Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU «Gi meg en sjanse!» innvandring og funksjonshemming Minoritetsfamilier i møte med tjenesteapparatet Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

Innvandrerbefolkningen På landsbasis 670.000 Antallet innvandrere er tidoblet på 40 år 219 ulike nasjonaliteter Om lag 175.000 under 20 år Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn Om lag 125.000 er etterkommere Innvandringsårsaker Arbeidsinnvandring Familieinnvandring Asylsøkere

Etnisk mangfold Språklig variasjon Kulturell variasjon Religiøs variasjon Erfaringsmessig variasjon Varierende kunnskap om det norske samfunnet

Likeverdige offentlige tjenester Tjenestene skal være like gode for alle brukere Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere Det skal være resultatlikhet for alle brukere www.imdi.no/no/Dialog-og-mangfold/Likeverdige-offentlige-tjenester

Hva er funksjonshemming? Vanskelig å avgrense og definere Omfang/forekomst avhenger av definisjon Type funksjonsnedsettelse - en inndeling Bevegelseshemming Sansetap (synshemming, hørselshemming) Kognitiv svikt Psykiske lidelser Sammensatte utfordringer

Innvandring og funksjonshemming Lite kunnskap Det observerbare – det vanskelig observerbare Kulturelle forskjeller, men også kulturforklaringer på problemer som kan ha andre årsaker Overrapportering? Underrapportering Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer

Forskningsprosjektene Pilotstudie på initiativ fra bydel Bjerke (IMDi 2007) Nasjonal treårig studie om etnisitet og funksjonshemming (Helse og Rehabilitering 2008-2010) Kommunikasjonsutfordringer i møte mellom minoritetsfamilier og tjenesteapparatet (Helsedirektoratet/Bufdir 2009-2010) Prosjekt om innvandring og funksjonshemming (Signo/UDI 2010-2011) Funksjonshemmete barn og unge i asylmottak (UDI 2011)

Vårt utgangspunkt Lite kunnskap Dårlig statistikk Underrepresentert i forskningen Store utfordringer Overrepresentert mht tiltak Samhandlingsproblemer

Hovedproblem: Hva er hva? Språkproblemer? Kulturforskjeller? Normale reaksjoner på en unormal situasjon? Sykdom eller funksjonshemming?

Siktemål med prosjektene Øke kunnskapen om utfordringer knyttet til minoritetsspråklige barn med funksjonshemming og deres familier Utvikle samhandlingsstrategier i møte mellom tjenesteapparatet og denne brukergruppa

Prosjektopplegget Individuelle intervjuer med foreldre Gruppesamtaler (fokusgrupper) Familiebesøk Deltakende observasjon i barnehage, skole, helsestasjon Intervjuer med fagpersoner (førskolelærere, lærere, assistenter, helsesøstre mv) med nær kjennskap til barna

Utvalget Intervjuer med 50 familier Barna er i alderen 2-12 år De har ulike funksjonsnedsettelser – fysiske, psykiske og sammensatte og uavklarte Mange har, ved siden av kroniske somatiske diagnoser, sammensatte lærevansker Familiene kommer bl a fra fra Irak, Iran, Tyrkia, Libanon, Palestina, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea, Somalia, Bosnia og Romania Familiene er bosatt i 10 forskjellige kommuner/bydeler

Sentrale tema Sykdomsforståelse Behandlingsformer Læringspotensial Forventninger til hjelpeapparatet Erfaringer med hjelpeapparatet Overgangen barnehage – skole Nettverk

Hovedinntrykk De fleste utfordringene er de samme som for majoritetsfamilier, men forsterkes av minoritetsbakgrunn Det handler mer om ”våre” forestillinger om dem enn om ”deres” annerledeshet Familiene forteller om: Mangel på informasjon Lang vei fram til bekreftelse av hjelpebehov Et fragmentert hjelpeapparat som ikke samarbeider Store utfordringer knyttet til overgangen barnehage – skole

Spesielle utfordringer Språkproblemer (og lite bruk av tolk) Informasjonsproblemer Liten kunnskap om utdannings- og velferdssystem Mangel på sosial nettverk og rollemodeller Flyktningrelaterte problemer Uavklart migrasjonsstatus Samhandlingsproblemer Ansatte snakker om kulturforskjeller Foreldre opplever mistillit og kommunikasjonsproblemer Minoritetsungdom opplever diskriminering

Vi ser i tillegg Flere segregerte tiltak for minoritetsbarn enn for andre barn med nedsatt funksjonsevne Kommunikasjonsproblemer blir forstått som kulturforskjeller eller religiøse (vrang)forestillinger Stor usikkerhet blant fagpersoner om Hva er hva? Hvilke rettigheter har de? Hvordan skape god kommunikasjon på tvers av språk? Flyktningrelaterte utfordringer

Sårbare grupper Barn og unge Enslige mindreårige Kvinner som har vært utsatt for vold Traumatiserte flyktninger Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne Jfr blant annet EUs mottaksdirektiv.

Funksjonshemming i mottak Spørreundersøkelse til alle landets mottak Dybdestudie i 6 mottak Nøkkelpersonell på mottakene Representanter for målgruppa (familier) Helsepersonell Representanter for barnehage og skole

Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status

Familiene Samtaler med foreldre på mottak Deltakende observasjon på mottak og i barnehage Møtedeltakelse Intervjuer med tidligere asylsøkere Etiske utfordringer, sårbarhet, kunnskapsproblemer, informasjonsutfordringer, språkproblemer.

Intervjuer med ansatte Mottaksledere Miljøarbeidere Barnehageansatte/barnefaglig ansvarlige Lærere/spesialpedagog/rektor Jurist Helsepersonell Helsesøster Sykepleier/jordmor Barnepsykiater Sosialtjeneste/hjemmetjeneste/avlastningstjeneste

Resultater I Mye avhenger av at problemer fanges opp i mottak Store variasjoner mht ansattes kompetanse Når mistanke om funksjonsnedsettelse – kontakt med det kommune/spesialisthelsetjeneste Mye improvisasjon og skreddersøm Rapporteres om at asylbarn får «det samme som andre», men gir det likeverdige tjenester?

Resultater II Helsetjenester best dekket, men varierende grad av spesialisttjenester Tilpasset opplæring sterkt varierende Avlastning og sosiale tjenester fraværende Bosituasjonen er kritisk dårlig mange steder Mange ansatte er usikre på familienes rettigheter Familiene vet ikke hva de har krav på – ”fornøyd” med lite

Tverrkulturell kommunikasjon Kultursensitivitet Kunnskap om mangfoldet Ydmykhet i forhold til andre verdier, normer, levesett, erfaringer Respekt for grenser, tabuer, æreskodekser Vær oppmerksom på «tatt-for-gitt-hetene» Ta på alvorlig språklige utfordringer Bruk tolk når språkferdighetene er begrenset 02.04.2017

Gode tolker fins! God tolking forutsetter gode tolkebrukere! De opptrer profesjonelt De er godt forberedt De overholder taushetsplikten De er ærlige omkring språklige begrensninger De tør å spørre - for å kvalitetssikre sin oversetting God tolking forutsetter gode tolkebrukere!

Gode tolkebrukere Bruker profesjonelle tolker – ikke venner, familiemedlemmer eller barn Bestiller tolk i god tid (hvis praktisk mulig) Er nøye med å sjekke språk (kurdisk er ikke kurdisk, og «pakistansk» er ikke et språk) Gjennomgår vanskelige ord og begreper med tolken på forhånd Setter av nok tid til samtalen (minimum dobbel tid)

Bruk av tolk handler om Retten til å forstå – og bli forstått Makt og avmakt Kvalitet og pålitelighet Presisjon og nyanser Selv om du snakker godt «hverdagsnorsk», kan det være behov for tolk når budskapet er vanskelige tilgjengelig og du befinner deg i en sårbar situasjon.

Mokthar Pai Pudenik, 2009 (litografi)

Kontakt Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering www.samforsk.no