HVOR KOM BOLIGTALLET FRA ? Asplans rapport (1991) til MD

Presentasjon om: "HVOR KOM BOLIGTALLET FRA ? Asplans rapport (1991) til MD"— Utskrift av presentasjonen:

1 HVOR KOM BOLIGTALLET FRA ? Asplans rapport (1991) til MD
ALTERNATIV BOLIG inkl servicefunksjoner: 1500 da/15000 boliger Buffersoner : 330 da (nytt som følge av vernevedtak) Næringsområder: 480 da (tillegg som i KDP2) Off. service (skoler, barneh., idrett) 190 da (KDP2) SUM NETTO BOLIGAREAL : 500 da TU 100 % = boliger TU 250 % = boliger

2 Vurderinger av boligtall
Fylkesmannen/ornitologene minnet om verneområder på Fornebu (1993) Luftfartsverket reagerte med å si at Stortinget forutsatte boliger Bærum formannskap svarte med 2300 boliger. Protokolltilførsel fra opposisjonen som gikk for Bærum og Statsbygg enige om utredning av 2,4,6,8 og 10 boliger pr. dekar

3 Påstander til drøfting og evaluering ?
Ble Stortinget ført bak lyset med anslaget på 2.2. mrd. i inntekt fra Fornebu basert på opp til boliger ? Når Bærum valgte forhandlingsplanlegging ga dette rom for å skape grunnlag for krav om sosial boligprofil, bidrag til sosial infrastruktur og bidrag til bane. Det er god grunn til å være tilbakeholden med tilsagn om høye utnyttelsesgrader som senere stenger for gode samfunnsnyttige tiltak ? Hvis Bærum hadde gått for boliger i 1999 hadde det vært lite rom for utbyggerfinansierng av Fornebubanen i dag.

4 Kommune-delplan 1 (KDP-1)

5 INNSIGELSER TIL KDP1 Kommunen antydet foreløpig boligtall på 5000
Oslo ønsker boliger og Statsbygg 7000 Staten rasler med sabel omkring statlig regulering Fylkesmannen skeptisk til for sterk utbygging Rådmannen anbefaler at det ikke fastsettes boligtall nå BK foreslår at boligtall vurderes nærmere i KDP 2 Statsbygg mener at BK ikke bare må ønske banebetjening men må kreve det BK lover å innarbeide krav til bane som rekkefølgebestemmelse Plan og samordningsdepartementet (Rugås) aksepterer BK`s svar