Helgelandssykehuset 2025 Status og videre prosess Hulda Gunnlaugsdottir, administrerende direktør Helgelandssykehuset Fylkestinget i Nordland, 5. desember 2018

Helgelandssykehuset består av Helgelandssykehuset Mo i Rana Helgelandssykehuset Mosjøen Helgelandssykehuset Sandnessjøen med behandlingstilbud i Brønnøysund Prehospitale tjenester Drift og eiendom

Helgelandssykehuset (tall for 2017) Ca. 78 000 innbyggere 18 kommuner Mange bebodde øyer uten fast veiforbindelse 11.000 heldøgnsopphold 8.000 dagopphold 126.000 polikliniske behandlinger (81.000 somatikk + 45.000 psyk/TSB) 16 ambulansebiler, 3 ambulansebåter Helikopter og ambulansefly stasjonert i Brønnøysund Ca. 1500 årsverk Ca. 1,9 mrd. i omsetning Tallene er fra 2017 Ca. 78 000 innbyggere ( 78 604) Sokner til sykehusenheten i Mo i Rana: 33 729 Sokner til sykehusenheten i Sandnessjøen: 28 527 (inkl Bindal 1 473) Sokner til sykehusenheten i Mosjøen: 16 348 Ambulanse Ambulansebilene kjørte ca. 760.000 km og hadde 14.200 oppdrag. Ambulansebåtene kjørte ca. 129.000 km Ambulanse-fly og helikopter stasjonert i Brønnøysund. Helikopterbasen har i tillegg en legebil som kan rykke ut ved behov i nærområdet. De hadde 26 oppdrag på den i 2016 og helikopter 384, fly 983 oppdrag. Helikopteret opererer fra Trondheim til Bodø, med AMK Helgeland som alarmsentral,  mens flyet har en nasjonal beredskap i tillegg til lokal og alarmeres ut fra AMK på Unn Tromsø.

Mandatet Mandat styrebehandlet i: Helgelandssykehuset HF sak 41-2018 den 20.5.2018 Helse Nord sak 69-2018 den 23.5.2018 Som prosjektinnramming til konseptfasen skal gruppen i en rapport foreslå tre alternativer, inkludert 0-alternativet, til ny sykehusstruktur på Helgeland, og gi en begrunnet anbefaling av det beste alternativet. De to forslagene utover 0-alternativet skal være innenfor alternativene gitt av Helse Nord, (2a og 2b-1), men gruppens forslag kan være innenfor samme alternativ, i stedet for ett forslag fra hvert alternativ. Det forutsettes at alternativene blir vurdert likeverdig underveis i arbeidet.

Ekstern ressursgruppe Arne Ketil Hafstad - tidligere leder av regionalt brukerutvalg Helse Nord RHF  Liv Haugen – seniorrådgiver medisin, sykehusplanlegger, Sykehusbygg HF  Tor Medalen - professor, Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU Andreas Moan – prosjektdirektør, Helse Sør-Øst RHF, lege og PhD Aud Tennøy - forskningsleder, Transportøkonomisk institutt, siv. ing. og PhD Geir Tollåli - fagdirektør, Helse Nord RHF, spesialist i gastroenterologi Helge Torgersen - director, Deloitte, spesialist i anestesiologi, bedriftsøkonom BI (leder av gruppen) Brynjulf Ystgaard - overlege, spesialist i gastroenterologisk kirurgi, gastrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital HF Ulrich Spreng, director, Deloitte, spesialist i anestesiologi, PhD, har hatt rollen som innleid prosessveileder/prosjektstøtte.

Ressursgruppens arbeid er kvalitetssikret av Cowi Gjennomføre en prosjektinnramming som skal gi beslutningsgrunnlag før konseptfasen. Prosessen skal være preget av åpenhet og involvering, og metodikken skal beskrives. Dialogkonferanser og høringsrunde gir åpenhet Rapporter legges ut og dette møtet «streames» Beskrive helsefaglige og samfunnsmessige konsekvenser, inkludert transport og tilgjengelighet, av ulike sykehusstrukturer og lokaliseringer. Rapporten tar utgangspunkt i tidligere utredninger, og sammenstiller funnene på en oversiktlig måte Gjør enkelte egne vurderinger (arbeidsreiser) Beskrive betydningen av demografisk utvikling, ny teknologi, samhandlingsmønster, nye pasientroller, rekrutteringsutfordringer, nasjonale og regionale krav. Rapporten beskriver nevnte utviklingstrekk og viser relevans for vurdering av sykehusmodell på Helgeland Lage en rapport som er basis for beslutningsgrunnlag når styret skal behandle struktur og lokalisering. Styringsdokument for konseptfasen skrives på bakgrunn av denne rapporten. Rapporten gir tydelige anbefalinger om sykehusmodell og plasseringer Rapporten er godt strukturert og lettfattelig Er et godt utgangspunkt for høringsrunden

Ressursgruppens arbeid er kvalitetssikret av Cowi Krav til arbeidsform og prosess: Et høykompetent team har gjennomført analysene Prosessen er åpen, med mulighet til innspill fra berørte Vi har ikke sett at det er lagt noe føringer på gruppas arbeid COWI sin dialog med arbeidsgruppa har fungert fint

Rapporten: Kapittel 1-4

Rapporten: Kapittel 5-9

Ressursgruppens forslag: Ett stort akuttsykehus Krav til team-bredde, teknologi og erfaringsgrunnlag krever befolkningsgrunnlaget til hele Helgeland for å bevare og utvikle kompetanse Etablering av større og robuste fagmiljøer med vaktordninger som tilfredsstiller dagens krav til arbeidstid og vaktbelastning er en av de viktigste faktorene for å beholde og rekruttere helsepersonell fremover Ikke mer personell enn nødvendig bindes opp i vakt- og beredskapsordninger En større del av spesialistutdanningen av leger kan ivaretas i eget sykehus Geografi, bosettingsmønster, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester samt værforhold gjør det ikke nødvendig å fordele aktiviteten på to sykehus

Anbefaling: Stort akuttsykehus i Mo i Rana Ressursgruppens samlede vurdering er at forholdene ligger best til rette for etablering av et stort akuttsykehus i Mo i Rana Følgende forhold er spesielt vektlagt: Denne lokaliseringen bidrar i størst grad til at sykehuset vil kunne rekruttere nødvendig personell i fremtiden Rana er forventet å ha en positiv befolkningsutvikling også fremover Størst andel av befolkningen på Helgeland når sykehus den første tiden etter en akutt skade/sykdom Minst risiko knyttet til sårbarhet i interimsperioden og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter

Utfordringer med stort akuttsykehus i Mo i Rana Pasientlekkasje sørover Et omfattende poliklinisk, dagmedisinsk og diagnostisk tilbud ved DMS Brønnøysund og de foreslåtte DMS-ene i Sandnessjøen og Mosjøen vil redusere befolkningens behov for å trekke ut av foretaket Det store akuttsykehuset må fremstå med en kvalitet på den medisinske behandlingen, pasientomsorgen og samarbeidet med primærhelsetjenesten som gjør at pasientene velger Mo i Rana på grunn av kvalitet Helgelandssykehuset som en viktig samfunnsaktør, er i posisjon til å påvirke avgangstider og reiseruter på ulike transportmidler

Utfordringer med stort akuttsykehus i Mo i Rana Transporttiden i akutte situasjoner fra øyene/kommunene rundt Brønnøysund – alternative muligheter Luftambulanse med anestesilege og redningsmann med base i Brønnøysund Legebil med anestesilege og redningsmann ved basen i Brønnøysund Redningshelikopter med base i Bodø Ambulansefly med anestesisykepleier med base i Brønnøysund eller Bodø Diagnostikk og lokaler for stabilisering ved DMS Brønnøysund

Anbefalt alternativ: Stort akuttsykehus i Sandnessjøen fremfor Mosjøen Flyforholdene er bedre i Sandnessjøen Mosjøen ligger nærmere det geografiske midtpunktet i regionen Mosjøens attraktivitet er vurdert som noe høyere enn Sandnessjøen, selv om forskjellene er små Ressursgruppen har valgt å legge avgjørende vekt på fordelene ved etablering nært det største og bredeste fagmiljøet både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter

Utvikling av desentral spesialisthelsetjeneste Ressursgruppen anbefaler at det etableres spesialisthelsetjenestetilbud som dekker en stor del av behovet for poliklinikk, dagbehandling og diagnostikk på stedene som ikke lenger skal ha sykehus Slike enheter/sentre utvikles og drives gjerne i samarbeid med helsetjenesten i vertskommunene Helse Nord har lang erfaring med ulike slike modeller Innholdet kan være alt fra en enkel poliklinikk til større sentre med poliklinikk, dialyse, dagkirurgi, røntgen- og laboratoriediagnostikk samt senger i tillegg til legevakt og andre kommunale tjenester

Styrking av det prehospitale tilbudet Ny ambulanseplan må utarbeides med bakgrunn i de nye forutsetninger som ny sykehusstruktur innebærer Kapasiteten til bilambulansetjenesten må utvides Kompetanseutvikling må bygges opp rundt nye muligheter for tidlig diagnostikk og behandling prehospitalt i nært samarbeid med fastleger/legevaktsleger Helgelandssykehuset må ha en løpende dialog med Luftambulanse-tjenesten HF og Norsk Luftambulanse AS for å sikre at regionen til enhver tid får tilgang til de kontinuerlige forbedringer som skjer når det gjelder navigasjonsløsninger og flytekniske løsninger

Medvirkning: Dialogkonferanser, dialogmøter, høringer - preget av åpenhet, transparens og sporbarhet. www.helgelandssykehuset.no

Den videre 2025-prosessen Her er vi nå Konsekvensutredning Konseptfase inkl. Planprogram og konsekvensutredning 30. mai 2019 Forslag til planprogram ut på høring . Høringsfrist er satt til 15. september 2019. 4. oktober 2019 – 31. mars 2020 Regionale og lokale tema utredes etter plan- og bygningsloven. Styresak HSYK/HN 3. desember 2018 – 1. mars 2019 Høringsperiode for interne og eksterne interessenter. Endelig rapport fra ressursgruppa 18. mars. 30. april og 28. mai 2019 Adm. dir. utarbeider styresak. Anbefaler hva som skal konsekvensutredes. Skal også styrebehandles i RHF. Her er vi nå April - Juni 2020 Dialogkonferanser om konsekvensutredningene Mai - August 2020 Høringsrunder på konsekvensutredningene Sept. – Okt. 2020 Innstilling til styret i HSYK. Styrebehandles i slutten av september 2020. Innstilling til styret i RHF. Styrebehandles i slutten av oktober 2020. Høring Dialogkonferanse 2 3. desember 2018 Ressursgruppas foreløpige rapport presenteres.

Takk for oppmerksomheten  www.helgelandssykehuset.no