Problemløsingsstrategier B – Samarbeid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Misoppfatninger knyttet til tall B – Samarbeid
Advertisements

Engasjement og undring B – Samarbeid
Tabeller og grafer B – Samarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Elevintervju B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Prinsipper for ambisiøs matematikkundervisning B – Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Misoppfatninger knyttet til tallregning B – Samarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
God repetisjon og øving B – Samarbeid
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Hva er representasjoner i matematikk? B – Samarbeid
Teknologi i realfagene B – Samarbeid
Modul 4 – Representasjoner
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Engasjement og undring B – Samarbeid
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Modul 5 – Oppgaver som engasjerer og utfordrer
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Problemløsingsstrategier B – Samarbeid
Faser i faglige samtaler B – Samarbeid
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Matematikklæreres profesjonelle utvikling B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Modul 1 – Representasjoner
Modul 3 – Intensiv opplæring
Modul 1 – Kartleggingstest Alle Teller
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Modul 2 – Observere elevenes strategier
Modul 2 – Oppgaver som engasjerer og utfordrer
Utskrift av presentasjonen:

Problemløsingsstrategier B – Samarbeid Modul 2 Problemløsingsstrategier B – Samarbeid

Mål Målet med denne modulen er å: få en oversikt over noen vanlige problemløsingsstrategier i matematikk. kunne vurdere styrker og svakheter ved ulike strategier. bli bevisst hvordan undervisning om problemløsingsstrategier bør legges opp.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Gruppearbeid knyttet til forarbeid 15 minutter Arbeid med problemløsing 25 minutter Knytt teori til erfaringer og egen praksis 20 minutter Planlegge egen undervisning 45 minutter Totalt 105 minutter

Faglig påfyll 60 minutter

Gruppearbeid knyttet til forarbeid Se over notatene dine fra A – Forarbeid. Endre om det trengs. Diskuter følgende spørsmål i grupper på 3-4 personer: Hva mener dere er viktig for at elevene skal bli gode problemløsere? Hva mener dere er de to største utfordringene ved å la elevene arbeide med problemløsing i skolen? Hvordan, og i hvor stor grad, lar dere elevene arbeide med problemløsing? Oppsummer i plenum.

Arbeid med problemløsing Oppgaver om voksende mønstre er gjerne oppgaver som knytter sammen geometri, tall, tallmønstre og algebra. De inviterer til å utforske hvordan mønstre utvikler seg. Arbeid parvis. Studer bildet på neste side og utforsk mønsteret.

Arbeid med problemløsing Hvordan utvikler dette mønsteret seg? Hvor mange hvite og grønne ruter vil det være i figur 5? Hva med figur 10? Hva med figur 100?

Arbeid med problemløsing Kan dere løse oppgaven på ulike måter? Har dere brukt noen av strategiene som presenteres i artikkelen? Kan dere løse oppgaven ved å bruke flere av strategiene i artikkelen? Bruker dere andre strategier enn de som presenteres i artikkelen?

Knytt teori til erfaringer og egen praksis Slå sammen to og to par til nye grupper. Legg fram løsningene og forklar løsningsstrategiene for hverandre. Diskuter følgende: Hvilke strategier egnet seg best for denne oppgaven? Vil ulike strategier kunne gi ulikt matematisk utbytte og innsikt? Hvordan vil dere kategorisere strategiene ut fra inndelingen i artikkelen? Oppsummer i plenum: Hver gruppe presenterer én strategi og kategoriserer denne. Hvor mange ulike løsningsmåter finner dere?

Planlegge egen undervisning 45 minutter

Planlegge egen undervisning Planlegg og gjennomfør ei undervisningsøkt der dere bruker problemløsingsoppgaven som dere nettopp arbeidet med. Tilpass oppgaven til deres elever. Bruk vedlagte undervisningsnotat i planlegging og gjennomføring. Økta skal gjennomføres før neste samling. Dere kan velge om dere arbeider individuelt eller flere sammen. Fokus i samtalen med elevene etter at de har løst oppgaven skal være å få fram styrker og svakheter ved de ulike strategiene. Utfordre elevene til å identifisere matematikken bak de ulike strategiene.

Problemløsingsstrategier D – Etterarbeid Modul 2 Problemløsingsstrategier D – Etterarbeid

Mål Målet med denne modulen er å: få en oversikt over noen vanlige problemløsingsstrategier i matematikk. kunne vurdere styrker og svakheter ved ulike strategier. bli bevisst hvordan undervisning om problemløsingsstrategier bør legges opp.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 25 minutter Oppsummer i plenum 10 minutter Veien videre Totalt 50 minutter

Del erfaringer i grupper (25 minutter) Diskuter i grupper: Hvilke strategier brukte elevene? Brukte elevene de strategiene dere hadde forventet? Hvordan klarte elevene å forklare løsingsstrategiene sine og hvorfor løsningene ga mening, eventuelt ble feil? Hvordan var elevene i stand til å se at en strategi var mer effektiv enn en annen? Velg ut noen tips som dere vil dele i plenum. Tipsene kan omhandle: Hvordan elevene kan holde konsentrasjonen, bli engasjerte, delta aktivt, velge gode strategier, begrunne godt og så videre.

Oppsummer i plenum (10 minutter) Del tipsene med hverandre

Veien videre (10 minutter) Veien videre kan være å arbeid mer med problemløsing og problemløsingsstrategier. En annen mulighet er å arbeide med en annen pakke i Realfagsløyper.

Kilder Breiteig, T. (2008). Problemløsning som inngangsport til matematikk. Tangenten 1, s. 35-40.