«Det følger et betydelig ansvar med kunnskap» Kildehuset, 4. april 2018

En oppfordring fra KRIPOS

Alle barn har rett til frihet fra vold Barnekonvensjonen artikkel 19 1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.

Taushetsplikt § 21 Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

Unntak fra taushetsplikten: Samtykke Lovgrunnlag: Helsepersonelloven§22 Samtykkekompetanse Den som har foreldreansvar Men OBS barn mellom 12-16 Barnets rett til å bli hørt Barnets beste Samtykket må være Informert Frivillig

Samtykket gjelder kun for de opplysningene og personer det er gitt for Kan være begrenset til deling av bestemte opplysninger og med bestemte personer/etater Samtykket kan trekkes tilbake

Opplysningsplikt § 33.Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

Oppmerksomhetsplikt Meldeplikt Opplysningsplikt Den som yter helsehjelp skal i sitt arbeid «være oppmerksom» på forhold som kan føre til tiltak Forutsetning at man har kunnskap om hvilke situasjoner som er så alvorlige at plikten til å melde fra utløses Meldeplikt Opplysningsplikt på eget initiativ Opplysningsplikt Etter pålegg fra barneverntjenesten

Hvem har plikt til å melde? «Den som er yter helsehjelpen» Et selvstendig og individuelt ansvar Opplysningsplikten faller ikke bort selv om man selv forsøker å avhjelpe situasjonen Kunnskap om at andre instanser har meldt bekymring for et barn, fritar ikke den enkelte fra meldeplikten

Når inntrer plikten til å gi opplysninger på eget initiativ (meldeplikten)? Mishandling i hjemmet eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. bvl. § 4-10, §4-11, §4-12 Alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller den personlige kontakt og trygghet barnet trenger Mishandling eller andre alvorlige overgrep Overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet Mangel på undersøkelse eller behandling ved livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade Ikke dekket særlige behov for behandling eller opplæring

Vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. bvl. §4-24 Alvorlig eller gjentatt kriminalitet Vedvarende misbruk av rusmidler Alvorlige adferdsvansker på annen måte Fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf. bvl. § 29

Helsepersonell må selv vurdere om opplysningsplikten inntrer Grunn til å tro Ikke et krav om at den som gir opplysninger er sikker, men det må foreligge mer enn en vag mistanke Helsepersonell må selv vurdere om opplysningsplikten inntrer Faglig skjønn Kjennskap til, og opplysninger om det enkelte barnet

Hva med taushetsplikten? Opplysningsplikten etter helsepersonelloven går foran taushetsplikten

Hva er omsorgssvikt? Forekomst Med omsorgssvikt forstår vi at foreldre eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske utvikling er i fare. (Kempe, 1979) Forekomst

Samforekomst

Omsorgssvikt Fysisk vold Seksuelle overgrep Psykisk vold Vanskjøtsel/forsømmelse Fysisk Følelsesmessig Fravær av omsorg, støtte og kjærlighet For liten beskyttelse mot farer For lite, uegnet, eller skadelig stimulering Mangel på handling Fysisk vold Utøves ved konkrete fysiske handlinger som retter seg mot barnet Slag Spark Klyping Lugging Kveling Slenge i vegg/gulv Seksuelle overgrep Seksuell handling Seksuell krenkende atferd Seksuell omgang Psykisk vold Aktivt påfører barnet smerte Gir ingen direkte fysisk skade Skremmer, kontrollerer, krenker Verbalt misbruk Fiendtlige, kritiske sarkastiske kommentarer Trusler Avvisning og ignorering Urimelig kontrollerende Vitne til vold

Eksempler på kjennetegn Følger ikke normalutvikling Ukritisk og ureservert i kontaktformen Søker ikke trøst Klamrende Mangler sosial kompetanse, samspillvansker Provoserende atferd, krenker andre Seksualisert atferd Blåmerker, brennmerker, skader Plutselig atferdsendring Observasjoner av samspill barn/foreldre Bruk av rusmidler Kriminalitet Selvskading, selvmordstanker

Risikofaktorer Foreldre Barn Egen oppvekst Kjønn Rusmiddelmisbruk Psykiske lidelser Autoritær oppdragerstil Manglende evne til empati Høyt konfliktnivå Lite sosialt nettverk Lavere klassetilhørighet Barn Kjønn Alder Premature barn Barn med funksjonshemming Temperamentstil Mobbing Rus

Hvordan forstå det man ser? Tåle å høre, tørre å se, våge å tro Å operasjonalisere magefølelsen Benytt muligheten til å drøfte anonymt med barneverntjenesten

Bekymret, men ikke alvorlig nok til at meldeplikten inntrer? Informer foreldre om observasjoner og bekymring, vær konkret Vær ydmyk og lyttende Snakk opp barneverntjenesten Motiver til hjelp Gi foreldrene tid Meld i samarbeid med foreldrene

Utforming av en melding Hovedregel: skriftlig melding Beskriv, ikke vurder Vær presis, ikke nedton det som er ubehagelig Foreldresamarbeid

Hva skjer etter melding? Barnevernloven § 4-2 Barneverntjenesten skal senest innen en uke gå gjennom meldingen og vurdere om den skal følges opp med en undersøkelse eller om meldingen skal henlegges. Undersøkelsen varer vanligvis inntil tre måneder Utfall: henleggelse, frivillig tiltak eller tvang

Tilbakemelding til melder Barnevernloven §6-7a Tilbakemelding skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt Når barneverntjenesten iverksetter tiltak som det er nødvendig at melder får kjennskap til i sin videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melder tilbakemelding om tiltakene

Anbefaling