Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Målgruppe / Budskap Hvem skal du snakke til og hva skal du si
Advertisements

Kontraktsoppfølging mv.
Advokat Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Markeder med asymmetrisk informasjon
Styrearbeid i Norwegian
Strategi 3 KONSERNSTRATEGI
Del 4 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Internasjonal Markedsføring
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
Lønnsomhetsanalyser Mål: Resultatmaksimering på lang sikt
10. Organisasjoners effektivitet
Av Per T. Eikeland Fleksibilitet og handlingsrom – konflikten mellom ytre og indre effektivitet av Per T. Eikeland
Jakten på kvaliteten.
– en faglig støttetjeneste for statlige og kommunale virksomheter for å innarbeide samfunnsansvar og miljøhensyn i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp.
Skape kundeverdi, tilfredshet og lojalitet
Strategiske Valg Intern Analyse Ekstern analyse VALG AV HOVEDSTRATEGI
EKSTERN ANALYSE BRANSJEANALYSE.
Randi Lunnan Handelshøyskolen-BI
Konsernstrategi: Sammensetting, styring og organisering
Viktige prestasjonsmål for produksjonen
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet IT-kontrakter Innledning.
© Eurokompetanse a.sISO 9000:2000 august 2001 nr. 1.
”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen
TEKO - bransjen IT som strategisk virkemiddel
Forelesning i mikroøkonomi.
Risikostyring i praksis
Del 4 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger
Lederstil og Motivasjon.
Matkjedeutvalgets analyseramme
Forelesning i mikroøkonomi.
Bedriftsøkonomi Bedrifter kan ikke overleve uten at de skaper verdier for markedet og kundene Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
PROGRAMMERING FOR VERDISKAPING PÅ KUNDENS PREMISSER se: Teoretisk analyse av byggeprosesser, - kap 2.
CREE Minibrukerseminar Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet Professor Nils-Henrik M. von der Fehr Oslo, 10. november 2014.
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
OPPGAVER MÅL TEKNOLOGI.
M&L2 Kap. 8 Distribusjonsstrategier Oslo, januar 2010.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
M&L2 Kap. 3 Konkurrent- analyse Oslo, sept Hvem er konkurrenter? Mange bedriftsledere vet ikke hvem deres konkurrenter er Forskjellige bransjer.
Målgruppe Kjetil Aukland - BI Kristiansand. Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand PhD stipendiat Aalborg Universitet –Merkevare og Opplevelsesøkonomi.
Ufullkommen konkurranse I kapittel 5 ser vi på markedsformer som ligger mellom fullkommen konkurranse og monopol. Det betyr at vi nærmer oss virkeligheten..
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Ingen flere store offentlige IT- prosjekter? Magne Jørgensen Simula, UiO og Scienta.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Kommunal styring og privatisering.
Prosjektleder: Liv Bente H. Friestad
Samvirke innen offentlige tjenester
Det strukturelle perspektivet
Sourcingstrategi for «Virksomhetens navn» innenfor område «xx»
Samvirke innen offentlige tjenester
Verktøy for leverandørkategorisering
Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
10. Organisasjoners effektivitet
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
Investering og finansiering INEC 1800
Verdiskapning, produktattributter og målkostnader
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
Kjøpsatferd - bedriftsmarkedet
Kapittel 15 Produktvalg Læringsmål:
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Bedriftsøkonomi Bedrifter kan ikke overleve uten at de skaper verdier for markedet og kundene Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene.
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Markedsføringskanaler på bedriftsmarkedet
Etterspørsel Etterspørselen etter en vare er avhengig både av prisen på varen og av prisen på andre varer Som regel synker etterspørselen når prisen øker.
Utskrift av presentasjonen:

Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør

Kapittel 5: Relasjonsforhold mellom selger og kjøper

Noen har noe å selge som andre ønsker å kjøpe Selger Kjøper Hvordan skal kjøpene organiseres mest kostnadseffektivt?

Forholdet mellom kunde og leverandør er organisert på ulike måter Noen bedrifter har mange leverandører av samme type innsatsfaktor eller skifter leverandør hyppig. Andre bedrifter benytter få leverandører, kanskje bare én, for en innsatsfaktor. Noen kunde-leverandørforhold er kortvarige. Andre kunde-leverandørforhold er meget langvarige. Spørsmål: Hvorfor er det slik?

Hovedformer for organisering av økonomiske transaksjoner Bedrifter: Regler Rutiner Autoritet Markeder: Konkurranse Anbud og kortsiktige kontrakter Relasjoner: Samarbeid Langsiktige kontrakter

Utgangspunkt Bedrifter drives av effektivitets- (efficiency) og resultat- (effectiveness)hensyn. Aktørene velger den organisasjonsformen gir de laveste totalkostnadene, summen av produksjons- og transaksjonskostnader. Under visse betingelser ”svikter” markedet, slik at andre organisasjonsformer blir mer effektive.

Når er markeder effektive? Analyseenhet: Transaksjonen – overføringen av varer fra en aktør til en annen. Aktørene må kjenne sine preferanser (behov). Aktørene må kjenne alle priser og kvaliteter som finnes. Aktørene velger den kombinasjonen av pris og kvalitet som best tilfredsstiller deres behov. Prisen overfører all nødvendig informasjon. Spørsmålet er kostnadene ved å få kunnskap om alle priser og kvaliteter for å kunne foreta effektive valg

Når svikter markeder? Generelt: Transaksjonskostnader: Når transaksjonskostnadene ved å bruke markedet øker. Når det er få tilgjengelige alternativer. Transaksjonskostnader: Kostnader ved å drive det økonomiske systemet. Typer transaksjonskostnader: Ex ante kostnader: kontrakter, anbud, valg av forretningsforbindelse; info om priser, kvaliteter, preferanser Ex post: reforhandling, tilpasning, kontroll av ytelse Kostnader ved å koordinere økonomiske transaksjoner Kostnader ved å motivere til at transaksjoner gjennomføres

Hvorfor øker transaksjons-kostnadene (og markedene svikter) ? Egenskaper ved transaksjonen: Spesifikke investeringer Usikre omgivelser (hvilken ytelse/kvalitet kreves) og komplekse transaksjoner Atferdsusikkerhet/intern usikkerhet Hyppighet og varighet av transaksjonene Forbindelsen mellom transaksjonene eller til andre transaksjoner som involverer andre personer Egenskaper ved den menneskelige atferden: Opportunisme Begrenset rasjonalitet

Kjennetegn ved spesifikke investeringer Skaper verdi i en bestemt type transaksjoner og/eller for forretningspartnere. De har liten verdi utenfor deres opprinnelige formål. Når investeringen er foretatt, kan de skape “innelåsing” eller “hold-up” problem for den investerende part. Derfor trenger spesifikke investeringer en beskyttelse.

De ulike typene av spesifikke investeringer Fysisk kapital (f.eks. produksjonsutstyr) Lokalisering på et spesielt sted Menneskelig kapital (f.eks. key account managers) Dedikert kapital (f.eks. kapasitet) Merkenavn

Sammenhengen mellom transaksjonsegenskaper og -kostnader Egenskaper ved transaksjonene Problemer og transaksjonskostnader Spesifikke investeringer Beskyttelsesproblemer og -kostnader Ekstern usikkerhet/ Tilpasningsproblemer, kompleksitet tilpasningskostnader, spesifikasjonsproblemer Intern usikkerhet Kontroll- og måleproblemer Transaksjonssammenheng Koordineringsproblemer, -kostnader Begrenset rasjonalitet Kontraktsproblemer Opportunisme Kontroll- og beskyttelsesproblemer

Transaksjons- kostnader Transaksjonskostnadsteorien: Forbindelse mellom drivere, styringsform og transaksjonskostnader Driver Styrings- form Resultat Spesikk kapital Ekstern usikkerhet Styrings- form Transaksjons- kostnader Intern usikkerhet Opportunisme Driverne skaper selv og i kombinasjon styringsformer for å kontrolleretransaksjonskostnadene

Transaksjonsegenskaper og styringsformer Usikkerhet (Intern vs. ekstern usikkerhet) Høy 1) 2) Spesifikke investeringer 3) 4) Høye

Transaksjonskostnadsteori - noen prinsipper Skalafordeler favoriserer gjerne eksterne leverandører. Kontroll over oppgaven (effectiveness) favoriserer gjerne egenproduksjon. Standard produkter, -tjenester, -funksjoner favoriserer markedsløsninger. Spesialiserte produkter, tjenester, funksjoner favoriserer gjerne integrasjons- (vertikale) eller “kvasi”integrasjonsløsninger - relasjoner.

Noen motforestillinger mot intern organisering Binder kapital. Fare for å miste fleksibilitet og dynamikk Forutsetningen om opportunistisk adferd. Opportunisme og transaksjonskostnader oppstår også internt i organisasjoner. Legger ensidig vekt på kostnadseffektivisering, ikke på inntektsskapning.

Anvendelser av transaksjonskostnadsteori Kan bidra til å hjelpe ved valg av måten å organisere kunde-leverandørforholdet på Produsere produkter og tjenester selv i bedriften eller kjøpe fra eksterne? Kjøpe fra andre: Kortvarige kontrakter og forhold? Langsiktige kontrakter og forhold? Leverandørstrategi: Eneleverandør eller mange leverandører?

Ressursavhengighetsteori (Pfeffer & Salancik 1978) Utgangspunkt: “No Business Is an Island” (Håkansson & Snehota 1989). Ingen bedrifter er selvforsynt med alle ressurser. 40% - 70% av bedrifters verdiskapning er vanligvis basert på innkjøpte innsatsfaktorer. Konsekvens: Bedrifter er avhengig av andre bedrifter for å lykkes i sin verdiskapning. Bedriften har ikke full kontroll over sine ressurser. Behovet for kritiske ressurser medfører usikkerhet og sårbarhet. Inngå langsiktig samarbeid for å øke kontroll. Utvikle alternativer for å redusere avhengighet.