Norden som foregangsregion Plast i naturen Norden som foregangsregion

Plastproblemet på dagsorden EU – ‘Siruklær økonomi pakke’ Nordisk Ministerråd: Norden som foregangsregion The Nordic Plast Programme FN - Clean Seas Marin forsøpling – støtteordning Den Europeiske kommisjonen har startet implementeringen med en ambisiøs ny ‘sirkulær økonomi pakke’ for å hjelpe Europeiske bedrifter og forbrukere til å omstille seg til en sterkere og mer sirkulær økonomi hvor ressurser blir brukt på et mer bærekraftig vis. Strategien vil bygge på eksisterende avfalls- og gjenvinningspolitikk, som også Norge påvirkes av gjennom EØS-avtalen. – Norden kan være en foregangsregion når det gjelder å redusere miljøpåvirkning fra plast.  Bla.a. Nordisk ministerråd gjennomført et prosjekt som går ut på å undersøke hvordan de nordiske landene kan gjenvinne mer plastavfall. Prosjektet har resultert i en rekke veiledninger som kan tas i bruk i de nordiske landene. Det Nordiske Plastprogrammet (som ble vedtatt av de nordiske ministrene 2 mai 2017) vil bli gjennomført i regi av ministerrådet i 2017 og 2018. Bidra til å redusere konsekvensene av plast for miljøet. Nordisk Ministerråd støtter FNs kampanje «Clean Seas» (bærekraftsmålet: «Liv under vann»), med særlig vekt på plastens rolle i forsøplingen av havområdene våre. Nasjonalt – Norske staten opprettet en tilskuddsordning, som kan støtte de som ønsker å bidra med å rydde opp i forsøplingen i havet og langs kysten (1 million kroner er tildelt prosjekter mot marin forsøpling i Nordland.) 22. juli 2012 Bunntekst her

PLAST – en utfordring både på land og til vann Bruken av plast øker rundt i verden. Det gjør også forsøpling og spredning av plast fra avfallet til miljøet. Hvert år havner ca. 6,4 millioner tonn søppel i havet. 70 til 80 prosent av dette er plast. Plast både inneholder og trekker til seg en rekke miljøgifter. En rekke av disse giftene har hormonforstyrrende egenskaper.  Mikroplast dannes ved nedbrytning og slitasje av plastgjenstander og plastavfall, både i sjø og på land. I følge Miljødirektoratet (2016) ender om lag 8000 tonn mikroplast opp i havet fra landbaserte kilder i Norge hvert år. Brukt i alt fra klær til biler. Fare for marint miljø og økosystemer. Den desidert største kilden til mikroplast fra land er bildekk, hele 58%. Etterfulgt av gummigranulat fra kunstgressbaner, samt maling og vedlikehold av skip, (kosmetikk) (Miljødirektoratet, 2015) Per dags dato vet man for lite om hvordan mikroplast påvirker livet i havet, og hva det har å si for menneskelig mattrygghet 22. juli 2012 Bunntekst her

Miljøgifter i plast påvirker som sagt både mennesker og miljø. Plast er som regel uløselig i vann og bestandig mot kjemisk og biologisk nedbrytning. Undersøkelser foretatt av forskere i Sveits viser at et nylon-fiskesnøre brytes ned etter ca. 600 år i havet, en engangsbleie er «borte» etter ca. 450 år, og en plastflaske bruker like lang tid på å brytes ned til mikroplast 22. juli 2012 Bunntekst her

Sirkulær økonomi Sirkulær økonomi er ikke noe nytt. Tvert imot er det en modellering av naturens kretsløp i et økonomisk perspektiv. I EUs sirkulære økonomi pakke lages det en strategi for plast i sirkulær økonomi der man tar for seg gjenvinnbarhet, biologisk nedbrytbarhet, forekomst av farlig innhold og mål for reduksjon av marin forsøpling. Øke gjenvinningen av materialer, og se avfall som en ressurs. «Plast skal i fremtiden produseres, brukes og gjenvinnes i et sirkulært kretsløp som ikke utgjør fare for helse eller miljø» (Vidar Helgesen). Avfallspyramiden 22. juli 2012 Bunntekst her