Språkhistorie Norsk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Advertisements

VG3 – norsk: Språkdebatt og språkpolitikk
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
Opprinnerlser, språk debatt, forskjeller og likheter.
”Nynorskens far” Kilde: ”Fra Saga til CD”
Situasjonen ca Barna skulle nytte dialekt i tale
Fra urnordisk til 2010 Av: Ane Zimmermann Børresen
To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900
c. Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Norsk språk Kapittel 7 i grunnboken.
Norsk språkhistorie (komprimert)
Språkutviklingen i Norge
Språkutviklingen i Norge
ROMANTIKKEN
Riksmål/Bokmål/hovedmål & Landsmål/nynorsk/sidemål
Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål
SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK
Fra lyrikk til lyrics Lyrikk er et forsøk på å uttrykke noe som ikke kan uttrykkes (Rolf Jacobsen) Å skrive poesi er blant annet et forsøk på å si noe.
Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk
GRAMMATIKK OG GRAMMATIKKDIDAKTIKK Hva er grammatikk? GRAMMATIKK FONOLOGIMORFOLOGISYNTAKSTEKSTGRAMMATIKKSEMANTIKK.
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vakt sterke følelser.
Språkdebatt og Språkpolitikk. Hvorfor oppstod språkdebatten Unionsoppløsningen viktig årsak Unionsoppløsningen 1814 Danmark  Sverige tar over.
Urnordisk. Hva sier LK06 – =710976&visning=5http:// =710976&visning=5.
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vekt sterke kjensler.
Kapittel 13 Dei nordiske språka. Mål Gjere greie for nokre skilnader mellom norsk, svensk og dansk Gjere greie for nokre likskaper mellom dei tre språka.
Forestillingen om det norske Fra slutten av 1700-talet til 1870-åra.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Førestillina om det norske Frå slutten av 1700-talet til 1870-åra.
Arbeidsplassutvikling [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
Språkhistorie 1800-tallet Kilde: Tekst i tid og rom.
”Veilederspråk og veilederholdninger” Kort innføring i verdigrunnlag og noen språkbevissthetskrav når man skal være veileder September 2005 Bjørn Damsgaard.
1800-tallet Del 2 Knud Knudsens – en språklig radikaler med et pedagogisk perspektiv.
Panorama Vg : Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes.
Panorama Vg : Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes.
Dialekter er varianter av talespråket som brukes innenfor et begrenset geografisk område. Hovedområdene for de norske dialektene er østnorsk og vestnorsk.
Norskfaget i 1. klasse.
Leseprosjekt VG1.
Sokrates.
SPRÅKHISTORIE Kor stammar språket vårt frå?
Nysgjerrigpermetoden
Sett inn riktig form av eiendoms- pronomenene
Romantikeren og jødeforkjemperen
Misjonssalen - et hjem for oss, et hjem for deg De 4 T-er … også i 2015 Hebreerne 10,19-25.
Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Historie og filosofi 1 Side
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Betegnelse på felles norsk/islandsk litteratur, ca
Skriftspråk og talespråk
Kapittel 5: Språket før og no Det fleirspråklege Noreg
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Språkhistorie Ivar Aasen: liv og virke.
: Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser
NORSK SPRÅKHISTORIE.
Panorama Vg2 Tendenser og faser : Språklige forhold
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Språkhistorie Drivkrefter bak språkendringer
Panorama Vg2 Tendenser og faser : språklige forhold
Sokrates.
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
SAMM Systematisk Arbeid Med Motivasjon i ungdomsskole
Kan vi styre språket? Panorama Vg2 Kapittel 5 Læreplanmål
Tilpasset opplæring Kurs 5
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Utskrift av presentasjonen:

Språkhistorie Norsk

Kompetansemål forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål

Fra ett språk til flere språk Mange av de europeiske språkene har en felles opprinnelse 1000-2000 f.Kr: det indoeuropeiske språket Når folk begynte å flytte på seg og avstanden økte, utviklet det seg flere ulike språk Språk som ligner hverandre er «i slekt», og tilhører samme språkfamilie

Urnordisk og norrønt Ca. 200-500 e.Kr.: urnordisk språk Skriftspråk: runer Ca. 500-700 e.Kr. kalles synkopetiden. I denne perioden ble urnordisk til norrønt. Eks: ordet bernuR ble forenklet til bjørn

Norge: Ca. 750-1350 Språk: norrønt, Skriftspråk: runer og det latinske alfabetet fra ca. 1050 Bare noen få kunne skrive, f.eks. prestene. Eks.: Eigi er alt gull som glóar. Den eldre og yngre Edda er viktige kilder til språk og kultur på 1200-tallet.

Norge 1350-1536 1350: Svartedauden. Det norrøne skriftspråket døde ut Språket i denne perioden kalles mellomnorsk

1380-1814 Union med Danmark Dansk er offisielt skriftspråk i Norge. Nordmenn snakker dialekt på landsbygda og «dannet dagligtale», en slags dansk-norsk, i byene

1814 Et selvstendig land må ha et eget språk – hvordan få til det?

Fire alternativ Skape et nytt norsk skriftspråk med utgangspunkt i dialektene på landsbygda (Ivar Aasen). Skape et nytt norsk skriftspråk med utgangspunkt i dansk (Knud Knudsen, Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe). Skape et nytt norsk skriftspråk med utgangspunkt i norrønt (P.A. Munch) Ha dansk som skriftspråk (Johan Sebastian Welhaven)

Knud Knudsen (1812-95) – bokmålets far Lærer og språkforsker Ville lage et norsk skriftspråk basert på overklassens «dannede dagligtale», slik de snakket i byene, altså fornorske dansken Skriftspråket ble kalt for riksmål

Lagde ikke et skriftspråk selv, men kom med noen forslag: Erstatte særdanske ord med norske ord Rense språket for fremmedord (purisme) Endre dansk stavemåte som ikke var i samsvar med norsk uttale (lydrette ord), for eksempel erstatte bløte konsonanter (b,d,g) med harde konsonanter (p,t,k) 1862: Fikk gjennomslag for å fornorske skrivemåten i ord som staae, fiin, steen og photografi. Flere av Knudsens forslag ble vedtatt i 1907-reformen

Ivar Aasen (1813-1896) – nynorskens far Dro rundt i Norge og samlet inn dialekter, som dannet grunnlaget for et nytt norsk skriftspråk kalt landsmål.

Språkstriden starter for alvor 1885: Jamstillingsvedtaket: Landsmål og riksmål ble sidestilt i skolen og som offentlig skriftspråk. Starten på en langvarig språkstrid 1906: Noregs Mållag ble dannet (landsmåltilhengere) 1907: Riksmålsforbundet ble dannet

1907-reformen Gjaldt kun riksmål Målet var å gjøre skriftspråket mer likt norsk talemål.

Endringer Harde konsonanter erstattet bløte konsonanter i en del ord Eks.: dræbe -> dræpe, ud -> ut Nye flertallsformer i substantiv Eks.: heste -> hester, huse -> hus Verb i fortid (preteritum) ble forenklet Eks.: kastede -> kastet, levede -> levde Adjektiv skulle ikke ha ending –t i intetkjønn Eks.: ærligt -> ærlig Valgfritt: nye kortformer av en del substantiv og verb Eks.: fader/far, blive/bli, hoved/hode

Samnorsk? På grunn av målstriden oppstod samnorsktanken på et møte i 1908. Tanken var at landsmål og riksmål kunne smeltes sammen til ett skriftspråk. På denne tida hadde landsmålet stor framgang i Norge.

1917-reformen Førte til mer lik rettskriving for begge skriftspråkene Aa -> å i begge målformer Infinitivsmerket at -> å i begge målformer Riksmålstilhengerne var særlig kritiske til de valgfrie endelsene, og mente at disse ville skape usikkerhet og kaos.

Div. navneendringer 1925: Kristiania bytter navn til Oslo 1929: Landsmål og riksmål bytter navn til nynorsk og bokmål

1938-reformen 1938-reformens mål var å føre skriftspråkene nærmere hverandre, gjøre dem likere (samnorsktanken). Særlig tilhengerne av riksmålet reagerte negativt på reformen, mye pga a-endelsene og innføring av diftong i en del ord.

Reaksjoner på 1938-reformen Reaksjonen kom etter krigen Særlig bokmålstilhengerne reagerte: Foreldreaksjonen mot samnorsk og forfatteren Arnulf Øverland Skolebøker ble rettet og brent på bål flere steder Førte til læreboknormalen av 1959, hvor man blant annet innførte klammeformer som elever i skolen kunne bruke. Disse ble fjernet i 2005-reformen. Man gikk bort fra samnorsktanken.

1950-60: Bokmålstilhengerne opplevde framgang Nynorsk- og samnorsktilhengerne opplevde tilbakegang

Videre utvikling 1972: Norsk språkråd (i dag Språkrådet) ble opprettet, for å skape ro rundt språkpolitikken Språkrådet skal gi råd og veiledning i bruk av norsk språk, og gir ut bladet Språknytt 1981-reformen Nynorsk ble tilnærmet bokmål og omvendt 2005-reformen gjaldt bokmål 2012-reformen gjaldt nynorsk

Diskusjonsoppgave Teknologien påvirker skriftspråket vårt. Hvordan?