Støkiometri.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
10 Mobile energikilder 10A Kjemiske reaksjoner og energi
Advertisements

Reaksjonslikninger Vi lager knallgass ved å blande H2 og O2 molekyler.
Kapittel E Termokjemi.
Kap 17 Temperatur og varme
Atomet og periodesystemet
Kapittel C Støkiometri.
Kapittel D Gasslovene.
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
Radioaktivitet I radioaktive stoffer er de minste byggeklossene, atomene, i ubalanse. Atomene strever etter å komme i balanse og for å oppnå dette går.
Kapittel Q Reaksjonskinetikk.
Organisk kjemi – hydrokarboner
Organisk kjemi – funksjonelle grupper i molekyler
Kap. 3 Reaksjonslikninger og beregninger
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Kap.11 Elektrokjemi.
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
Appendix A. Litt termodynamikk og fysikalsk kjemi
Avfall og avfallsbehandling
KARBONATOMETS KJEMI Oppbyggingen til 30 millioner forskjellige stoffer
Eller: Organisk kjemi er omtrent som å bygge med LEGO
Organisk kjemi 1 Hydrokarboner.
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Varme, uorden og spontanitet
Spørretime TMT4110 – Vår 2015 Presentasjon basert på spørsmål som har kommet på epost eller itslearning.
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
Termodynamikk Plan for dagen: - Entalpi - Entropi - Spontane prosessar.
Kjemididaktikk Vivi Ringnes og Merete Hannisdal: Kjemi fagdidaktikk Kjemi i skolen.
GENERELT OM ORGANISK KJEMI. Organisk kjemi Det finnes millioner av organiske forbindelser – Dette skyldes karbonatomets sin evne til å danne lange kjeder.
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
PH. Vannets ioneproduktK w Vannmolekyler kan fungere som syre og som base, dette kalles amfotære stoffer Vannmolekylene kan reagere med hverandre: H 2.
Lipider Fettstoffer av biologisk opprinnelse Lipidene deles i flere typer o Triglyserider o Di- og mono- glyserider o Fettsyrer o fosfolipider o Stereoider.
Stoffenes byggesteiner og modeller
Organisk kjemi - kjeder av karbonatomer Kunne fortelle om grunnleggende kjemi Kunne forklare noen typiske trekk ved organiske stoffer Kunne tegne skallmodellen.
Elektrokjemi for Kjemi2 ( kurs Oslo, 3. mars 2011 ) Truls Grønneberg Skolelab – kjemi, UiO.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Stoffenes byggesteiner og modeller
Grunnstoffene og periodesystemet
Det periodiske system. MÅL FOR TIMEN: Det periodiske system MÅL FOR TIMEN: -Repetere hvordan atomer er bygget opp.
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Biokjemi Om å forstå kjemi og energi i biologiske systemer
Stoffer og reaksjoner Vi bygger molekyler.
Periodesystemet og atombegrepet
Kjemiske reaksjoner og egenskaper til stoffer
Plan for dagen Støkiometri – mengder av stoff Stoffmengde (mol)
Karbonkjemi – vi repeterer
Kan hydrogen bære energi?
Stoffer og reaksjoner Vi bygger molekyler.
Atomer, molekyler og ioner
Kjemisk likevekt.
Grunnstoffer og periodesystemet
Utskrift av presentasjonen:

Støkiometri

I en balansert reaksjonslikning skal det være like mange atomer av alle slag på begge sider av reaksjonspila.

Gjeldende siffer Gjeldende siffer i et tall er antall siffer etter siste 0 i tallet. Vi skal ikke ha med flere gjeldende siffer i et svar enn i det tallet som er oppgitt med minst antall gjeldende siffer. Vi kan ta med ett ekstra gjeldende siffer i mellomregninger.

Atommasse og formelmasse Atommassen til et grunnstoff er den gjennomsnittlige massen av alle de stabile isotopene til grunnstoffet. Formelmassen til et stoff er summen av atommassene til alle atomene i en formelenhet av stoffet.

Mol Ett mol av et stoff er: 1) Like mange gram av stoffet som formelmassen, målt i u. 2) 6,023·1023 enheter (atomer, molekyler, formelenheter) av stoffet.

Stoffmengde - molmasse Mol er enheten for størrelsen vi kaller stoffmengde. Den betegnes med n. Molmassen er massen i gram av ett mol av et stoff. Enheten er g/mol. Den betegnes med Mm.

Empirisk formel - molekylformel Den empiriske formelen til et stoff gir oss det enkleste forholdstallet mellom antall atomer i stoffet. Eks: Buten har empirisk formel CH2, men molekylformel C4H8.

Reaksjonslikninger Koeffisientene i en reaksjonslikning gir oss forholdstallet mellom stoffmengdene som reagerer i reaksjonslikningen. For å regne ut masser i en kjemisk reaksjon, må vi alltid gå veien om mol!

Molvolumet av en gass Volumet av ett mol av en gass er 22,4 L ved 0 oC eller 24,5 L ved 25 oC og normalt lufttrykk.

Massetetthet Med massetettheten d av et stoff mener vi forholdet mellom massen og volumet av stoffet. Enheten for massetetthet er g/mL (g/cm3) eller kg/L.

Konsentrasjon I Kjemi 1 og 2 måler vi konsentrasjon i to enheter: Molaritet: Stoffmengden av oppløst stoff dividert på samlet volum i L. Enhet: mol/L. Masseprosent: Massen av et stoff i prosent av total masse av løsningen (blandingen).