Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Retorikk og tekstanalyse
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
Oppgaveløsning Metode og tilnærming.
Å skrive en sakpreget tekst
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Forskningsrapporten: Sjekkliste før innlevering (empirisk rapport)
Retorikk og tekstanalyse
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Skriveseminar på Norsk 103
Om å skrive om litterære tekster
Seminar fagartikkel Pedagogikk uke 1 AU1.
Hvordan skrive en god utredning?
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
Muntlige presentasjoner
Prosjekt og forskningsrapport
Essay er en skriftlig sjanger.
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
Resonnerende tekst.
som eksamensbesvarelse
Norsk Mål for timen: Arbeidsoppgaver:
Noen råd til essayskrivingen. formalia 1)Essayet skal ha hode, kropp og hale 2)Kort og informativ tittel 3)Alle sitater skal ha referanser til forfatter,
Hvordan kan vi forberede elevene best mulig på skriftlig eksamen?
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Kapittel 7 Analyse Å analysere sammensatte tekster bilde – film -reklame SG- design/Fotolia.
Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.
Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix.
Å drøfte Å drøfte er å diskutere – med seg selv. Diskusjonen skal foregå med argumenter. Gå alltid fra det generelle til det spesielle. Et argument er.
Hvordan bør oppgaven bygges opp? Avsluttende arbeid Spama.
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
Å bruke og vurdere kilder  T: hvor troverdig er kilden?  O: Hvor objektiv er kilden?  N: Hvor nøyaktig er kilden?  E: Hvordan egner kilden seg til.
Kapittel 7 Analyse av sakprosa SG- design/Fotolia.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Kapittel 7 Analyse Å analysere lyrikk SG- design/Fotolia.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
| Å argumentere å skrive argumenterande tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saka. Sjå ein film, leit på Internett, les i aviser, fagbøker.
| Å argumentere å skrive argumenterende tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saken. Se en film, let på Internett, les i aviser, fagbøker.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Leserinnlegg Saktekst/Sakprosa Hvordan bygger man opp et leserinnlegg?
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
Prosjekt og forskningsrapport
| Å argumentere Å skrive argumenterande tekst.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Retoriske appellformer
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Lyrikk og poetisk språk
Gjør greie for nasjonalromantiske trekk
Sette tekster i kulturhistorisk sammenheng Langsvarsoppgave 1 Sidemål, høsten 2018 Lenke til oppgaven:
Setje tekstar i kulturhistorisk samanheng Langsvarsoppgåve 1 Sidemål, hausten 2018 Lenkje til oppgåva:
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Å få elevene til å argumentere B – Samarbeid
Gjer greie for nasjonalromantiske trekk
Kapittel 5 Argumentasjon
SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.
Utskrift av presentasjonen:

Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon Langsvarsoppgave 4 Hovedmål, høsten 2018 Lenke til oppgaven: https://sokeresultat.udir.no/eksamensoppgaver.html#?k=hovedm%C3%A5l&start=1&r1=%C7%82%C7%8256696465726567c 3a5656e6465&r1val=Videreg%C3%A5ende&r2=%C7%82%C7%82456b73616d656e736f70706761766572&r2val=Eksamensop pgaver&r3=%C7%82%C7%82323031382d32&r3val=H%C3%B8st%202018&openedmodalwindow=1

Oppgaven Vedlegg: «Ikke glem språket vårt» av Åse Wetås, fra Bergens Tidende 17.09.2017 Formuler kort hovedsynet i teksten og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Kommenter til slutt denne påstanden fra teksten: «Språket definerer hvem vi er.» Kommentar: Oppgaven er tredelt. I den første delen skal du kort og presist formulere hovedsynet. I den andre delen skal du bruke relevant fagspråk. I den siste delen skal du vise evne til selvstendig refleksjon.

Hvorfor bør du velge denne oppgavetypen? Disposisjonen er gitt i oppgaveformuleringen. Du kan bruke det du kan om språk. Du får vist evne til å forstå tekst (tekstkompetanse). Dette er en oppgave der du ofte blir bedt om å si din egen mening til slutt.

Les vedlegget med pennen Les artikkelen to ganger. Strek under hovedsynet. Strek under argumentene. ©NTBscanpix

Hovedsynet i teksten Husk at hovedsynet er en mening eller en holdning – ikke et faktum. Et hovedsyn er noe som kan argumenteres for. Tittelen er neppe tilfeldig. Den kan antyde et hovedsyn. Skriv ned det du mener er hovedsynet i denne teksten. Les det du mener er hovedsynet i artikkelen, for en gruppe på 3–4 medelever. Diskuter hvordan dere kan formulere hovedsynet på en kort og presis måte.

Innledning og hovedsyn Skriv innledningen. Du må ha med følgende informasjon: Tittel og forfatter på teksten du skal skrive om, hvor og når den er publisert. Du kan formulere hovedsynet allerede i innledningen. Iallfall bør du si noe om hva teksten handler om. Når du formulerer hovedsynet, bør du bruke begrepet «hovedsyn». Du kan også innlede med noen generelle tanker om det teksten tar opp.

Vurder innledningen Gå sammen i grupper på 3–4. Les innledningene høyt for hverandre. Vurder hvilken innledning som fungerer best, og forklar hvorfor den fungerer så godt. Gå tilbake til teksten din og juster innledningen.

Argumentasjon Du skal bruke fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Diskuter hvilke fagbegreper som er relevante. Oppgaven ber ikke om retoriske begreper, men du kan bruke det (for eksempel etos-, patos- og logosappell, retoriske spørsmål, gjentakelse, plussord, metafor, sammenlikning). Skriv et utkast til del to. Forslag til temasetninger: Gjennom de språklige virkemidlene gjentakelse og besjeling peker Wetås på hvor viktig det er at det norske språket ivaretas som en del av kulturarven vår. Ved hjelp av positivt ladde ord om norsk språk appellerer Wetås til følelsene våre og understreker at det norske språket er en del av det som definerer oss som nasjon.

Sjekkliste for del to av oppgaven Bruker du fagspråk? Har du skrevet temasetninger som innleder hvert avsnitt? Svarer du på hvordan Wetås argumenterer? Underbygger du med eksempler? Er språket ditt korrekt og presist? Er språket variert? Bruk gjerne synonymfunksjonen. Bruker du tekstbindere?

Kommentar og refleksjon I den siste delen av oppgaven skal du kommentere påstanden «Språket definerer hvem vi er». Her skal du vise selvstendig refleksjon. Å kommentere innebærer at du kan dele dine tanker om dette. Du skal vise refleksjon, men det er også en fordel å vise at du har lært noe i språkhistorien som kan støtte tankene dine. Du kan trekke inn egne tanker, erfaringer og eksempler. Har språket noen gang definert deg? Har noen tenkt eller sagt noe om deg ut fra hvordan du snakker eller skriver? Denne delen av oppgaven bør være 1–2 avsnitt. Den skal ikke utgjøre bare avslutningen. Det bør definitivt være mer enn et par linjer.

Avslutning I avslutningen må du binde de delene som handlet om artikkelen, sammen med dine refleksjoner rundt den ene påstanden fra teksten. Du bør avslutte på en slik måte at leseren forstår at teksten er slutt. Du bør ikke bringe nye momenter eller eksempler inn i konklusjonen din.

Skriveramme Hva må med? Eksempel på temasetning/setningstartere Innledning Presenter artikkelen. Sett artikkelen inn i en kontekst. Artikkelen «Ikke glem språket vårt» ble publisert i Bergens Tidende i 2017. Hovedsyn Formuler hovedsynet kort og presist. Bruk uttrykket «hovedsyn». I artikkelen hevder Wetås at … Argumentasjon 2–3 avsnitt om hvordan Wetås argumenterer Bruk fagspråk! Gjennom de språklige virkemidlene gjentakelse og besjeling peker Wetås på hvor viktig det er at det norske språket må ivaretas som en del av kulturarven vår. Kommenter påstand 1–2 avsnitt Wetås har på mange måter rett i at språket definerer hvem vi er. På den ene siden … På den andre siden … Derimot … Vi kan heller ikke se bort fra at … Avslutning Oppsummering/refleksjon Ved å koble språket til vår identitet som norske oppfordrer Wetås … Skriveramme

Sjekkliste Sjekk at du har fått med alle detaljene i innledningen. Sjekk at kursiv og anførselstegn er brukt på korrekt måte. Sjekk at du siterer korrekt. Sjekk at du svarer på alle delene av oppgaven. Sjekk at du underbygger med sitater/parafraserer artikkelen når du analyserer argumentasjonen. Sjekk at du bruker fagspråk. Sjekk at du varierer språket ditt. Bruk gjerne Ctrl + H for å sjekke hyppigheten av ord du tror du bruker mye. Bruk synonymfunksjonen. Sjekk at du har gode temasetninger og sammenbinding mellom avsnittene. Bruk tekstbindere! Sjekk at det ikke er skrivefeil og tegnsettingsfeil i svaret ditt. Sjekk at konklusjonen virkelig avrunder svaret ditt. Sjekk at kildelista er korrekt, og at du har oppgitt kilder på en korrekt måte.