Relevant filmstoff i mediene. Hvem, hva, hvor. NFK-seminar Tromsø Anniken K.E. Kjeserud

Agenda: •Oppsummert: Kort om hvordan man finner godt filmstoff og gode bilder. Gode og dårlige kilder. Kildene kan også brukes for å finne tips til nye filmtitler for programmering. Kildebruk og - fornuft. Kreditering og rettigheter. •Meg: Styremedlem i NFK. Filmviter fra NTNU. Til daglig kommunikasjonsrådgiver ved UiO. Tidligere redaktør og programmerer for bl.a. Film fra Sør og Kosmorama. •Før: Få, men stort sett stabile kilder for filmstoff på nett. Stort sett oversiktlig. •Nå: Mange kilder av variert kvalitet. Kan virke uoversiktelig. Må vite hva man skal se etter og hvordan man skal lete. Fortsatt enkelte essensielle kilder, men alltid lurt å utvise sunn fornuft og kildekritikk. Husk kreditering!

Tips: 1.Bruk Google. Fordel: Gir god oversikt. God effekt ved korrekt bruk av søkehjelpemidler (som språk, type kilder, dato, utelatelser, klammer). Ulemper: Gir et stort totalbilde. Lett å havne i bloggosfæren. Blogger kan være nyttig som tilleggskilde, men forsøk alltid å finne primærkilden. 2.Bruk tid på å finne gode primærkilder. Ofte kan dette dreie seg om faste sider/portaler som kan anvendes gjentatte ganger. Men ikke stol blindt på verken IMDb eller Wikipedia. 3.Vær obs på forfattere, kreditering og siteringer fra andre kilder. Sjekk at de du låner tekst og fakta fra ikke har lånt det fra andre igjen. Sjekk da heller den opprinnelige kilden. Det er direkte ufint og ikke minst straffbart å gjengi tekst uten å kreditere kilde (og/eller opprinnelig kilde). Dette gjelder selvsagt også bilder og illustrasjoner. 4.Bruk tid på å finne gode, høyoppløselige og ikke minst lovlige bilder. Anerkjente bildedatabaser er bedre enn bildesøk i Google. Husk at kilde (nettsted, filmselskap, fotograf eller lignende) alltid skal oppgis.

Hovedkilder: •IMDb: Allmektig, men ikke uten feil. Vær obs på originaltittel og engelsk tittel.IMDb •Wikipedia: Fint for kryssjekking av fakta. Ofte legger filmselskaper inn info selv. Men vær obs på oppdateringsdato og høy menneskelig feilfaktor. Se også etter eksterne lenker, der kan det ligger mer info.Wikipedia •Nasjonale filmdatabaser: NFI, SFI, BFI, AFI, etc. Har ofte filmdatabaser åpent tilgjengelig med filmfakta og bilder. På noen (som NFI) må man søke om pressetilgang for å laste ned høyoppløselige bilder.NFISFIBFIAFI •FilmLex: Betalingstjeneste som bl.a. NFK og NFI bruker. Hør med Hilde i NFK om tilgang.FilmLex •Medietilsynets filmdatabaseMedietilsynets filmdatabase •Filmwebs mediaserver for høyoppløselige bilder. Primært kinofilmer, men også en del festivalfilmer og ganske godt utvalg i eldre filmer. Må søke om tilgang.Filmwebs mediaserver

Tilleggskilder: •Filmenes produksjonsselskaper, distribusjonsselskaper (NB: sjekk alltid både etter amerikanske og europeiske distributører), regissører og produsenter. •Filmenes egne nettsider eller Facebook-sider. NB: her er det lett å gå seg vill i uoffisielle FB-sider. Ikke det beste stedet for fakta og bilder, men greit som kryssjekking. •Filmblogger og filmtidsskrift. Norske: Z, Montages, Rushprint, Cinema (tidl. Film & Kino), Filmweb. Utenlandske: Sight & Sound, Empire, Mubi, Variety (buuh for paywall), Screen International, New York Times, Rotten Tomatoes, etc…ZMontagesRushprint Cinema FilmwebSight & SoundEmpireMubiVariety Screen InternationalNew York TimesRotten Tomatoes •Filmfestivaler (særlig de store som Berlinalen, Sundance, etc), cinemateker og andre filmklubber.BerlinalenSundance •Bilder: OutNow. På Flickr: Creative Commons, The Library of Congress, Riksarkivet, The National Archives UK.OutNowCreative CommonsThe Library of CongressRiksarkivetThe National Archives UK