Språkhistorie Drivkrefter bak språkendringer

Presentasjon om: "Språkhistorie Drivkrefter bak språkendringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Språkhistorie Drivkrefter bak språkendringer
Ytre drivkrefter bak språkendringer Materielle drivkrefter Kontaktmønsteret mellom folk Hvor stor språklig avstand det er mellom gruppene Hvilken gruppe som dominerer Hvor intens, hyppig og/eller langvarig kontakten er Endringer i fysisk miljø, kulturelle, teknologiske og vitenskapelige omveltninger Mentale drivkrefter Solidaritet og prestisje Språkpolitiske ideologier

2 NB: periodeinndelingen kan variere …
200 – 500: Eldre urnordisk tid 500 – 700: Yngre urnordisk tid 700 – 1050: Eldre norrøn tid 1050 – 1350: Yngre norrøn tid 1350 – 1530 (-36): Mellomnorsk tid 1350 – 1814: Dansketid 1814 – 1907: Nasjonal renessanse Moderne tid

3 Språkhistorie Fra norrønt (via dansk…) til moderne norsk
Mellomnorsk periode Talemålet (nb: stor forskjell mellom de ulike dialektene) Forandringer i stavelseslengden Konsonantene sist i ordet falt bort (hjartat > hjarta) n falt bort i slutten av ord (visan > visa) Skriftspråket Mer eller mindre i full oppløsning  den formfaste gammelnorsken utgår Forenklinger i bøyningssystemet (kasus forsvinner gradvis) Andre språk vinner innpass

4 Hvorfor gikk skriftspråket til grunne?
Den politiske utviklingen Svartedauden Økonomisk og kulturell nedgangstid Dansketiden

5 Språklig oppvåkning (1814 – 1850)
1814: Uklare språkforhold i Norge. Skriftspråkuttale: En norsk leseuttale av dansk. ”Dannet dagligtale”: En mellomting mellom skriftspråkuttale og det folkelige språket. Folkelig bymål. Bygdedialektene.

6 Unionen oppløst Det danske språket står sterkt i Norge.
Avstanden mellom skriftspråket og nordmennenes talespråk ikke veldig stor Nasjonal bevissthet (med romantikken) Samfunnsendringer (bøndenes inntog på Stortinget med mer)

7 1830-årene: Språkdebatten blusser opp
Henrik Wergeland vs. P.A. Munch Nasjonal begrunnelse Individuell begrunnelse Folkeopplysningstanken

8 Wergeland-linjen vs. Munch-linjen
Et moderat krav om gradvis fornorsking av det daværende danske skriftspråket Munch-linjen Et radikalt program med nytt skriftspråk bygd på norsk folkemål

9 1840-årene: Hvordan skal norsk folkediktning gjengis i skrift?
Det nasjonale gjennombruddet. Asbjørnsen og Moe. Folkevisene. Ivar Aasen. Knud Knudsen.

10 Målreisning og fornorskning: 1850 – 1900 (stikkord)
Embetsstanden taper i politikken Kamp for mer folkestyre Bedre folkeopplysning Aviser, bøker, brev  Noe må gjøres med skriftspråket