Framveksten av mediesamfunnet Forelesning 2, 20/8 2007, Espen Ytreberg

Innhold Grunntrekk ved kommunikasjon Framveksten av mediesamfunnet Polarisering mellom massekommunikasjon og ansikt-til-ansikt-kommunikasjon Tilnærming mellom mediert og ansikt-til-ansikt-kommunikasjon

Begreper Mediert kommunikasjon: kommunikasjon formidlet via medieteknologier Massekommunikasjon: kommunikasjon formidlet via medieteknologier som sender enveis og samtidig til en ”masse” av mottakere. Eks: TV Mediert interpersonlig kommunikasjon: kommunikasjon formidlet via medieteknologier som gir mulighet for toveis kontakt mellom mennesker. Eks: chat Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon: kommunikasjon mellom folk som er fysisk til stede samme sted. Eks: en hverdagssamtale.

Kommunikasjonsbegrepet To grunnbetydninger i vestlig kulturtradisjon: Kommunikasjon som det å dele (”communitas”) Kommunikasjon som det å overtale (retorikken) John Durham Peters’ versjon av denne todelingen: Dialog Disseminasjon (spredning)

Dialog og disseminasjon Eksempel: Sokrates’ dialoger, nedfelt av Platon Gjensidig, bekreftende Disseminasjon Eksempel: lignelsen om såmannen Jesus Ensidig, usikker Absolutt dialog: f.eks. englenes forening av sjelene Absolutt disseminasjon: f. eks. krinkgasting

Framveksten av det massemediedominerte samfunnet MDS født av det moderne samfunnet (”moderniteten”): kapitalistisk, teknologibasert, høy-organisert Før det moderne samfunnet: Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon Teknologisk enkle medier - eks. tavler, bøker. flagg Hva det moderne samfunnet introduserer: Masseproduksjon (eks. trykkpresse) Massedistribusjon (eks. avisutkjøring/ombæring) Massekonsum (eks. som en ”samtalens skillemynt”)

Masse(medie)samfunnets agenda Massemediene er de toneangivende mediene: aviser, magasiner, film, radio, TV Interpersonlige medier i marginen: telefon, telefaks Massemedienes disseminerende evner sterkt i fokus: usikkerhet og engstelse rundt påvirkning Ansikt-til-ansiktskommunikasjonens dialog-ideal som truet

Mediesamfunnet og kommunikasjonsbegrepet Kommunikasjonsbegrepet kommer i bruk parallelt med framveksten av mediesamfunnet Peters: mediene kommer mellom partene i kommunikasjonen - gjør kommunikasjon til et opplevd problem Peters: ”Mediene gjorde kommunikasjon mulig” Samtidig etableres ansikt-til-ansikt-kommunikasjonen og det dialogiske som (uoppnåelige) idealer: ”Vi må kommunisere bedre”

Etablering av kommunikasjonsvitenskapen 1. stadium: 1800-tallet Transportmidler og organismer som ”kommunikasjoner” Kommunikasjon mellom mennesker som nettverk og strømmer av informasjon Vitenskapelig interesse for kommunikasjon som middel til framskritt og samfunnsintegrering 2. stadium: tidlig 1900-tall og mellomkrigstiden Massesamfunn, massepsykologi Kommunikasjon som overføring av informasjon Massekommunikasjon som dominerende kommunikasjonsform i samfunnet

Tilnærminger mellom mediert og ansikt-til-ansikt-kommunikasjon Etablerte massemedier: dominans av profesjonelle opptredere og formelle uttrykksregistre, f. eks i journalistikken Men langtidstendens siden ca. 1960-tallet: en bevegelse mot mer uformelle og hverdagsnære uttrykksregistre Märthas ”intimitetskliss”: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3210341 Langtidstendens siden 1980-tallet: en bevegelse mot økt ikke-profesjonell deltakelse i mediene

Digitale medier Siden 1990: framvekst av digitale medier som Internett og dataspill - ofte i samspill med etablerte medier ”Interaktivitet” - det at publikum blir brukere som med-skaper tilbudet Konsekvens: tilnærming og sam-eksistens mellom massekommunikasjon, gruppekommunikasjon og interpersonlig kommunikasjon - alt innenfor mediets grenser Rubenmann: http://www.nrk.no/underholdning/1.2257867