NORSK SPRÅKHISTORIE.

Presentasjon om: "NORSK SPRÅKHISTORIE."— Utskrift av presentasjonen:

1 NORSK SPRÅKHISTORIE

2 Språkets utvikling gjennom tida
De indoeuropeiske språkene går alle tilbake på et felles grunnspråk, urindoeuropeisk, som antakelig på 2000-tallet f.Kr. som følge av folkevandringer er blitt splittet i en rekke grupper.  De eldste skriftlige minnesmerker av indoeuropeiske språk er hettittiske og greske skrifttavler fra 1000-tallet f.Kr. Norsk er del av den indoeuropeiske språkfamilien (den germanske språkgruppa), mens samisk er del av den uralske språkfamilien og den finsk-ugriske språkgruppa. Norsk er nærmere beslektet med spansk, russisk, kurdisk og sanskrit enn med samisk og finsk.

3 De eldste skriftene vi vet om
RUNER: Har blitt funnet og datert til ca. 300-tallet, skrevet på URNORDISK – en nordisk variant av indoeuropeisk. Fra ca. 800-tallet snakker vi om en ny periode i språkhistorien: NORRØNT. Spredte seg i Skandinavia sammen med vikingene (handel, slaveri osv.)

4 Vikingene var fryktet i hele Europa…
Sloss og herjet Drepte og stjal Satte fyr på eiendommer Tok med slaver hjem Begynte med bytting og handel av varer Språklige innslag fra andre land De sloss og herjet, de drepte og stjal, og de satte fyr på eiendommer. De tok med seg slaver hjem til Norge. Men etter hvert roet de seg, og de begynte mer med bytting og handel av varer og tjenester. Og da fulgte også språket etter- fikk nye innslag fra andre land.

5 På 1100-1200 påvirket av tyske ord.
Ca tallet = innføringen av latinske alfabetet – det vi skriver med i dag. På påvirket av tyske ord. Svartedauden (ca ) avfolket Norge kraftig. Ikke lenger en elite som kunne opprettholde den norske staten. Havnet i union med Danmark i 1380. MEN…. Rundt 1000tallet begynte innføringen av det latinske alfabetet- det vi skriver med i dag. På 1100-tallet begynte også innflytelsen fra tysk gjennom hanseatene, og på 1200-tallet forekommer mange tyske lånord som moderne norsk frue, herre, klok, herberge, dans, m.fl Svartedauden (ca ) avfolket Norge kraftig. Etter pesten fantes det ikke lenger en elite i landet som kunne opprettholde den norske staten. Styret i Norge havnet gradvis på utenlandske hender og Norge gikk inn i union med Danmark i 1380.

6 I 1814 ble Norge frigjort fra Danmark og vi fikk vår egen grunnlov.
Grunnloven styrket den nasjonale følelsen, og det norske folk ville også ha et eget norsk skriftspråk (ikke dansk og ikke svensk). I 1814 ble Norge frigjort fra Danmark og vi fikk vår egen grunnlov. Den slo fast at Norge var et «Fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.» (selv om vi nå havnet i union med Sverige.) Grunnloven styrket den nasjonale følelsen- og det norske folk ville også ha et eget norsk skriftspråk. (ikke dansk og ikke svensk)

7 Tre muligheter: Dansk som skriftspråk
- embetsmenn (de med makta, også Welhaven) skrev dansk, og snakket norsk med veldig stor dansk påvirkning. Et fornorsket dansk - ta utgangspunkt i dansk, men gjøre det mer norsk ved å ta inn norske ord i stedet for danske. (Wergeland, Knudsen, Asbjørnsen og Moe) Et nytt norsk skriftspråk - noen mente vi ikke kunne bli en egen selvstendig nasjon før vi også hadde et eget norsk språk. Dette måtte lages helt på nytt, gjerne med utgangspunkt i de norske dialektene. Ivar Aasen og landsmålet.

8 Dansk som skriftspråk Embetsmenn som skrev dansk hadde også et muntlig språk som var veldig preget av dansk. De mente det var mest naturlig å fortsette med dette. Dikteren Johan Sebastian Welhaven støttet dette synet, men han var i et mindretall. Dette ble det ikke noe av!

9 Derfor ble det bare to retninger igjen:
Et fornorsket dansk: Riksmål Et nytt norsk skriftspråk: Landsmål

10 KNUD KNUDSEN (1812-1895) Et fornorsket dansk.
Ta utgangspunkt i det danske vi hadde, men gradvis ta inn norske ord. Henrik Wergeland Knud Knudsen. Asbjørnsen og Moe RIKSMÅL= dagens bokmål Skriftspråket skal baseres på talemålet (enig med Aasen) Bygge på overklassens dannede tale i byene Mente vi skulle unngå fremmedord Erstatte særdanske ord med norske «Fornorske» stavingen Bløte konsonanter erstattes med harde: gade = gate, kage = kake, gabe = gape Et fornorsket dansk. Man ville ta utgangspunkt i det danske vi hadde, men gradvis ta inn norske ord i stedet for danske. Dikteren Henrik Wergeland begynte med dette i diktningen sin, og han fikk god støtte fra lærer og språkforsker Knud Knudsen. Asbjørnsen og Moe skrev også inn norske ord og uttrykk i sine eventyrfortellinger. RIKSMÅL= dagens bokmål

11 IVAR AASEN (1813-1896) Et nytt, norsk skriftspråk
Selvstendig nasjon = et eget norsk språk. Ivar Aasen reiste rundt i bygdene i mange år. Gikk 400 mil på fire år! LANDSMÅL= dagens nynorsk. Språkforsker og dikter Selvlært Stipend: 600 kr i året (god økonomi) Bodde enkelt, stadig mer berømt Bosatte seg i Kristiania i 1851 Det norske Folkesprogs Grammatik (1848) Ordbog over det norske folkesprog (1850) Et nytt, norsk skriftspråk - Mange mente vi aldri kunne bli en selvstendig nasjon før vi også hadde vårt eget norske språk, et språk helt uten påvirkning fra det danske. Dermed måtte det lages et helt nytt skriftspråk- og det norskeste av det norske var jo bygdene våre! De hadde ikke blitt like påvirket av dansken som de store byene. Ivar Aasen satte ideen ut i livet, reiste gjennom hele landet og samlet inn forskjellige dialekter. Dette nye skriftspråket kalte han LANDSMÅL= dagens nynorsk.

12 Hvordan finne en felles norm?
Aasen bygde språket på bygdedialektene. Nordmenn skrive så nært talemålet som mulig. Valgte den mest utbredte formen av ordet. Lagde NYTT ord dersom det var for stort sprik i dialektene. Oppdaget at norske dialekter hadde fellestrekk med norrønt – ordet skulle vise sitt opphav. Valgte ord med nordisk opphav i stedet for fremmedord. Nordisk opphav: vindaugr ble til vindauge

13 Aasen i Trysil, juli 1859 13. Gaaet fra Sigstad til "Bekkjevoll" (1 1/8). Aften hos Koppang. 14. Kjørt fra Bækkevold til Skulstad (3/4) og Østenheden el. "Østenheien" (3 M., mest ny Vei). 15. Med Hest til Nyberg ved Klarelven (2 1/2); derfra med Baad til Sørhus, el. Trysil (1/2). Godt Reiseveir. 16. Standset hos Landgraf. Længe inde hos Hr. Nyhuus. [Mange Oplysninger.] 17. (Søndag). I Kirken: Balchen, en gild Mand. 18. I Præstegaarden (Præsten bortreist). Atter hos Nyhuus. 19. Reist tilbage fra Sørhuus med Baad til Nyberg, siden gaaet til Østenheden. Minder: Grøndalen, Varahollen, Tørberg og Malmværket. Paa Østenheden fundet P. Trønnæs, Skriver Hansteen, Væringsaasen og fl. 20. Gaaet fra Østenheden til Skulstad. Godt Veir, men noget varmt. Minder: Ørbekkdalen, Berge, Hernesbygd.

14 Medbragte Sager [1842] Kiste 1 Tørklæder, slidte 3 Pult 1
Kraver, store 6 Støvler 1 p. Kraver, smaa [?] Sko 1 p. Hat 1 Strømper 5 p. Hue 1 Buxer 3 Underbuxe 1 Desuden: 1 Sæk, 2 p. Vanter, 2 Piber, 1 Regnhat. Skjorter 4 Veste 5 Sager som let kunne glemmes: Trøier 3 Frakke 1 Hat, Regnhat, Kavaie, Sko, Sæk, Piber, Vanter, Fyrtøi. Kavaie 1 Tørklæder, gode 6

15 Siste halvdel av 1800-tallet
Dansk skriftspråk, men endringer. Skolen snakket norsk, dialekter ellers i samfunnet. Leste dansk. 1885: Jamstillingsvedtaket. Dansk var fortsatt skriftspråket i Norge, men endringene var i gang. Skolen begynte å undervise i flere fag enn kristendom, så behovet for å kunne lese økte. Elevene snakket norsk, men måtte lese dansk. Dermed underviste man i et språk men egentlig ville kvitte seg med. I 1885 ble derfor disse to formene likestilte som to like verdige skriftspråk. Jamstillingsvedtaket.

16 Språkhistoria på 11 minutt

17 Hvilket skriftspråk har du?
Riksmål = fornorsket dansk = Bokmål Landsmål = norske dialekter = Nynorsk Har ditt syn på nynorsk endret seg litt nå?