To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900

Presentasjon om: "To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900"— Utskrift av presentasjonen:

1 To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900
Du, som seiler de norske fjæld og synger for vuggen hos sønderjyden, befalte ved Halden en brandrød kvæld og hørtes samtidig i barnefryden; du hjærternes hjærte, vort norske maal, i fryd som i smerte vor hellige bolig med Gud fortrolig, – vi elsker dig! Bjørnstjerne Bjørnson ( ), skrevet 1900 Om seint me kjem, så er det med klem, me vil garden rydja. Bondemål, kvast som stål gjev ikkje lenger tål. Norsk mål vil me i Noreg hava, ikkje lenger med dansken kava. Ivar Mortensson Egnund ( ), skrevet 1906

2 Hovedtrekk i 1907-reformen (norsk-dansk → norsk riksmål)
Forandring Eksempel Skrivemåte: Dobbel endekonsonant i enkelte ord buk → bukk, hug → hugg Lydverk: Hard konsonant i mange ord dræbe → dræpe, ud → ut, kage → kake Formverk: Ubestemt form flertall av substantiv heste → hester, huse → hus Preteritum av regelrette svake verb kastede → kastet, fiskede → fisket Preteritum av svake kortverb boede → bodde, naaede → naadde

3 Hovedpunkter i 1917-reformen (1) Obligatoriske forandringer i begge målformene
Skrivemåte: aa erstattes med å heimlig skrivemåte av mange fremmedord maal → mål chocolade → sjokolade, cigar → sigar, nation → nasjon, eksplosion → eksplosjon

4 Hovedtrekk i 1917-reformen (2) Riksmål - obligatoriske forandringer
Skrivemåte: æ → e i mange ord ld → ll og nd → nn, men bare der landsmål hadde ll og nn mer gjennomført dobbel endekonsonant Formverk: bestemt form flertall av substantiv sætte → sette, læse → lese, dræpe → drepe fald → fall, mand → mann, men fremdeles sild og land hat → hatt, top → topp, tak → takk, hul → hull hesterne → hestene, gjesterne → gjestene

5 Hovedtrekk i 1917-reformen (3) Riksmål - valgfrie forandringer
bro → bro/bru, gulv → golv/gulv, sten → sten/stein, løse → løse/løyse, løs → løs/laus boken → boken/boka, bygden → bygden/bygda dyrene → dyrene/dyra, fjellene → fjellene/fjella kastet → kastet/kasta, fisket → fisket/fiska Lydverk: nye ordformer, særlig diftongformer Formverk: hunkjønn bestemt form entall intetkjønn bestemt form flertall preteritum av regelrette svake verb

6 Hovedtrekk i 1917-reformen (4) Landsmål - obligatoriske forandringer
Skrivemåte: stryking av ”stum” d i en del ord Formverk: bestemt form flertall av substantiv breid→ brei, lid → li, heid → hei hestarne → hestane, gjesterne → gjestene

7 Hovedtrekk i 1917-reformen (5) Landsmål - valgfrie forandringer
Lydverk: monoftong i stedet for diftong dobbel konsonant i stedet for enkel Formverk: ending i hunkjønn bestemt form entall og intetkjønn bestemt form flertall på –i eller –a draum→ draum/drøm, haust →haust/høst, høyra → høyra/høra ven →ven/venn, fatig→ fatig/fattig, gamal → gamal/gammal boki → boki/boka, soli → soli/sola, dyri → dyri/dyra, husi → husi/husa

8 Hovedpunkter i 1938-reformen – bokmål
Skrivemåte: øi erstattes med øy, for å få samme skrivemåte som i nynorsk endring av skrivemåte i enkelte vanlige ord, for å få samme skrivemåte som i nynorsk Lydverk: fjerning av en del konservative valgfrie former Formverk hunkjønn bestemt form entall intetkjønn bestemt form flertall   fløite → fløyte, høi → høy mig → meg, dig → deg, sig → seg, op → opp ben/bein → bein, løv/lauv → lauv, frem/fram → fram; nu/nå → nå; efter/etter → etter; sne/snø → snø; sprog/språk → språk boken/boka → boka, bygden/bygda → bygda dyrene/dyra → dyra, fjellene/fjella → fjella

9 Hovedpunkter i 1938-reformen – nynorsk
Lydverk: gjeninnføring av diftongformer gjeninnføring av enkeltkonsonant Formverk: i-form i hunkjønn bestemt form entall og intetkjønn bestemt form flertall blir klammeform draum/drøm → draum, haust/høst → haust, høyra/høra → høyra/[høra] koma/komma → koma, gamal/gammal → gamal/[gammal] boki/boka → boka/[boki], soli/sola → sola/[soli], dyri/dyra → dyra/[dyri], husi/husa → husa/[husi]