Vurderinger av boligtallet Formannskapet vedtok 2300 boliger i 1994 Kommunevalg 1995 med nytt flertall for 4-5000 boliger Enstemmig kommunestyre la til grunn 150 kvm friluftsareal pr. bolig (med støtte i Oslo`s parkmelding og nordisk forskning). Tok til etterretning at dette ville gi 5000 boliger. Regional vurdering pålagt grunneierne : 2-4000 boliger er greit men 4-7000 gir ubalanse (Agenda) 3000 boliger og 15000 arb.pl. gir samfunnsøkonomisk grunnlag for bane (Ergoplan)

SNARØYVEIENS KAPASITET Statens vegvesen truet med å nekte økning i trafikken til/fra E-18 BK påberopte seg «sedvanerett» mht tidligere registrert trafikkmengde Statens vegvesen krevde at trafikken under Teleplanlokket ikke måtte overstige den som eksisterte da flyplassen var operativ Dette innebar en begrensning på 2500 boliger før bane kom på plass Staten, fylkesmannen og fylkeskommunen krevde parkeringsrestriksjoner : 1 plass pr. 100 kvm kontorareal – anslagsvis den gang rundt ¼ plass pr. ansatt BK valgte å dele utbyggingen i to faser hvor Fase 1 hadde en teoretisk begrensning på 2500 boliger av hensyn til transport og kommunal økonomi

BEHOV FOR FRILUFTSAREALER Hvor stort friareal (innen 10-15 min. gangavstand) bør det være pr bolig i tettbygde områder ? Nordisk forskning og publikasjoner fra Norsk Hageselskap pekte i retning av 150 kvm pr. bolig Parkmelding 2 (1994) for Oslo: 60 kvm friareal pr. person i snitt for bydelene Med 2.5 pers. pr. bolig ga dette 150 kvm – samsvar forskning og emperi ! Grunneierne advarte sterk mot bastante krav om friluftsarealer på et tidlig tidspunkt Kommunestyret la til grunn som et foreløpig premiss at det skulle værer 150 kvm friareal pr. bolig (mot 1 stemme) Foreløpig arealprogram med tilgjengelig friareal på 770 da ga rom for 5000 boliger – som kommunestyret tok til etterretning

Sosial infrastruktur og kommunal økonomi Rekkefølgebestemmelser krevde skolekapasitet mv før boligbygging kunne tillates Kommunens økonomi tillot ikke igangsetting av nødvendig skolebygging mv. Utbygger ønsket å komme i gang – ville gi fremskyndingsbidrag til sosial infrastruktur Avtale sikret fremdrift og forutsigbarhet - men den forpliktet kommunen Hva skjer når skolen kommer først og boligene forsinkes ?

Utbygging og drift av offentlige tjenester Ingen eksisterende infrastruktur Kapitalutgifter og driftskostnader større enn inntektene (skatt og rammetilskudd) Balanse over 30 år dersom kommunen kan halvere kapitalutgiftene Sårbarhet overfor demografiske endringer Stor usikkerhet rundt utviklingen i kommunes økonomi

Innholdet i utbyggingsavtale Fremskyndingsbidrag tillater fremskutt byggestart for boliger Utbygger gir kr 1622 pr. m2 boligareal i bidrag til sosial infrastruktur (2003-kroner) Utbyggingsfase avgrenset til 2500 boliger (totalt 6000) Avtale baseres på anslag over antall kvadratmeter boligareal men reguleringsmyndigheten bindes ikke Gjennomføringskritiske anlegg må fullføres (skoler) Avtalt pris for areal til sosial infrastruktur Kommunen bærer risiko for kostnadsøkning men kan utsette enkelte anlegg Sosial boligprofil sikres – rimelige utleieboliger

AVTALE OM SOSIAL BOLIGPROFIL Antall rimelige boliger : 20-25% av 6000 Redusert tomtepris for 1250 boliger ved salg fra Oslo kommune til Fornebu Boligspar Gratis tomt ved reduksjon til 850 boliger BK : Egne tomter for 444 boliger BK : 403 boliger bygget i Fornebu Boligspars regi til selvkost uten tomtekostnad Andre avtaler : 180 boliger (Hundsund og IT Fornebu)

Påstander og spørsmål til drøfting Statens vegvesen la sterk begrensende føringer på utbyggingen fordi de ville tvinge frem en Ny E-18 ? Innføring av parkeringsrestriksjoner førte til at alle ubrukte arealer ble brukt til parkering. Hvordan kunne dette vært gjort annerledes ? Statsbygg og Oslo kommune ville ikke inngå utbyggingsavtaler. Hvorfor ? Hadde SB og OK inngått avtaler ville dette kanskje ha hindret milliard- fortjeneste til andre nesten før utbyggingen startet ? Staten påla kommunen å kreve bane men la ingen gode føringer på hvordan denne skulle finansieres Utbyggingsavtalen mellom BK og Boligspar var så vellykket at Stortinget lagde lovforbud med den begrunnelse at kommunene skulle settes i stand til å løse de økonomiske utfordringer selv (Ingen har sett noen nye penger !) I dag har kommunen fått dispensasjon til å inngå avtaler igjen – hvordan skulle man ellers løst utfordringen med videre utbygging i et rimelig tempo?