Fiskeridirektoratets rolle Hvordan påvirker fiskeri og akvakultur miljøtilstanden Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften Tiltak og oppfølging som sikrer godt vannmiljø Fredrikke Johansen Musæus Seniorrådgiver Jeg har satt opp noen punkter jeg skal si litt om. Det er Fiskeridirektoratets rolle, hvordan fiskeri og akvakultur påvirker miljøtilstanden, rømt oppdrettsfisk i vannforskriften og til sist litt om tiltak og oppfølging som sikrer godt vannmiljø. Alta 21. mai 2019

Vår rolle Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet for fiskeri- og akvakulturnæringen. Vi har også et ansvar for ivaretakelse av marine ressurser og marint miljø. Foreslå tiltak Ansvarlig for gjennomføring av tiltak Målsettingen er å opprettholde/oppnå miljømålene Vi har et ansvar for å ivareta fiskeri- og akvakulturinteressene, og ansvar for å levere data for påvirkninger fra fiskeri og akvakultur. Vi er ansvarlig for å foreslå tiltak og gjennomføre tiltak. Tiltak hjemles i sektorlovverket (for oss er det typisk havressursloven og akvakulturloven). Vi har sammen med andre sektormyndigheter en målsetting om å opprettholde/oppnå miljømålene. 9. august 2019

Aktive bunnberørende redskaper (bunntrål, reketrål og snurrevad) Hvordan påvirker fiskeri og akvakultur miljøtilstanden? Fiskeriaktivitet Liten påvirkning på vannkvalitet Aktive bunnberørende redskaper (bunntrål, reketrål og snurrevad) vurdert å ha liten påvirkning Akvakultur Sykdommer/lus Organisk belastning og næringssalter Rømming av fisk Fiskeriaktivitet – generelt liten påvirkning på vannkvalitet – lite aktivitet som har vesentlig påvirkning/berører kvalitetselementene i vannforskriftsarbeidet. Vi er avhengige at fiskere melder fra om tapt redskap og vi arrangerer årlige tokt for opprydding av tapte fiskeredskaper. Dette er med på å redusert miljøpåvirkningen fra fiskeri. Påvirkningen fra akvakultur er sykdommer og lus, som ligger under Mattilsynets forvaltningsområde, utslipp av næringssalter og organisk belastning og rømming. Tilføring av næringssalter kan føre til økt algevekst. Nitrogentilførselen er likevel liten i forhold til de naturlige konsentrasjonene. Vurderes ikke å ha vesentlig e effekt. Rømming av fisk er der påvirkningen fra akvakultur er størst. Det er tiltak både for forebygging og håndtering av faktiske rømmingshendelser. Jeg kommer tilbake til rømt laks sin påvirkning på ville bestander i vannforvaltningssammenheng. 9. august 2019

Stort sett god eller meget god tilstand B-undersøkelser Stort sett god eller meget god tilstand Her ser vi et kart over akvakulturlokaliteten og resultater fra B-undersøkelser i Finnmark. Stort sett god eller meget god tilstand. Noen få med dårlig tilstand. Blå er meget god tilstand, grønn er god, oransje er dårlig miljøtilstand og rød er meget dårlig miljøtilstand. De hvite er lokaliteter der det ikke er rapportert inn B-undersøkelser enda, de grå er lokaliteter som ikke har hatt biomasse og rapport på mer enn 2 år. Flere av dem er slettet. Dette er undersøkelser som gjøres under anleggene og er ikke representative for vannforekomstene. De lokalitetene som er røde, meget dårlig, er Danielsnes, Øksfjord, Hovdenakken, Eidsfjorden (Lebesby) og Storbukt i Bugøyfjorden I tillegg tas det C-undersøkelser. Her vil det være stasjoner som ligger lenger ifra anleggene og vil derfor kunne være representativ for vannforekomstene. Men er ikke alltid det.

C-undersøkelser Figuren viser hvor det er tatt C-undersøkelser. Ingen fargekoder - Man må inn i rapportene for å se resultatene. Resultatene fra C-undersøkelsene er en del av kunnskapsgrunnlaget for vurderingene av vannkvalitet og risiko i arbeidet med vannforvaltningen. Resultatene fra både B- og C-undersøkelsene vises i vårt kartverktøy.

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften Datagrunnlag Nasjonalt overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag 140 vassdrag i 2014 30 vurdert til å ha innslag > 10 % 25 nær 10 % 197 vassdrag i 2017 15 vurdert til å ha innslag > 10 % 17 nær 10 % Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (temarapport fra 2014) Delnorm - Oppnåelse av gytebestandsmål og høstingspotensial Delnorm - Genetisk integritet Påvirkningsanalysen Inkonsistens Det var litt om miljøtilstanden. Jeg skal si litt om rømt oppdrettsfisk i vannforskriften, og det er her effektene av rømming kommer inn. Jeg vil si litt om datagrunnlaget, påvirkningsanalysen og om det tilsynelatende er inkonsistens mellom tilstand og påvirkning. Data er hentet fra nasjonalt overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag og kvalitetsnorm for villaks. Fra 2014 til 2017 har det vært en nedgang i innblanding av oppdrettslaks i elvene. Antall elver som er undersøkt er høyere, og antallet med høy innblanding er lavere. Kvalitetsnormen er delt i to deler, en del omhandler gytebestandsmål og høstingspotensiale, og en omhandler genetisk integritet. Den dårligste av de to er gjeldende. 9. august 2019

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften Datagrunnlag Påvirkningsanalysen Påvirkning fra rømt oppdrettslaks og lakselus skal inn i vannforvaltningsplanene for 2022-2027 Klassering, tilstandsvurdering og påvirkningsgrad håndteres sentralt hos oss Baseres på omforent kunnskapsgrunnlag Omregningsnøkkel mellom delnorm genetisk integritet og klassering etter vannforskriften Det er resultatet etter omregning som tas inn i vann-nett Klasseringen utføres av Miljødirektoratet Påvirkningsanalysen utføres av Fiskeridirektoratet Inkonsistens (Omregningsnøkkelen er for å sikre at Norge ikke overrapporterer nasjonale ambisjoner utover minimumskravene i direktivet.) 9. august 2019

Påvirkningsanalysen: hvordan? Analysen utført av Fiskeridirektoratet Vurdering av sårbarhet / robusthet: Klassifiseringen, VRL, fangststatistikk fra lakseregisteret, stor/liten bestand Data om innslag av rømt fisk i vassdraget: Hovedkilde: det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag, perioden 2014-2017. Andre kilder der det var aktuelt, f eks eldre data. Grad av påvirkning: Ingen Liten Middels Stor Ikke data til å sette påvirkningsgrad Analysen er gjennomført med en vurdering av sårbarhet/robusthet basert på klassifiseringen gjort av Miljødirektoratet og informasjon fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning, fangststatistikk, og om det er en stor eller liten bestand. Dette er kombinert med data om innslag av rømt fisk i elven. Resultatet gir en grad av påvirkning, ingen, liten, middels eller stor. I noen tilfeller hadde en ikke data til å kunne sette en påvirkningsgrad. Når dette har blitt lagt inn i vann-nett er det bare de med liten, middels eller stor påvirkning som vises. Det betyr at det ikke kommer frem dersom det ikke er funnet påvirkning eller om datagrunnlaget er for lite til å si noe om påvirkningen. 9. august 2019

Påvirkningsanalysen - eksempel Elver det det er svak eller moderat genetisk innblanding, grønn eller gul, behandles likt fordi det ikke er signifikant innblanding, og det er kun de elvene der det er signifikant innblanding, oransje eller rød, som tas med. Kvalitetsnormen er strengere enn klassifiseringen i vannsammenheng. Data for genetisk status er fra 2014, mens data for oppdrettsfisk i elvene er fra 2014-2017. Årsprosenten av innblanding regnes ut basert på sportsfiske eller drivtellinger eller en kombinasjon av dem. Det betyr at en kan ha elver med genetisk påvirkning, men der det ikke har vært funnet rømt oppdrettsfisk de siste årene. Påvirkningen blir derfor lav. Det er ingen tydelige eksempler på dette i denne tabellen, men hvis vi ser på produksjonsområde 13, Øst-Finnmark ser vi noen. Analysen vurderer sårbarhet/robusthet av bestanden basert på 9. august 2019

Påvirkningsanalysen - eksempel For eksempel har Vestre Jakobselv svært dårlig genetisk tilstand, men hadde lite innslag av rømt fisk i 2015 og 2016. Det samme gjelder for Komagelv som har dårlig genetisk tilstand, men som har lavt innslag av rømt oppdrettsfisk 2014-2016. Den genetiske påvirkningen har kommet før 2014. 9. august 2019

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften Datagrunnlag Påvirkningsanalysen Inkonsistens? Mellom genetisk integritet og påvirkning Innblanding før 2014, svært lite oppdrettslaks siste fireårsperiode Mellom genetisk integritet og tilstand i Vann-nett Omregningsnøkkelen Andre påvirkningsfaktorer enn rømt oppdrettsfisk Mellom tilstand og påvirkning i Vann-nett Ikke tilstrekkelig med datagrunnlag til å sette påvirkning Må ikke tolkes som Ingen påvirkning 9. august 2019

Oppsummering hele landet Påvirkningsanalysen Oppsummering hele landet Finnmark 1 vassdrag med middels påvirkning Per i dag pågår det tiltak i dette 9. august 2019

Tiltak mot organisk belastning Forebyggende Trendovervåkning, alternativ overvåkning Avbøtende og planlagte Brakklegging, midlertidig/permanent reduksjon, opphør av produksjon, stopp i nye lokalitetsklareringer og utvidelser Tiltak for organisk belastning 9. august 2019

Tiltak mot rømt oppdrettsfisk Plikt til å oppdage, begrense og melde fra Plikt til gjenfangst Pålegg om overvåking og uttak i vassdrag Ved rømming fra ukjent kilde har Fiskeridirektoratet ansvaret for å sette i verk tiltak i sjø og/eller vassdrag og vurdere sporing (Akvaspor) Den enkelte aktør har plikt til å oppdage, begrense og melde fra om rømming og plikt til gjenfangst. Fiskeridirektoratet kan pålegge overvåking og uttak i vassdrag. Ved rømming fra ukjent kilde har Fiskeridirektoratet ansvaret for å sette i verk tiltak i sjø og/eller vassdrag og vurdere sporing (Akvaspor). Andre tiltak Fiskeridirektoratet har er uttak av rømt oppdrettsfisk i forbindelse med annet arbeid. Dvs at hvis det er aktører som er ute på arbeid i elver og oppdager rømt oppdrettsfisk, betaler Fiskeridirektoratet for merkostnadene av å fjerne de. Avtaler med aktører i hele landet, inkludert Finnmark. 9. august 2019

Oppsummering av påvirkning på miljø fra akvakultur: Uheldige miljøkonsekvenser vil være en begrensende faktor for videre vekst i akvakulturnæringen. 9. august 2019

Takk for oppmerksomheten! Har du fanget rømt oppdrettsfisk? Varsle oss på døgnåpen vaktsentral: 55 23 83 37 / 911 03 277 9. august 2019