”Leieboligenes plass i arbeidet mot bostedsløshet i Norge”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunale boliger i Norge: En forsømt sektor i boligeierlandet?
Advertisements

Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
En sosial boligpolitikk for framtiden BOLIGUTVALGET 18. august 2011
Husbankens virkemidler – en innføring og oversikt
Husbankens virkemidler i det boligsosiale arbeidet
Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning
Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Fiksjon eller virkelighet? Boligplanlegging Alle med på laget.
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo fjerde kvartal 2006.
Bostad först i Norge Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Innledning på seminaret Utmana hemlösheten Lunds Universitet, 6. november 2009.
Sosial boligpolitikk Velferdsalliansen Sosialpolitisk Forum Oslo, 21 april 2005 Lars Aasen Daglig leder.
1 ”På vei til egen bolig”: neste etappe i regjeringens satsing for å forebygge og bekjempe bostedsløshet Kommunal- og regionalminister Erna Solberg, 18.januar,
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
”Byggje –leve – bu” Nettverksamling for fagfelta rus/psykisk helse
Boligkonferansen 2014 Trondheim Onsdag 07 mai 2014
Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo andre kvartal 2006.
Kommunale boliger i Kostra Muligheter og begrensninger.
1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo tredje kvartal 2006.
1: Gjengs leie Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.
Levekår i Bergen, geografiske ulikheter og tiltak
Side 1 Husbankens arbeid mot bostedsløshet Kriminalomsorgen Overgangsboligsamling Stavanger 13. – 14. mars 2006 Geir Barvik.
Husbanken – Klar til å bistå kommunene Geir Barvik Administrerende direktør.
Samspill mellom stat og kommune i boligpolitikken Boligpolitisk konferanse i Bodø 25.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Kommunene og Husbanken Hvordan jobbe sammen mot et felles mål KBL-konferanse Larvik 6.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
KBL-konferansen 7. mai 2014 Lars Aasen, Leieboerforeningen.
Oslo kommune Bydel Grorud
Oslo – flest utfordringer – størst oppmerksomhet
om sosialt boligarbeid i Oslo ved Nina Børresen og Tilde Knudtzon
HUSBANKENS VIRKEMIDLER
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av Opinion for.
1: Markedsleie Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.
Bjørn Tore Hjetland, juni Ny boligmelding for Bergen
Boligkonferansen 2004 Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet 24. mars 2004.
Boligmeldingen Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet KBL’s boligkonferanse 12. mai 2004.
Skjema 13 Kommunalt disponerte boenheter og boligvirkemidler.
Anne-Gro Rolland Husbanken Region vest
”Omfang og utfordringer” Kartlegging av bostedsløse i Norge 2003/1996 Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt.
Side 1 Husbanken Veien videre Hvordan kan Husbanken bli et ressurssenter også for bostedsløse? Administrerende direktør Geir Barvik, Husbanken.
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
NBBLs landsmøte 2003 Oslo 11. –12. juni 2003 Tale til landsmøtet Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Bolig – Den fjerde velferdspillaren
Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing
På vei til egen bolig i Stavanger
Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sinsen skole 13. september 2015 Side 1Oslo kommune, Velferdsetaten.
20. sep Boligsosial utdanning hvorfor, og hvilke muligheter har vi? Bostøttesamling 20 og 21 oktober 2011 Marit Iversen, Husbanken region Bodø.
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Fredrikstad Synnøve Riise Bøgeberg.
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
Boligsosiale utfordringer, - og vår måte å møte dem på
Husbanken som kunnskapsbank Husbankens fagdag 15. nov. 2006
Bosetting av flyktninger og kjennskap til Husbankens virkemidler
Statsbudsjettet ”boligbudsjettet” Kunnskapslunsj 13.10, Trygve
På vei til egen bolig FEBRUAR 2007 Gunnar Sveri.
Helhetlig boligpolitisk innsats
Stabsdirektør Inger Vold Zapffe
Velkommen til bostøttesamling i Lillestrøm
Bruk og utvikling av Husbankens ”virkemiddelpakke”
Bærekraftig boligbygging
Bærekraftig byfornyelse
Husbankens boligpolitiske utfordringer
Boligsosialt utviklingsprogram
Per – Erik Torp Seniorrådgiver, Husbanken
På vei til egen bolig Alle skal bo selv om du har dårlig økonomi
Verdal kommune- i overkant av 15.ooo innbyggere Konjunktursvingninger
Boliger som forutsetning for tilflytting og varig bosetting
Takk for invitasjon, jeg heter……og er avd.dir p strat.kont……..
Evaluering av strategien "På vei til egen bolig"
Utskrift av presentasjonen:

”Leieboligenes plass i arbeidet mot bostedsløshet i Norge” Takk for invitasjon, jeg heter……og er avd.dir p strat.kont…….. Fra mer tradisjonell byfornyelse på 90-tallet over til gårdsrom /kvartal og nå områdesatsing gjennom stedsutviklin ............valgt å kalle for ”bærekraftig byfornyelse” Trad. Byfornyelse var standardheving av sentrum bebyggelse fra forrige århundreog århundreskiftet i de store byene (østkant) og i hovedsak i Oslo (den eneste store byen i Norge – jeg komer fra Trondheim I hovedsak eier vi nordmenn våre boliger, økt standard positiv boligprisutvikling – selger og flytter ut = innvandrerbefolkning til Groruddalen Svakt boligmarked, etablering av mindre ressursterke + andre utfordringer knyttet, til næring, miljø og trafikkforurensing Områdesatsing – stedsutvikling – helhetlig NESTE ARK Per – Erik Torp seniorrådgiver

Om leiemarkedet i Norge Eierlinjen = 75 – 80% eierboliger i Norge Ca 450.000 utleieboliger i Norge 14% = kommunale utleieboliger 6% = ”tjenesteboliger” 22% = ”profesjonelle” utleiere OVERSKRIFT 4 bydeler nord i Oslo, ca 120 000 innbyggere (fordelt på 25 000 x 3 + Alna på 45 000) = på samme størrelse som Norges 5. største by til sammen 68 000 arbeidsplasser STORE BLOKKOMRÅDER bygd ut på 60. , men i hovedsak, 70. og 80. tall Men småhus og villaområder ikke like synlig for folk som er på gjennomreise, ser drabantbyen fra vei og jernbane Borettslag er sterkest som boform, men også selveier (ikke utleieboliger!!!!) Sterk identitetsknytning til lokale områder innefor hver bydel, men ikke til bydelen eller Groruddalen – konstruert begrep i media/avisBegrepet har fått en negativ ”ladning” særlig for utenfor dalen. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Flere barn og økt andel innvandrere, negativt utslag i frohold til levekårsindikatorer (folkehelse), utdanning og arbeid 3 x så stor økning av andel innvandrere i disse 4 i forhold til Oslo gjennonmsnittet NÆRINGSOMRÅDER Industri, forurensing, trafikk, støy – 3 store gjennomfrtasårer MÅLET med orådesatsingen er å gjennomføre et aktivt stedsutviklingsarb basert på lokal forankring og eierskap Lokal forankring og eierskap skaper grunnlag for en langsiktig og bærekraftig stedsutvikling i utvalgte områder 58% = ”privat” utleie

Strategien ”På vei til egen bolig” Hovedmål Delmål Motvirke at folk blir bostedsløse Antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 prosent og antall utkastelser med 30 prosent. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidig løsninger etter utskrivelse fra institusjon. Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale. OVERSKRIFT 4 bydeler nord i Oslo, ca 120 000 innbyggere (fordelt på 25 000 x 3 + Alna på 45 000) = på samme størrelse som Norges 5. største by til sammen 68 000 arbeidsplasser STORE BLOKKOMRÅDER bygd ut på 60. , men i hovedsak, 70. og 80. tall Men småhus og villaområder ikke like synlig for folk som er på gjennomreise, ser drabantbyen fra vei og jernbane Borettslag er sterkest som boform, men også selveier (ikke utleieboliger!!!!) Sterk identitetsknytning til lokale områder innefor hver bydel, men ikke til bydelen eller Groruddalen – konstruert begrep i media/avisBegrepet har fått en negativ ”ladning” særlig for utenfor dalen. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Flere barn og økt andel innvandrere, negativt utslag i frohold til levekårsindikatorer (folkehelse), utdanning og arbeid 3 x så stor økning av andel innvandrere i disse 4 i forhold til Oslo gjennonmsnittet NÆRINGSOMRÅDER Industri, forurensing, trafikk, støy – 3 store gjennomfrtasårer MÅLET med orådesatsingen er å gjennomføre et aktivt stedsutviklingsarb basert på lokal forankring og eierskap Lokal forankring og eierskap skaper grunnlag for en langsiktig og bærekraftig stedsutvikling i utvalgte områder Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud.

Leieboligen som ”virkemiddel” Kommunalt disponerte utleieboliger spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet En kommunal disponert utleiebolig tilbys ofte som et alternativ til ”midlertidige” boligløsninger Husbanken forvalter boligøkonomiske virkemidler som skal bidra til at kommunene kan bygge eller kjøpe boliger til utleie til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd – inntill 20% av investeringskostnadene Lån Bostøtte til beboer OVERSKRIFT 4 bydeler nord i Oslo, ca 120 000 innbyggere (fordelt på 25 000 x 3 + Alna på 45 000) = på samme størrelse som Norges 5. største by til sammen 68 000 arbeidsplasser STORE BLOKKOMRÅDER bygd ut på 60. , men i hovedsak, 70. og 80. tall Men småhus og villaområder ikke like synlig for folk som er på gjennomreise, ser drabantbyen fra vei og jernbane Borettslag er sterkest som boform, men også selveier (ikke utleieboliger!!!!) Sterk identitetsknytning til lokale områder innefor hver bydel, men ikke til bydelen eller Groruddalen – konstruert begrep i media/avisBegrepet har fått en negativ ”ladning” særlig for utenfor dalen. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Flere barn og økt andel innvandrere, negativt utslag i frohold til levekårsindikatorer (folkehelse), utdanning og arbeid 3 x så stor økning av andel innvandrere i disse 4 i forhold til Oslo gjennonmsnittet NÆRINGSOMRÅDER Industri, forurensing, trafikk, støy – 3 store gjennomfrtasårer MÅLET med orådesatsingen er å gjennomføre et aktivt stedsutviklingsarb basert på lokal forankring og eierskap Lokal forankring og eierskap skaper grunnlag for en langsiktig og bærekraftig stedsutvikling i utvalgte områder

Fra leie til eie Flere boligøkonomiske virkemidler rettet mot enkelpersoner slik at disse skal kunne etablere seg i eid bolig Startlån Tilskudd Bostøtte til beboer OVERSKRIFT 4 bydeler nord i Oslo, ca 120 000 innbyggere (fordelt på 25 000 x 3 + Alna på 45 000) = på samme størrelse som Norges 5. største by til sammen 68 000 arbeidsplasser STORE BLOKKOMRÅDER bygd ut på 60. , men i hovedsak, 70. og 80. tall Men småhus og villaområder ikke like synlig for folk som er på gjennomreise, ser drabantbyen fra vei og jernbane Borettslag er sterkest som boform, men også selveier (ikke utleieboliger!!!!) Sterk identitetsknytning til lokale områder innefor hver bydel, men ikke til bydelen eller Groruddalen – konstruert begrep i media/avisBegrepet har fått en negativ ”ladning” særlig for utenfor dalen. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Flere barn og økt andel innvandrere, negativt utslag i frohold til levekårsindikatorer (folkehelse), utdanning og arbeid 3 x så stor økning av andel innvandrere i disse 4 i forhold til Oslo gjennonmsnittet NÆRINGSOMRÅDER Industri, forurensing, trafikk, støy – 3 store gjennomfrtasårer MÅLET med orådesatsingen er å gjennomføre et aktivt stedsutviklingsarb basert på lokal forankring og eierskap Lokal forankring og eierskap skaper grunnlag for en langsiktig og bærekraftig stedsutvikling i utvalgte områder

Leieboligen – en varig bolig? Noen betraktninger… Leieboligen – en varig bolig? Er virkemidlene gode nok til at de aller mest vanskeligstilte skal kunne etablere seg på eiermarkedet? OVERSKRIFT 4 bydeler nord i Oslo, ca 120 000 innbyggere (fordelt på 25 000 x 3 + Alna på 45 000) = på samme størrelse som Norges 5. største by til sammen 68 000 arbeidsplasser STORE BLOKKOMRÅDER bygd ut på 60. , men i hovedsak, 70. og 80. tall Men småhus og villaområder ikke like synlig for folk som er på gjennomreise, ser drabantbyen fra vei og jernbane Borettslag er sterkest som boform, men også selveier (ikke utleieboliger!!!!) Sterk identitetsknytning til lokale områder innefor hver bydel, men ikke til bydelen eller Groruddalen – konstruert begrep i media/avisBegrepet har fått en negativ ”ladning” særlig for utenfor dalen. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Flere barn og økt andel innvandrere, negativt utslag i frohold til levekårsindikatorer (folkehelse), utdanning og arbeid 3 x så stor økning av andel innvandrere i disse 4 i forhold til Oslo gjennonmsnittet NÆRINGSOMRÅDER Industri, forurensing, trafikk, støy – 3 store gjennomfrtasårer MÅLET med orådesatsingen er å gjennomføre et aktivt stedsutviklingsarb basert på lokal forankring og eierskap Lokal forankring og eierskap skaper grunnlag for en langsiktig og bærekraftig stedsutvikling i utvalgte områder