Helgelandssykehuset HF

Presentasjon om: "Helgelandssykehuset HF"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helgelandssykehuset HF
Møte med stortingsrepresentanter 25. januar 2017 Sandnessjøen

2 To langsiktige mål og rammebetingelsene:
Sikre helgelendingene gode spesialisthelsetjenester nærmest mulig der de bor (minst like mye som i dag) Sikre god rekruttering av legespesialister og annet kritisk helsepersonell (ikke minst lokale helter)

3 Helseforetaket – og geografien..
Under innbyggere 17 kommuner 100 bebodde øyer uten fast veiforbindelse Vanskelig tilgjengelige fjellbygder 8 legevakter 3 sykehus og egen virksomhet i Brønnøysund Stor ressursbruk på få mennesker.

4 Åpen og transparent Forutsetning for å lykkes med prosessen
Ærlighet rundt konsekvenser av ulike valg Åpenhet rundt de vanskelige spørsmålene Skape forståelse og aksept for de valg som gjøres Intern kommunikasjon Prosessen har så langt fått kred for åpenhet, i media dukker det likevel opp ord som «skjult agenda», «usannheter» etc. Dette vil øke i omfang etter hvert som temperaturen stiger. Åpenhet er en forutsetning for å lykkes med prosjektet – viktig at vi holder fast ved dette og etterlever det i alt vi gjør. Det må være åpenhet og innsyn rundt beslutninger og beslutningsgrunnlag – alle skal kunne se hva som ligger til grunn for de beslutningene som tas. Vi skal være åpne om det vanskelige – både internt og eksternt, og vi skal være ærlige på hva de ulike valg og beslutninger innebærer for pasienter, ansatte og lokalsamfunn. Eksempel: Ambulansesaken. Mål for kommunikasjonen: Skape forståelse og aksept for de valg som gjøres. Aksept betyr ikke nødvendigvis oppslutning. Man kan være uenig, men likevel akseptere et valg – gitt at man forstår hva som ligger til grunn for valget. Åpenhet og medvirkning kan forhindre omkamper. Informasjon skal være lett tilgjengelig – helgelandssykehuset.no/2025 er vår fremste informasjonskanal. Viktig at informasjonen går både opp og ned i organisasjonene – du skal vite hva som foregår, men prosjektet må også få vite hva som rører seg ute i enhetene, på avdelingene. Oppsøk, etterspør og del informasjon! Bruke etablerte kommunikasjonskanaler: Åpne møter, åpne høringer. Vi skal kommunisere i et språk som er tilgjengelig for alle – gjøre det komplekse forståelig Vi skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte Vi skal være inkluderende og oppmuntre til deltakelse og medvirkning Vi skal være åpne og praktisere offentlighet og meroffentlighet Vi skal skape rom for å diskutere de vanskelige spørsmålene Vi skal respektere andre synspunkter og meninger – vi definerer ikke bildet alene Vi skal være troverdige – være åpne om mål og hensikt Vår kommunikasjon skal oppleves som enhetlig og samordnet

5 Hvem definerer virkeligheten?
Periode med høyt – tidvis negativt – medietrykk. Ulik vinkling i de ulike mediene. I hvor stor grad påvirkes vi av det vi leser i vår lokalavis? Hvordan påvirker det arbeidet vi skal gjøre – i 2025-prosjektet, men også i den daglige, pasientretta virksomheten? Hva gjør dette med omdømmet til Helgelandssykehuset, tilliten fra våre brukere? Splittende eller samlende? Hva gjør det med tonen/temperaturen oss imellom?

6 Vi skal kommunisere på en måte som er:
Forståelig Målretta Inkluderende Åpen Respektfull Troverdig Enhetlig og samordnet Vi skal kommunisere i et språk som er tilgjengelig for alle – gjøre det komplekse forståelig Vi skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte Vi skal være inkluderende og oppmuntre til deltakelse og medvirkning Vi skal være åpne og praktisere offentlighet og meroffentlighet Vi skal skape rom for å diskutere de vanskelige spørsmålene Vi skal respektere andre synspunkter og meninger – vi definerer ikke bildet alene Vi skal være troverdige – være åpne om mål og hensikt Vår kommunikasjon skal oppleves som enhetlig og samordnet

7 Status Styrevedtak i Helgelandssykehuset 31. august og Helse Nord 22. september. Bredere utredning Konsekvenser for videre prosess Hva er neste milepæl? Styrevedtak i Helgelandssykehuset 31. august: Styret gikk mot forslag til vedtak – inkluderte Leirfjord og Hemnes i utredningene, samtidig som 2b-1, tosykehusmodellen, ble utelukket fra videre utredning (seks mot fem stemmer) Styrevedtak i Helse Nord 22. september – inkluderer Leirfjord og Hemnes, tar inn 2b-1 igjen. Krevende situasjon når styrevedtak går på tvers av anbefalinger og mandat – uklare styringssignaler. Sjelden at Helse Nord setter til side vedtak gjort i foretakenes styre, men viktig å huske at det er Helse Nord som skal sitter med beslutningsmyndigheten. Helgelandssykehuset skal utrede og anbefale. Utredningene vi nå skal i gang med er bredere enn det opprinnelige forslaget, i og med at Hemnes og Leirfjord er tatt med. Planlagte arbeidsgruppemøter har allerede blitt utsatt, i påvente av endelig vedtak i Helse Nord. Vedtakene får konsekvenser for videre prosess – økonomisk og tidsmessig. Mandat for arbeidsgruppene må revideres, kanskje også sammensetningen av arbeidsgruppene: vi må sikre at det er riktig kompetanse på plass i gruppene – sett opp mot hva arbeidsgruppene er forventet å levere. Styrevedtakene innebærer en utsettelse på 2-3 måneder. Neste arbeidsgruppemøte er planlagt til 20. oktober. Viktig at de som er med i gruppene deltar med sin kompetanse og erfaring. Møter også i november og desember for enkelte av gruppene. Neste trinn er planprogrammet. De sykehusfaglige utredningene (arbeidsgruppene) pågår helt fram til årsskiftet

8 Idéfasen: Følgende alternativer skal utredes videre:
0- alternativet (dagens løsning) Alternativ 2a – Stort akuttsykehus med inntil tre DMS Alternativ 2b-1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med akuttsykehus og inntil 2 DMS Aktuelle lokasjoner for dette er de fire byene/tettstedene Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund samt Leirfjord og Hemnes sentrum. Brønnøysund er kun aktuelt som DMS og styret ber om en snarlig framlegging av en plan for realisering av et DMS i Brønnøysund.

9 Definisjoner Stort akuttsykehus har et befolkningsgrunnlag på minst innbyggere og et bredt tilbud innen akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter. Akuttsykehus skal minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig Definisjoner fra Nasjonal helse- og sykehusplan Distriktsmedisinsk senter (DMS) Helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med et sykehus om tjenester, enten før eller etter sykehusbehandling. Tjenester ved DMS kan også erstatte behandling på sykehus

10 To parallelle prosesser
Sykehus-/helsefaglige utredninger: Sykehusets kjernevirksomhet, framskrivning, aktivitetstall, bemanning, rekruttering etc. Samarbeid med kommunene Teknologi og nye behandlingsmetoder Arealer, bygg, økonomi, tilgjengelighet etc. Samfunnsmessige utredninger: Hvilke regionale og lokale konsekvenser en struktur og lokalisering vil gi. Infrastruktur, tilgjengelighet, reisetider, klimautslipp, tomt Stedets rekruteringsevne og mulighet for å bygge fagmiljø Sysselsetting, utbyggingsmønstre

11 Godkjenne anbefalte løsning – starte forprosjektering
Helsedirektoratets tidligfaseveileder for sykehusprosjekter Modell for planprosess: Godkjenne anbefalte løsning – starte forprosjektering Vedtak om bygging Vedtak om utredning Godkjenne løsninger som er «liv laga», dvs. løsningen er relevant, gjennomførbar og levedyktig.

12 Helsedirektoratets tidligfaseveileder for sykehusprosjekter Hvor er vi?
2016 2019 2020 2022 HSH 2025 Samlet inn objektive kriterier som allerede finnes Planlegger prosessen videre DMS Brønnøysund Konseptrapport med forslag til funksjoner, areal og bygningsmessig løsning. Planlegger prosessen videre

13 Prosessen videre Styremøte i Helgelandssykehuset 26. oktober
Bildet: en metafor på hvor i prosessen vi er – fortsatt en veldig lang vei å gå, det er først nå utredningene starter. Prosessen videre – steg 1 av 5 i idéfasen er gjennomført. Idefasen strekker seg fra Planprogram, regional og kommunal konsekvensutredning og sykehusfaglig utredning gjenstår Sammenstilling av overordnede krav og retningslinjer til lokalisering og tomt er gjennomført Sykehusfaglig utredning = arbeidsgruppene. Involverer nærmere 70 personer, de fleste interne Pågår helt fram til årsskiftet Det er i denne fasen fagmiljøet i sykehusene skal bidra. Planprogram = angir rammer, innhold og prosess for arbeidet med videre plan- og utredningsarbeid. Omverden dras med inn i form av høring. Konsekvensutredning, regionale tema. Omverden dras med inn i form av høring. Hvilke konsekvenser får de ulike lokasjonene/strukturene for Helgeland som region? Konsekvensutredning, kommunale tema. Omverden dras med inn i form av høring. Hvilke konsekvenser får lokalsjon/struktur for den enkelte, aktuelle kommune. Dette er kanskje for komplisert til å ta med? Planprogram Før oppstart av plan-og utredningsarbeidet ihtPlan-og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram. Angir rammer, innhold og prosess for arbeidet. Engasjeres felles rådgiver for planprogrammet, konsekvensutredning –objektivt og lik vurdering. Sendes ut på offentlig høring. Vedtas av Helse Nord Konsekvensutredning –regionale tema Konsekvenser for regionale ringvirkninger, rekruttering, fagmiljø og sysselsetting, tilgjengelighet og transport, klimaregnskap, risiko og sårbarhet og utbyggingsmønstre. Konsekvensutredning for regionale tema fullføres når konsekvensutredning for kommunale temaer foreligger. Endelig innhold avklares i planprogrammet. Baseres på Plan-og bygningsloven. Deltakere i prosessen: Koordineres av arbeidsgruppe for planprogrammet Arbeidsmøter underveis med:Statens Vegvesen Representanter fra kommunene Fylkeskommune Helseforetak mfl Kommuner mfl Koordinator/sekretariat: Rådgiver planprosess/KU Konsekvensutredning –kommunale tema Vurdering av tomtens egnethet til formålet. Lokale konsekvenser og egenskaper ved hver tomt og omgivelsene rundt. Vurderes i forhold til landskap, grunnforhold, transport, utbyggingsmønster, vei, trafikk mm. Endelig innhold avklares i planprogrammet. Utføres ihtPlan-og bygningsloven Utarbeides for hver aktuell kommune Endelig lokalisering og valg av struktur avgjøres i desember 2018

14 Idéfasens fremdrift Nb! Tentative datoer

15 Skjult agenda

16 Hvem bestemmer? Helseministeren - endelig beslutning dersom sykehus skal legges ned Styret i Helse Nord - vedtar Styret i Helgelandssykehuset - utreder og anbefaler Administrerende direktør – utreder og anbefaler

17 Utskrivingsklare pasienter 2014 - 2016
Antall utklare pasienter Mo Mosjøen Sandnessjøen 2016 222 32 60 2015 33 26 30 2014 19 37 Antall døgn Mo Mosjøen Sandnessjøen 2016 634 79 259 2015 55 59 97 2014 36 81 184 Flest utskrivingsklare pasienter fra vertskommunene Alstahaug og Rana

18 Antall utskrivningsklare pasientopphold pr kommune i Helgelandssykehuset HF
Antall reinnleggelser i Helgelandssykehuset HF går ned i 2016

19 2b-1 og spørsmålet om akuttberedskap
2b-1 – hvor kom det fra? - Nasjonal helse- og sykehusplan - Organiseringen av kirurgisk akuttberedskap utredes i hele Helse Nord (styresak ). Det er en del av vårt mandat fra Helse Nord. Ikke særskilt for Helgeland. - Styresak (Helse Nord) - Styresak (Helse Nord) Framtidig organisering av kirurgisk akuttberedskap – gjenganger i den offentlige debatten. Selve kjernen i Helgelandssykehuset 2025. Alternativ 3 var den optimale løsningen, ifølge Utviklingsplanen. Simuleringen viser at ett stort akuttsykehus uten DMS avviker fra Nasjonal helse- og sykehusplan og samhandlingsreformen. Nasjonal helse- og sykehusplan sier at funksjoner skal samles når det er nødvendig, men samtidig desentraliseres når det er mulig. Desentraliserte spesialisthelsetjenester skal videreutvikles for å gi gode tjenester i nærmiljøet og helhetlige pasientforløp. Alternativ 3 er derfor ikke ønskelig eller gjennomførbart. 2b-1: Liknende diskusjoner foregår også for UNN og Nordlandssykehuset (Finnmark er unntatt pga av vær/avstand – skal være kirurgisk akuttberedskap både i Hammerfest og Kirkenes). UNN: Harstad-Narvik, Nordlandssykehuset: Lofoten-Vesterålen. Helgelandssykehuset: «Er i gang med sitt utviklingsarbeid». «Flere alternativer skal utredes videre» «Det primære alternativet, så langt, er ett sykehus for den inneliggende virksomheten» Akuttkirurgi (fra styresak ): Akuttsykehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og håndtering av akutte hendelser. Foretaksmøtet presiserte at det blir lagt til grunn at dette kan skje ved å utnytte ressurser i helseforetaket som helhet. • Akuttsykehus skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbud når bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig. • Akuttsykehusene vil ettersom lokale forhold tilsier det, ha ulik kompetanse og systemer for vurdering, stabilisering og håndtering av akutte hendelser. Flere av sykehusene vil fortsatt måtte ha fullt akuttkirurgisk tilbud på grunn av lange avstander.

20 Helgeland er allerede i gang
Utdrag fra nasjonal helse- og sykehusplan: Alle sykehusene har lite pasientgrunnlag. Mosjøen har ikke akuttkirurgi. Helgelandssykehuset utreder for tiden framtidig struktur med to alternative løsninger for akuttilbudet som er beskrevet i scenariene. Alternativ 1: All akutt kirurgi samles i nytt sykehus, mens akuttindremedisin og/eller planlagt kirurgi opprettholdes på et eller flere av de eksisterende sykehusene. Alternativ 2: All somatisk akutt-virksomhet samles i et felles sykehus. De andre omgjøres til annen spesialisthelsetjeneste uten akuttfunksjon.

21 helgelandssykehuset.no/2025