Spesialundervisning - rettigheter og plikter Foreldretinget 2012 Kjersti Botnan Larsen

Retten til spesialundervisning – kort Opplæringsloven § 5-1 er en nøkkelbestemmelse Elever som ikke får eller kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning Eleven har rett til et forsvarlig utbytte av sitt samlede opplæringstilbud Skoleeier kan ikke ta hensyn til økonomi i vurderingen av hva som vil være et forsvarlig tilbud Krav til saksbehandling i opplæringsloven kap. 5. Ansvaret for å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning er lagt til skoleeier, men kan delegeres til skolen ved rektor

Retten til opplæring Både elever i grunnskolen og i videregående opplæring har rett til spesialundervisning Elevens spesialundervisning må ses i lys av den ordinære opplæringen Elever med rett til spesialundervisning har de samme rettighetene som andre elever Dersom eleven skal ha et opplæringstilbud som avviker fra det ordinære opplæringstilbudet, må dette fremgå av enkeltvedtaket

Sentrale prinsipp i opplæringen Fellesskolen Likeverd Er ikke en opplæring som er lik for alle elevene, men en opplæring som tar hensyn til at elevene er ulike Et opplæringstilbud anses som likeverdig når en elev med spesielle behov har omtrent de samme mulighetene for å nå de mål som er realistiske å sette for vedkommende, som andre elever har for å realisere sine mål innenfor det ordinære opplæringstilbudet Inkludering Opplæringen må tilrettelegges og organiseres slik at den virker inkluderende ovenfor alle elever Tilpasset opplæring En viktig forutsetning for både inkludering og likeverd Skal skje innenfor den ordinære opplæringen Stiller krav til differensieringen av opplæringen

Hva vet vi om spesialundervisning?

Det er en økning i elever som får spesialundervisning Det er en økning i elever som får spesialundervisning. Dette betyr i realiteten at stadig mer blir definert som utenfor «normal variasjonen» oppl. gir kommunene og fylkeskommunene et handlingsrom ndg å definere hva som er tilpasset opplæring og hva som er spesialundervisning. Kommunene/fylkeskommunene definerer grensegangen ulikt, og at omfanget varierer stort. I læring og fellesskap (s 68) er økningen i spesialundervisning problematisert. Her uttales det at «det kan diskuteres i hvilken grad økningen i spesialundervisning er en positiv utvikling fordi man tar elevenes rettigheter på alvor eller om den er negativ fordi skolene eventuelt bruker spesialundervisningen som en utstøtingsmekanisme for å gjøre den ordinære opplæringen mer homogen.» Det er etter direktoratet og departementets mening viktig å rette fokus på forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning og driverne for spesialundervisning. (dette er også tatt inn i embetsoppdraget 2012) Organisering 14,3 prosent av elevene med spesialundervisning får denne i hovedsak alene, 66,7 prosent får hovedsakelig i grupper på to til fem og 19 prosent får hovedsakelig på andre måter. Kjønn Av alle gutter i grunnskolen er det 11,4 prosent som mottar spesialundervisning. Den tilsvarende prosentandelen for jenter er 5,7. Nesten 7 av 10 elever som mottok spesialundervisning høsten 2011 er gutter. Kjønnsforskjellen i andelen med spesialundervisning er redusert noe i løpet av de siste årene.-   Kilde: GSI

Klassetrinn Vi ser at andelen elever med spesialundervisning øker med trinn/alder. Høsten 2011 hadde 4,1 prosent av elevene på 1. trinn spesialundervisning. På 10. trinn var andelen elever med spesialundervisning 11,6 prosent. Som figuren viser er økningen ganske markant i løpet av barneskolen, men flater noe ut etter 7. årstrinn. Vi ser altså at andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning øker utover grunnskolen. Dette er interessant sett i lys av tidlig innsats. Mye kan tyde på at elever som først har startet med spesialundervisning også blir i spesialundervisning over lenger tid. ( men dette kan vi ikke få bekreftet fordi vi ikke har individdata)

Timeomfang av spesialundervisning Nesten alle elever med spesialundervisning får timer med undervisningspersonale, men mange får også timer med assistenter. 95,9 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret 2011-12 hadde fått tildelt timer til spesialundervisning med undervisningspersonale. 47,8 prosent av de samme elevene hadde fått tildelt timer med assistent.   Kun 1 av 4 elever med spesialundervisning får mer enn 271 timer med undervisningspersonale i året (som tilsvarer omkring 7 timer eller mer i uka). 28 prosent får mer enn 271 timer i året med assistent. 65 prosent får 2-7 timer i uken med undervisningspersonale. Selv om nok mange elever med spesialundervisning får dette mer som et supplement til den ordinære undervisningen har vi ingen mulighet til å koble sammen timer med undervisningspersonale og timer med assistenter. Vi vet altså ikke i nok om i hvilken utstrekning det er de samme elevene som får mange timer med undervisningspersonale som får mange assistenttimer. Omregning fra årstimer til uketimer - 1-75 timer per år- Tilsvarer under 2 timer per uke - 76-190 timer per år - Tilsvarer mellom 2 og 5 timer per uke - 191-270 timer per år - Tilsvarer mellom 5 og 7 timer timer per uke - 271 eller flere timer per år- Tilsvarer mer enn 7 timer per uke

Legg merke til forskjellen i fordeling i dette lysarket og det påfølgende. Her er den største gruppen 76-190 timer. I den neste er det mer enn 271 timer som er størst.

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Regulert i opplæringsloven kapittel 5 § 5-1 regulerer retten § 5-1 (1) – vilkårene for rett § 5-1 (2) - hva slags opplæringstilbud? Dersom eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen skal det ikke vurderes hva slags spesialundervisning som vil gi eleven et forsvarlig utbytte.

§ 5-1 – retten ”Elevar som Ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet” Individuell rettighet Eleven har rett, men ikke plikt Retten omfatter ikke elever som lærer raskere/mer enn gjennomsnittet, og som derfor ikke får et tilfredsstillende utbytte Spesialundervisning må forstås i lys av hva som er innholdet i den ordinære opplæringen Behovet for spesialundervisning er avhengig av: Forhold knyttet til enkelt eleven Ulike forhold ved det ordinære opplæringstilbudet

Hvordan avgjøre om eleven har et tilfredsstillende utbytte? Må kartlegge det ordinære opplæringstilbudet - må se på bla: Målene for opplæringen Innholdet i opplæringen. Rammefaktorer: gruppens størrelse, bruk av mindre grupper i opplæringen, antall lærere, hjelpemidler som brukes. Elevenes forutsetninger og behov; tilpasset opplæring, særlige behov i elevgruppen? Hvor mye individuell hjelp eller veiledning og tilpasning gis innenfor gruppen? Arbeidsmåter; hvilke organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak brukes? Hvor mye oppfølging gis den enkelte eleven?

Vurdering av opplæringen gir eleven et tilfredsstillende utbytte? Hva som vil være et tilfredsstillende utbytte (generalisert)? Kompetansen andre elever på samme årstrinn har opparbeidet seg Fremdrift ift LK06 og den kompetansen eleven kan forventes å ha på et gitt tidspunkt i opplæringen Får eller kan denne eleven få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen (individuell vurdering)? Vurderingen skal være individuell og skjønnsmessig Elevens utvikling over tid Elevens funksjonsnivå, læringsforutsetninger, utviklingsmuligheter, hvordan opplæringen er tilrettelagt elevens behov Betydningen av diagnoser Ikke krav om fullt utbytte eller ikke utbytte i det hele tatt. Må trekke inn erfaringsmateriell og sml med andre elever

Innholdet i opplæringstilbudet § 5-1 annet ledd

Ordlyd§ 5-1 annet ledd ”Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.”

Forsvarlig utbytte av den samlede opplæringen Elevens utviklingsmuligheter Vurderes ift det samlede opplæringstilbudet: 1. Forholdet mellom utbyttet andre elever får av det ordinære opplæringstilbudet og tilbudet denne eleven får Sammenligner læringsutbyttet denne eleven får av sitt opplæringstilbud og læringsutbyttet til andre elever Hvilket utbytte kan det forventes at andre elever vil ha? I hvilken grad er det mulig å sette inn tiltak for å forbedre elevens utbytte slik at eleven får et likeverdig tilbud?

Forts. Så: vurdere hva som vil være et forsvarlig utbytte ift de opplæringsmålene som er realistiske for eleven Ser på den enkelte elevens forutsetninger og trekker de individuelle forutsetningene inn i vurderingen Hvordan kan opplæringen sikre at eleven når målene? Må avgjøre hvor høyt listen for forsvarlig utbytte skal legges Likeverdsprinsippet trekkes inn i vurderingen – spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal samlet sett gi eleven et likeverdig tilbud Beskjæring – høvling av LK06 Kortsiktig og langsiktig perspektiv

Momenter Målene for opplæringen: skal eleven ha opplæring i alle kompetansemålene i Læreplanverket? Innholdet i opplæringen: hva slags innhold skal eleven ha i opplæringen sin? Rammefaktorene: er det behov for å tilrettelegge særskilt i forhold til ekstra lærerressurs, assistent, ekstra hjelpemidler, ene-undervisning? Behov for særskilt kompetanse hos den som har ansvar for spesialundervisning? Elevens forutsetninger: er det behov for tilrettelegging på grunn av funksjonsnedsettelser, dysleksi, sykdom? Arbeidsmåter: har eleven behov for at arbeidsmetodene tilrettelegges særskilt? Mer praktisk opplæring? Ene-undervisning?

Økonomiske forhold Økonomi kan ikke trekkes inn i vurderingen av hva som vil gi et forsvarlig tilbud Kan ikke avslå søknader om spesialundervisning på grunnlag av skoleeiers økonomi Kan ikke begrense innholdet i tilbudet slik at tilbudet blir mindre enn minstekravet i § 5-1 annet ledd – forsvarlig Men: kan trekkes inn når det skal vurderes en tilrettelegging utover det som vil være minstekravet for forsvarlig utbytte for denne eleven Ingen rett til et optimalt tilbud Varslingsplikt dersom det ikke er ressurser til å oppfylle kravet om et forsvarlig tilbud

Saksgangen

Inndelt i faser: Fase 1: før tilmelding og utredning Fase 2: tilmelding til PP-tjenesten Fase 3: sakkyndig vurdering av elevens behov Fase 4: vedtak Fase 5: planlegging og gjennomføring Fase 6: evaluering

Prosess Sakkyndig vurdering enkeltvedtak IOP

Foreldres rettigheter - § 5-4 «Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.        Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak.        Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.»

Fase 1: Før tilmelding og utredning 2 «spor» Foreldrene/eleven kan be om undersøkelser § 5-4 (1) Ingen formkrav – tilstrekkelig å uttrykke bekymring Skolen kan ikke oppstille søknadsfrister Aldersgrensen 15 år – informasjon til foreldrene? Foreldrene kan også be om sakkyndig vurdering Skolens plikt til å vurdere læringsutbytte Undervisningspersonalets varslingsplikt § 5-4 (1) 2. pkt. Om bruk av individuell vurdering

Fase 2: Tilmelding til PP-tjenesten Skolen/skoleeier vurderer om eleven har rett til spesialundervisning Hvis foreldrene har bedt om en sakkyndig vurdering så skal eleven tilmeldes til PP-tjenesten Hvis foreldrene har uttrykt bekymring , men ikke direkte bedt om en sakkyndig vurdering er det 2 utfall Saken tilmeldes PP-tjenesten for sakkyndig vurdering Skolen mener eleven har et tilfredsstillende utbytte og saken tilmeldes ikke PP-tjenesten Skolen/skoleeier skal da treffe et enkeltvedtak med avslag – kan klages på! HUSK! Samtykke fra foreldrene Hvis det er skolen som har uttrykt bekymring og vil tilmelde saken til PP-tjenesten MÅ de innhente samtykke fra foreldrene Ikke regulert i opplæringsloven hvordan tilmeldingen skal skje Kan samles i en pedagogisk rapport

Fase 3: Sakkyndig vurdering Før skoleeier treffer enkeltvedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten PP-tjenesten er faglig uavhengig Sakkyndig vurdering er regulert i § 5-3. Den sakkyndige vurderingen skal utrede og tilrå om: «eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa realistiske opplæringsmål for eleven om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.» Foreldre har som hovedregel rett til å se denne - § 5-4

Innholdet i sakkyndig vurdering Husk § 5-4 om samarbeid med foreldrene Krav til den sakkyndige vurderingen Utredning; Dersom PPT ikke selv har tilstrekkelig kompetanse må deltutredning innhentes fra andre Tilrådning Realistiske opplæringsmål, prinsipper for innholdet i opplæring, den organisatoriske gjennomføring og omfang Konkretiseringsgrad? Omfang Kvalitativt og kvantitativt Skal angis i timer (60 minutter)

Andre spørsmål Sakkyndig vurdering skal munne ut i en skriftlig rapport Rapporten skal være klar og tydelig på hva som vil være et forsvarlig opplæringstilbud for den aktuelle eleven Avkrysningsskjema? Individualisert vurdering Varigheten av den sakkyndige vurderingen Tidsbegrensede vedtak i overgangen mellom gso og vgo Foreldrenes adgang til å innhente alternativ sakkyndig vurdering

Prosess Sakkyndig vurdering enkeltvedtak IOP

Fase 4: Vedtaksfasen Foreldrene skal samtykke til at det treffes et enkeltvedtak - § 5-4 Enkeltvedtaket må klart og tydelig si hva slags opplæringstilbud eleven skal ha Må si noe om elevens behov og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud Bla. prinsippene for innholdet i opplæringen, den organisatoriske gjennomføringen og eventuelle støttetiltak Innhold, omfang, organisering og kompetanse Avvik fra det ordinære opplæringstilbudet må fremgå av enkeltvedtaket Kan være knyttet til alle sider av opplæringen Bruk av andre grupper enn den ordinære klassen/ene-undervisning må fremgå Skal angi omfang av spesialundervisning i timer Avvik fra sakkyndig vurdering må begrunnes i vedtaket, jf. § 5-3 (4)

Krav til vedtaket Forvaltningsrettslige krav Saksbehandlingstid (s 76) Tilbudet må gis innen rimelig tid Må suppleres med fvl. § 11a – ”uten ugrunnet opphold” En totalt saksbehandlingstid over 3 måneder overstiger dette Foreløpig svar dersom vedtak ikke kan treffes innen 1 måned, jf. fvl § 11a

Klageadgang Foreldrene/elev kan klage på: Rektors enkeltvedtak om at saken ikke sendes til PP-tjenesten for utredning Lang saksbehandling – enkeltvedtaket er ikke fattet Enkeltvedtaket om spesialundervisning Avslag Innvilges spesialundervisning, men mener innholdet i opplæringstilbudet ikke er tilstrekkelig Formelle feil ved enkeltvedtaket: f. eks. foreldrene har ikke samtykket, jf. § 5-4 (1), mangelfullt samarbeid ved utarbeidelsen av tilbudet, jf. § 5-4 siste ledd, avvik fra sakkyndig vurdering er ikke særskilt begrunnet, oppdager at den sakkyndige vurderingen er mangelfull etc. Skolens mangelfulle oppfyllelse av enkeltvedtaket

Prosess Sakkyndig vurdering enkeltvedtak IOP

Fase 5: planlegging og gjennomføring Skolen skal utarbeide en IOP, jf. § 5-5 Ikke nødvendig med samtykke eller signatur for foreldrene Men: bør involvere foreldrene i utformingen - § 5-4 ( Hensikten med IOP’en er: Å utvikle kortfattede og praktiske planer til hjelp i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av opplæringen. Er et arbeidsverktøy for skolen. Må utarbeides snarest mulig etter at enkeltvedtaket er truffet Bruk av foreløpig IOP’en før enkeltvedtaket eller midlertidig enkeltvedtak foreligger er ikke tillatt. Ikke adgang til f. eks avvik fra LK06 Tilpasset opplæring, jf. § 1-3. Foreldresamtykke kan ikke reparerer dette.

Nærmere om IOP’en IOP’en skal vise: Mål for opplæringen Innholdet i opplæringen Hvordan opplæringen skal drives Organiseringen av opplæringen Bruk av tid, personalressurser, læremidler og utstyr Viktig at IOP’en samordnes med den ordinære opplæringen – det er den samlede opplæringen som skal gi eleven forsvarlig utbytte Individuell vurdering for elever med IOP Ikke krav om samtykke fra eleven eller foreldrene – men husk samarbeid om tilbudet eleven får, jf. § 5-4 siste ledd Ikke krav om at foreldrene signerer IOP’en Foreldrene kan ikke klage på IOP’en

Tildelt ressurs og faktisk ressursbruk Forholdet mellom individuelt tildelt ressurs og faktisk organisering Uakseptabelt at eleven ikke får ressursen han/hun er tildelt i enkeltvedtaket Obs – årstimer

Hvor mye kan skolen ”justere” IOP’en før nytt enkeltvedtak må treffes? Kan justeres innenfor rammene som trekkes opp i enkeltvedtaket. Dersom justeringen går utover rammene i enkeltvedtaket må enten: IOP’en endres slik at tiltak ligger innenfor rammene til enkeltvedtaket Den faktiske opplæringen endres Nytt enkeltvedtak treffes.

Dokumenter Sakkyndig vurdering enkeltvedtak IOP

Fase 6: Evaluering Halvårsrapport - § 5-5 Gjentatt tilmelding til PP-tjenesten Hvor ofte bør nytt enkeltvedtak treffes? Om overganger

For mer se: http://www.udir.no/Regelverk/