Kilde: www.histme.no Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Organisering og roller i Lp modellen PPT sine roller
Advertisements

Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Lederutvikling og skreddersøm
Applikasjon Metoder Prosessen underveis Undervisningsopplegg Målsetting Egenevaluering.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Fra kaos til kunnskap Hva har IKT med heimkunnskap å gjøre?
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte NFK / Høgskolen i Bodø Merete Hassel, Bodin vgs.
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Oppgave Se på 3BI eksamen V-1999 Gå igjennom punktene og plasser dem i gruppe etter ”produkt”, ”prosess”, ”samfunnsinstitusjon” Er det noen av spørsmålene.
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Praksislærermøte GLSM-praksis
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Didaktiske analysekategorier
Masterstudium IKT og læring Arbeidsseminar PUS 12/2 03.
Fellesmøte – mandag Oppdatering – OTH-prosjektet –Begrepsinnlæring (Solveig) –Digitale mapper – arbeidsmappe – sluttmappe (Åshild) –Skriverammer.
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
Mål og læring hos elever
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
TILPASSET OPPLÆRING Innledning 2.Hva er tilpasset opplæring? 3.Lov og læreplan 4.Rett til spesialundervisning 5.Pedagogiske dilemmaer.
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
IKT i læring - Verdensveven Samling 2 23.september.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Om å skrive fordypningsoppgave i pedagogikk
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Integrert profesjonell kompetanse. Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt Mål: Opplæring i profesjonell kompetanse skal integreres i de regulære.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
ALU 1, mandag Erfaringsdeling etter praksis.
Skolebasert vurdering og erfaring.  Erfaring handler om å kunne se.  Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre. ”De virksomheter.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Valgfag innsats for andre
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana Gruppe: Eirik Sebastian Bernhard Gruppe: Andreas Hild Thomas

Praksiserfaringer 1.Undersøkelse (101 og DK) på Its learningIts learning 2.Hva og hvordan har vi lært i praksis?  Hva gjenstår? 3.Læringsutbyttet av semesteret  Gjennomgang av mål

Mål for praksis Hva og hvordan? Hva gjenstår? 1.Kunne kommunisere med elevene både generelt og om fagstoffet og om deres læring 2.Kunne beherske faglig kunnskap godt nok til å omdanne den til fagdidaktikk og pedagogisk kunnskap i praktiske undervisningssituasjoner tilpasset en bestemt elevgruppe 3.Ha utviklet forståelse for overordnede målsetninger og dannelsestenkning for faget og for skolen som helhet og kunne handle ut fra slik innsikt - i dette ligger også forståelse for og kritisk refleksjon over behovet for utvikling og endring i skolen 4.Beherske et repertoar av arbeidsmåter og teknikker som er tilpasset fagets egenart, og kunne velge hjelpemidler og læremidler på en selvstendig og reflektert måte 5.Kunne bidra til skape et godt læringsmiljø i klassen og kunne reflektere over sin egen funksjon i forhold til elevenes læreprosesser 6.Kunne ta i bruk sentrale begreper og målsetninger i læreplanene i samtaler om egen klasseromspraksis og egne elever og kunne analysere og reflektere over kunnskapssyn og verdigrunnlag i læreplanen 7.Kunne planlegge undervisningsforløp, både enkelttimer og lengre forløp alene og i samarbeid med andre med blikk for rammebetingelser ved praksisskolen 8.Kunne veilede og vurdere elevens arbeid på en kvalifisert måte, dvs ut fra faglig innsikt og ut fra innsikt i hvordan elevene best kan lære og utvikle seg 9.Kunne vise samarbeidsevne i forhold til elever, medstudent og kolleger ved praksisskolen og tilegne seg nødvendig kunnskap om skolens reglement og ordninger for å kunne fungere i skolesamfunnet i praksistiden 10.Kunne ta hensyn til og vise respekt for den enkelte elevs integritet Hva = konkretiser betydning Hvordan = erfaringer Ønsker og behov for neste praksis?

Læringsutbytte Peda101 •Studenten skal ha kunnskap om det konkrete innhaldet i skolen, dei prosessar som påverkar innhaldet, samt ha kjennskap til filosofiske og sosiologiske måtar innhaldet kan legitimerast og kritiserast. Pedagogisk historie Pedagogikk i praksis Læreplaner Andre styringsdokumenter Ansvarsforhold •Studenten skal ha kunnskap om læringsteoriar og vurderingsprosessar samt utvikle et kritisk forhold til dei i planlegging og tilrettelegginga av undervisning. Læringsteorier brukt i praksis Vurderingsforskriften brukt i praksis •Studenten skal vise kunnskap om tilpassa opplæring og korleis undervisning kan tilretteleggast for alle elever i lys av deira ulike sosiale, kulturelle og individuelle læreføresetnadar. Hvordan har dere gjort dette i praksis? Har det fokus i skolen? •Studenten skal ha kunnskap om korleis skolen kan legge til rette for samarbeid med elever, kollegaer og føresette om et godt læringsmiljø. Hvordan har dere opplevd samarbeidet? Er det samarbeid? •Studenten skal vise kunnskap om klasseleiing og framstå som en tydelig og innsiktsfull leder i klasserommet. Hva er dine erfaringer? Hva er din utfordring? •Studenten skal vise kritisk-analytiske evner i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning, i lys av skolens overordna danningsmål. Dette handler om deg selv i samhandling med andre… •Studenten skal ha kunnskap om pedagogisk bruk av IKT og kunne vurdere korleis man kan bruke digitale verktøy i undervisninga i lys av læreplanen sine overordna føringar på området.

Peda 102 Tema 1: Ungdom, skole og samfunn Tema 2: Multikulturalisme og demokrati Tema 3: Kommunikasjon og veiledning Tema 4: Skolen som organisasjon Tema 5: Etikk og estetikk

Hva vil dere gjøre mer av i neste semester? Hva lærer dere mest av? Hvordan gjør vi det? Hvorfor gjør vi det?