En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor produsere mat i Norge?
Advertisements

DI Fødevarer årsdag 7. november 2012 Jan Ove Rivenes Orkla Brands Nordic Fødevarebranchen FREMTIDENS VINDERHOLD Multinasjonal spiller på dansk bane - hvordan.
Jordbruk i distrikts-Norge
Leder Nordland Bondelag Direksjonsmedlem i Norges Vel
Lønnsom og bærekraftig vareproduksjon i framtidens Norge Innovasjon i vareproduserende industri - hvilken rolle skal forskningen spille? Eirik Normann,
Energirådet Internasjonalisering av energibransjen 25. februar: Arbeidsgruppe nedsatt av Energirådet på Olje- og energiministerens initiativ:
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Økt regionalt ansvar – Om den politiske situasjonen i landbruket nasjonalt og regionalt Konferanse: Agderlandbruket på dagsordenen. Statssekretær, Ola.
Rekruttering av tillitsvalgte i landbruket sine organisasjoner Samarbeidsrådet, Sola, Terje Vareberg.
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
På Borregaards vis Bedriftskultur og verdigrunnlag Juni 2014.
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Statssekretær Åge Rosnes: Hvordan bidra til økt privat finansiering av forskning – myndighetenes politikk og virkemidler.
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Se mulighetene!. Bygdekompasset Basert på det svenske suksessprosjektet Bondeföretagaren. Kom til Norge som et pilotprosjekt i Trøndelag i Er tatt.
Avfallsforum Nord 14. april 2016 Sirkulær økonomi: paradigmeskifte eller «same shit new wrapping» ? Adm.dir. Nancy A. Strand.
Foto: Jo Michael Todeling av norsk næringsliv Østlandssamarbeidet 18. oktober Fungerende administrerende direktør Petter Haas Brubakk.
VRI-Virkemidler for regional forskning og innovasjon.
Landbruksutdanning.no - veier til utdanning og arbeid.
Innovasjon 2010 Kommersialisering av FoU-resultater FORNY-forum Fredrik Dalen Tennøe, UFD Trondheim, 3. november 2004.
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
Nordisk utdannings- og forskningssamarbeid i endring Internasjonal direktør Kari Kveseth Norges forskningsråd Om å utbygge Norden til en internasjonalt.
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
Forskning for framtiden Forskningspolitisk debatt Jan I. Haaland, styreleder UHR.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).
FREMTIDENS VINDERHOLD
vekstprosjekter og investorer
På borregaards vis Kultur & verdier i Borregaard.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet
Resultatmåling av brukerstyrt forskning Styrker og svakheter
Framtida er bioøkonomisk
Innovasjon 2010 Kommersialisering av FoU-resultater
Utvikling av Hias Miljøpartner AS
Delevaluering av prosjektet Haugalandsløftet
Vann- og avløpsbransjens rolle i det grønne skiftet
Landbruksnæringen i den nye kommunen vil bli en del større
Evaluering av ”Fritt Fram”
Bærekraftig samfunnsutvikling
Status Biotek 2012-prosessen Ny bioteknologisatsing fra 2012.
Næringslivets muligheter i Horisont 2020 – Møre og Romsdal
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
Visjon/Strategi 2020 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Grønne tiltak i blå næring – Enova hjelper deg til lønnsomhet
Regjeringen vil at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa NTNU - en drivkraft for omstilling, bærekraftig innovasjon og utvikling av.
PIA - HVEM ER VI? Oppvekstkomitemøte
Perspektivet:. Klimasmart matproduksjon Finn Aasheim, Norges Bondelag Agderkontoret Bystranda,
SkatteFUNN Eirik Normann,
Finans Norge, 22. november
IT-klynge Odd Torland Nasjonal IT-klynge.
«Hvordan organisere kultursektoren «i kommunen»?»
Midler til utvikling av arktisk landbruk
verdens mest avanserte bioraffineri
Presentasjon av bioøkonomistrategien
Nasjonal Innovasjonscamp 2017
Det har aldri vore skapt så mange nye arbeidsplassar i Sogn og Fjordane
Tema: Norsk sjømatnæring er en av landets største eksportnæringer.
KrFs næringspolitikk.
Tittel for bedriftsmøte
Den skandinaviske biogasskonferansen 2018
Arbeid, verdiskaping, kompetansebygging, læring Ringvirkninger
Tverrfaglige tema.
Nå er vi spente!.
Vedtatt av styret i Landbrustjenester Hedemarken
LMI-strategi
Mellom barken og veden vol. 2 - Rådgivers rolle
Regional næringsplan Regional formannskapskonferanse 2019.
Universitetet, IPR og næringsliv
Utskrift av presentasjonen:

En fremtidsrettet jordbruksproduksjon Arktisk landbruk i framtiden Takk Norsk Landbrukssamvirke representer 16 medlemsbedrifter. Alle private bedrifter eid av bønder En betydelig nasjonal eier i Norges største fastlandsnæring. Hver for seg har medlemmene gitt grundige høringsinnspill om sine produksjoner og markedsordningene spesielt. Jeg vil gi noen overordna merknader til jordbruksmeldinga! Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon @hedstein

Private bedrifter eid av bønder - Skaper verdier av fornybare biologiske naturresurser - Foretaksform tuftet på samfunnsansvar og bærekraft - Sikrer råvareprodusentenes innflytelse i verdikjeden Langsiktige norske investorer i fastlandsøkonomien Største industrigren Sysselsetter 120.000 Eier 1/3 av norsk matindustri Innovative bedrifter Sprer verdiskapingen til lokalmiljøer 50.000 eiere 17.000 arbeidsplasser Ca 75 mrd i omsetning

Ambisjoner for næringsutvikling Økt matproduksjon Økt biomasse produksjon Utnytte fortrinn Fornybare biologiske ressurser Forskning & kommersialisering 2050 650 Det mest underlige i meldinga - er fraværet av ambisjoner. Ambisjoner for videre næringsutvikling - for jordbruket og landets største fastlandsnæring. Økt verdiskaping og økt matproduksjon er det som trengs – MEN det er ikke dette meldinga inspirer til. I stedet introduseres nye diffuse mål om Kostnadseffektivitet og økt import. DETTE vil ikke bidra til å utløse de betydelige potensialene i jordbruksnæringa. Næringas eget veikart - mot 2050, har vist at omsetningsverdien kan 3X om man satser på... Næringas konkurransekraft må bygge på de fortrinnene som jordbrukspolitikken til nå har skapt! 230 2015

6 Komparative og bærekraftige fortrinn Lite medisiner Lite plantevernmidler Dyrehelse Plantehelse Lite klimaavtrykk Transparent Det står ganske bra til i norsk landbruk - dersom målet vi skal strekke oss mot er en bærekraftig utvikling. Meldinga omtaler jordbrukets sterke sider ….., MEN vi er bekymret for at det ikke er forstått at disse fortrinnene har tatt tid å utvikle - og lett vil forsvinne om politikerne gir feil medisin. Det er disse unike resultatene som er hele FUNDAMENTET for framtidig konkurransekraft. Fortrinnene og resultatene er UNIKE og tuftet på et samarbeid: Mellom bønder og bøndenes bedrifter Mellom næring og myndigheter Med forskerne Det er bøndene og ikke dagligvarekjedene som har bidratt til å skape de unike fortrinnene landbruket har opparbeidet.

85 år Unike markedsordninger Unike resultater Gir innflytelse Sikrer forutsigbarhet Reduserer risiko Initierer investeringer Fornyet og forsterket Transparent og åpent Balanserer politiske mål Det er UNIKE politiske verktøy som skaper UNIKE resultater. Markedsordninger er unike! Markedsordninger finansiert av bøndene selv – har i sterk grad bidratt til de unike fortrinnene norsk landbruk har opparbeidet. Markedsordningene virker - og virker fortsatt De er gamle – hele 85 år – men de er forsterket og modernisert i takt med tidens krav en rekke ganger. Det er det som er suksessformelen – utvikle og forsterke det som virker – Ikke rive det ned! Markedsordningene er UNIKE fordi de alltid har balansert konkurransehensyn opp mot de vedtatte politiske mål for landbruket

3 til 2 Dysfunksjonell verdikjede Kjedemakt hemmer politiske mål Økt innflytelse Søyledannelse Svekket konkurranse Negativt for forbruker Tvilsom samfunnsnytte Markedsordningene virker godt – MEN Verdikjeden for mat virker ikke godt Ubalansen i styrkeforhold er uheldig og forverres Det siste som trengs er politiske tiltak som ytterligere styrker dagligvarekjedenes innflytelse i verdikjeden. Fjerning av markedsordningene svekker bondens innflytelse i verdikjeden, og styrker dagligvarekjedenes innflytelse. Vi har kommet dit at dagligvarekjedenes skift i forretningsmodeller avgjør om jordbrukspolitikken vil virke eller ikke. Denne komiteen må ikke bagatellisere betydningen av markedsordningene Det er behov for sterke markedsordninger og sikker finansiering - dersom norsk landbruk skal bli en vinner i en bærekraftig utvikling

- Langsiktig eier og investor i norsk matindustri - Samvirkebonden - Langsiktig eier og investor i norsk matindustri - Samvirkebonden er en langsiktig eier og investor i norsk matindustri. Det har betydning at det finnes eiere og investorer som er dedikert til å skape verdier av landets fornybare biologiske ressurser. EN bedre medspiller for utviklingen av norsk bioøkonomi finnes ikke Dagligvarekjedene vil aldri fylle hullet dersom bondes innflytelse ytterligere svekkes!

Potensiale i fornybare biologiske resurser