m/ høy sikkerhet Lån har beskjeden betydning i forbruket

Moderne liberalisme Ny regulering av markedene Ny håndtering av gjeldsprobl. Deregulering for å .. .. skape konkurranse og fleksibilitet .. gjøre lån og kreditt til primus motor Internasjonalt 1973: Bretton Woods systemet for faste valutakurser avvikles Deretter nasjonale kredittmarkeder Norge: 1983-86 Tilgangen på finansielle tjenester .. .. demokratiseres .. blir avgjørende for sosial inklusjon Middel for å styre eget liv/ biografi Feilskjær som frivillig risiko Feilskjær aksepteres så lenge de rettes opp .. .. av partene selv qua markedsaktører Gjeldsproblemer et individuelt ansvar Avkriminalisert i de fleste samfunn Sanksjon: inndragning av markedsfrihet ’Caveat Emptor’ innenfor nye rammer

Gjeldskrise Norge 1989 - 1991: Over 100.000 arbeidsløse Boligrenter opp mot 15% Husholdningene står for 15% av bankenes tap i 1989 Selv middelklassefamilier mister boligen Bankene måtte ha nødhjelp Sosiale konsekvenser utfordrer selvansvaret 10-13% betalingsproblemer 15-22.000 boliger på tvangsauksjon hvert år Sosiale støtteordninger ikke beregnet på gjeldsproblemer Bodd-aksjonen

Gjeldskrise: Kreditorenes ansvar Faktisk sosialt ansvar Hvorfor blir det slik? Tapssituasjon Utfordrer lønnsomhet og konkurransedyktighet Gjeldskrise: store tap, konkurs truer Tillitsproblemer Kreditor – Skyldner Asymmetrisk informasjon i kreditors disfavør Kreditor – Kreditor Alle står sine egne interesser nærmest Kreditor – Rådgiver Kvalifikasjoner Nøytralitet Engasjementssikring Reorganisering Refinansiering tilbudt til skyldnere med en viss evne intakt Raskt iverksetting av innkreving Inkasso en vekstnæring

Statens ansvar (Norge) Uakseptable sosiale konsekvenser Systemsvakhet: selvansvaret er for vidt Nytt prinsipp: Rett til generaloppgjør Kreditorsiden Kreditorene påfører hverandre tap Et generaloppgjør er kostbart Løsning: staten betaler og administrerer problemløsningsregimet Skyldnersiden Privatpersoner får akkumulere problemer Løsning: Staten etablerer og betaler for en rådgivningstjeneste Hindringer må overvinnes: Legitimitet i befolkningen Urettferdig at noen får slettet gjeld Løsning: regulering basert på prinsipper om både inklusjon og eksklusjon

Gjeldsordning: Hovedkjennetegn Inklusjons: rett til generaloppgjør Kreditorene tvinges til å ta et tap Det sosiale ansvaret baseres på skyldners interesser Beskyttelse mot tap av bolig Rett til et visst livsopphold Eksklusjon: moralsk skikkelighet Ordningen må ikke støte allmennheten Skyldner må ikke opptre støtende underveis i ordningen Innbakt straff Nytt velferdsprinsipp: ingen friske penger Skyldnere som ikke når opp til livsoppholdssatsen har ikke krav på tilskudd Gjeldsordningsloven er ingen velferdsreform Moderne regulering: styre på avstand Høy grad av frivillig problemløsning Sos.ktr 2006: 18.000 nye saker Fullførte g.ord 2007: 66% frivillig Når dette ikke skjer: Kreditorer må inngå i tvungen ordning Skyldnere risikerer varig eksklusjon

Noen implikasjoner Gjeldsordningsloven instituerer en moderne form for ’Caveat Emptor’ Rammer for frihet: inklusjon Grenser for frihet: eksklusjon Fatale livssituasjoner Rådgiverrollen er kritisk Inklusjon med ris bak speilet Rådgivernes kunnskaper, kvalifikasjoner og institusjonelle forankring Når gjeldsordningsloven ikke er et velferdstiltak Tilbudet om privatøkonomisk rådgivning må styrkes og vedlikeholdes