For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD ADHD-dag For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD

Hva med veien videre? 1. Tilbakemeldingsmøte Om ca 6 uker sammen med skole, PPT og evt. andre Saksansvarlig og lege vil gå gjennom resultatet av utprøvingen Får tilbud om å stå på medisin hvis respons på medisin Gjennomgang av de tiltak som allerede finnes, og eventuelt nye Avklaring av BUP sin rolle fremover

Hva med veien videre? 22. Innholdet i informasjonsheftet Det skriftlige materialet i heftet inneholder deler av det som er gitt muntlig i dag Vi har erfaring med at det er behov for å hente informasjonen frem flere ganger Områder dere lurer på kan bringes opp igjen på tilbakemeldingsmøtet Å lage en egen perm med informasjon dere får både fra oss og andre kan være lurt, ikke minst når dere skal begynne å informere familie og venner om barnets vansker

Hva med veien videre? 23. Framtidige samarbeidspartnere Skolen (individuell opplæringsplan – IOP) PPT (spes.ped. ressurser) Trygdekontoret (grunn/hjelpestønad) Sosialtjenesten i kommunene, evt. barnevern (avlastning, støttekontakt) BUP (bistand individuell plan – IP), medisinkontroller, foreldregrupper

Hjelpestønad Hvem kan få hjelpestønad? Du kan få hjelpestønad dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming Det er en forutsetning at du har et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter deg i stand til å opprette et slik privat pleieforhold. Når hjelpebehovet vurderes vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet.

Hjelpestønad Når foreligger et særskilt pleieforhold? Når evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inne og ute, dag og natt. Der det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner. Hva menes med privat pleieforhold? At pleien/tilsynes blir utført av private, for eksempel ektefelle, barn, foreldre, andre slektninger, naboer eller andre. For å få hjelpestønad må utgiftene minst svare til sats 1: kr. 922,- pr. mnd. (pr. 1. januar 2005).

Hjelpestønad Ta kontakt med trygdekontoret og få en samtale med en trygdefunksjonær når søknadsskjemaet skal fylles ut. Dette vil spare deg for tid og misforståelser. Kravet til dokumentasjon på hvor mye tid du bruker ekstra på barnet ditt med hensyn til tilsyn og pleie kommer best frem gjennom en samtale der du kan vise til eksempler. Trygdefunksjonæren vil også være den rette til å gi deg informasjon om du har krav på forhøyet hjelpestønad.

Grunnstønad Hvem kan få grunnstønad? Grunnstønad gis til å dekke – helt eller delvis – ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en lidelse. Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Med ekstrautgifter menes utgifter frisker personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende.

Grunnstønad Hva kan du få stønad til? Drift av tekniske hjelpemidler Transport, herunder drift av bil Førerhund Hold av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon Bruk av proteser, støttebandasjer og lignende Fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis Slitasje på klær og sengetøy (i begrepet klær ligger også skotøy)

Grunnstønad Ekstrautgifter på grunn av slitasje på klær og sengetøy oppstår enten på grunn av uvanlig ofte vasking eller at selve bruken medfører ekstra slitasje. Trygdekontoret er svært nøye med at man skal kunne dokumentere sine ekstrakostnader. Ved fremsettelse av søknad om grunn- og hjelpestønad vil det derfor være viktig at man får snakke med en trygdefunksjonær og at denne bistår ved utfylling av søknadsskjemaet. Hvis man selv kan skaffe fram den dokumentasjon trygdekontoret trenger, vil behandlingstiden også bli kortere.

Grunnstønad Grunnstønad gis etter 6 satser. Maksimal behandlingstid på søknaden er 5 måneder. Grunn- og hjelpstønad er skattefritt og utbetales en gang i måneden (ca den 20. hver måned)

Individuell plan Pasientrettighetsloven § 2-5 regulerer retten til individuell plan. Denne rettigheten reguleres også i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. For pasienter med behov for langvarig og koordinerte helsetjenester har de en rett til å få utarbeidet en individuell plan for sitt behandlingsopplegg. Planen skal bidra til å klargjøre ansvarsforhold ved behandlingen av pasienten.

Individuell plan Planen skal også angi hva slags behandling pasienten kan forvente å få og til hvilken tid. Pasienter og/eller pårørende har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan og det skal legger til rette for det. Individuell plan skal ikke utarbeides uten pasienten eller pårørendes samtykke. Målet er et helhetlig og godt samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten til det beste for pasienter med kroniske og langvarige lidelser av både fysisk og psykisk karakter