Prosjektledelse -fra initiering til gevinstrealisering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prosjektorganisering
Advertisements

Hvordan betrakter Vroom & Yetton lederstilten?
Hvorfor prosjekt? Forelesning 3ØID30 Harald Romstad 24.oktober
Lis Byberg Forelesning 14. oktober 2005
Prosjektledelse og bibliotekarer
Prosjekt trainee Sykehuset i Vestfold August 14-august 16.
Bilde inn Intern markedsføring. Hva er intern markedsføring? ”En kontinuerlig prosess som skjer innad i organisasjonen, og som går ut på å motivere og.
TOB055 Beskrivelse, kalkulasjon og kontrahering Aktører/roller i byggeprosessen ”Prosjektorganisasjonen”
Et felles løft for alle Gjennomføring av arbeidsmøte.
Arbeidsmiljøkurs 9.mai Arbeidsmiljøloven 2.Arbeidsmiljø – hva er vi snakker om? 3.HMS-aktørene 4.Medarbeiderskap - medvirkning 5.Møteplasser.
EIERSKAP Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene Bent Aslak Brandtzæg, Terje Kili og Ailin.
Bruk av digitale sosiale medier Presentasjon av kvantitativ undersøkelse Frokostmøte Undersøkelsen er gjennomført av Research International.
Mennesker i arbeid. Arbeidsdeling er et prinsipp som innebærer at det arbeid som må utføres for at et samfunn skal bestå, blir oppdelt i forskjellige.
1 ​ Vedvarende forbedringer og spredning ​ Læringsnettverk 3, 27. mars 2014 ​ Mette Fredheim.
Tilbudskonferanse Utvikling av kursopplegg basert på Prosjektveiviseren.no
1 INNLEDNING PROSJEKTLEDER OG PROSJEKT? SPAR MED OPP_RETT.
Veileder for gevinstrapportering
Presentasjon av organiseringsprosjektet
Beslutningsunderlag for etablering av felles FIU-enhet
”Hvem bygger ut nye barnehageplasser – kommunalt eller privat
Et prosjekt finansiert av KS for Bergen bystyre
Lønnspolitisk drøftingsmøte HTA. Kap. 4.1, 5.1 og 3.4.2
”Grenselaust samarbeid”
Samarbeid og konflikt.
Kapittel 18: Ansatte som merkevarebyggere
RIS-metoden for prosessforbedring
Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring?
Implementering av nytt ITSM-system
Hvorfor er det vanskelig å ta gode beslutninger?
Familieråd En for alle, alle for en
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Håndtere endringer i organisasjonen
Prosjektmodellen Planleggingsfasen Gjennomføringsfasen Kontroll
Dag Wiese Schartum, AFIN
Sourcingstrategi for «Virksomhetens navn» innenfor område «xx»
ForBedring 2018-kartlegging av sikkerhetskultur i spesialisthelsetjenesten Presentasjon Brukerutvalget (hkb)
Tema 8 Strategier for hvordan kommunene bør gå fram når plan- og byggesaksprosessen skal digitaliseres (sjekkliste på noe av det som må vurderes nærmere.
Hva fungerer og hva fungerer ikke?
EIERSKAP politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene
Prosjektveileder Forklaringer og enkle hjelpemidler
Verktøy for leverandørkategorisering
Prosjektledelse -fra initiering til gevinstrealisering
20 September, 2018 Sjekkliste for beslutningspunkter (BP) knyttet til HiOAs prosjektmodell For mellomstore og store prosjekter - verktøy for prosjekteier.
Veiledning - Verktøy for vurdering av strategier i en anskaffelse
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Målbildet Stab/støtte
Prosjekt NAV Værnes Etablering av NAV Værnes KS-samling Gardermoen 25. april 2016 Kjell Fosse (Rådmann, Stjørdal kommune) Roar Vikvang (Leder, NAV.
Matematikk på ungdomstrinnet
Institusjonelle omgivelser
Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1
Klubbutvikling oppfølging
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Personalplanlegging (PPL)
Interne analyser - for utvikling av kategoristrategi
Digital styringsmodell og prioriteringsprosess for prosjekter
Hvordan lager du en åpen kravspesifikasjon og behovsbeskrivelse når du skal lage en IKT-løsning Kapittel 2 i SSA-S, SSA-T og innovasjonspartnerskapskontrakten.
Erfaring med tekniske detaljer knyttet til e-lås v/ Birkenes
Tverrfaglige tema.
UTKAST Prosjektøkonomistyring Felles for forvaltning av nye rapporter og håndtering av innspill til endringer EFP-prosjektet høsten 2013.
NVP – Avstandsoppfølging på Agder Prosjektperiode: 2018 – okt 2021
HRP Prosjektmodell.
Utredningsgruppe samferdsel
2 1 STATUSRAPPORT BOTT mottak økonomi-prosjektet F N T
Digitaliseringsprogram for administrative tjenester
Strategisk kompetansestyring i kommunene
Programkontoret.
Utskrift av presentasjonen:

Prosjektledelse -fra initiering til gevinstrealisering Jan Terje Karlsen og Petter Gottschalk

Kapittel 5 Organisering

Hva er en organisasjon? I litteraturen finnes det mange ulike definisjoner En definisjon fra et rasjonelt perspektiv er: ”et middel for å nå et mål” Det finnes ingen organisasjonsform som under alle omstendigheter er den beste. Det er situasjonen som avgjør hvilken form som er den mest hensiktsmessige De organisatoriske ytterpunktene er en: Ren organisk struktur Ren mekanisk struktur Prosjektorganisasjoner er midlertidige organisasjoner

Prosjekt- versus linjeorganisasjon Repeterende oppgaver Evigvarende Gradvise endringer Langsiktige mål, visjoner Faste ressurser Stabilitet Kostnadseffektivitet Rollekultur Erfaring, rutine Unik oppgave Tidsavgrenset Drastiske endringsprosesser Kortsiktige mål Temporære ressurser Fleksibilitet Målorientert Oppgavekultur Usikkerhet

Avdelingsinterne prosjekter Kjennetegn: Prosjektet gjennomføres innen en avdeling i basis Alle deltakerne kommer fra samme fagmiljø Strukturen gir en sterk kopling mellom prosjektet og fagavdelingen

Avdelingsinterne prosjekter Fordeler: Full styring og kontroll med prosjektet. Det administrative, faglige og økonomiske ansvar holdes innenfor samme avdeling Spesialisering Klare kommunikasjonslinjer Ulemper: Vanskelig å oppnå tverrfaglighet Prosjektet er totalt avhengig av avdelingen Helhetsperspektiv vanskelig å oppnå

Matrise prosjekter Kjennetegn: Godt egnet til å gjennomføre tverrfaglige oppgaver Involverer flere administrativt adskilte avdelinger, og etablerer en koordinerende funksjon på tvers av avdelingene Prosjektpersonellet har sine faste stillinger i basis, og arbeider deltid på prosjektet Skaper et to-sjefs problem

Matrise prosjekter Fordeler: Ulemper: Fleksibel utnyttelse av personell Problemer belyses fra flere synsvinkler Lederavlastning Ulemper: Kompleks struktur Konflikter Tverrfaglig samarbeid kan skape usikkerhet knyttet til roller og forventninger Ressursfordeling

Selvstendig prosjekt Kjennetegn: Er ressursmessig og administrativt skilt ut fra basisorganisasjonen Arbeider på heltid med prosjektet Prosjektformen kan sammenlignes med en ny og selvstendig organisasjon Prosjektleder har total myndighet og ansvar over prosjektet

Selvstendig prosjekt Fordeler: Ulemper: Hver prosjektdeltaker har kun arbeidsoppgavene i prosjektet Prosjektet har full styringsrett over de tildelte ressurser Entydig kontaktpunkt for kunde Ulemper: Basisorganisasjonen svekkes fordi ressursene som skal benyttes av prosjektet, trekkes ut av basisorganisasjonen Vanskelig å kontrollere fra linjen Kan være vanskelig å oppløse

Intern prosjektorganisering (team-strukturer) Tradisjonell hierarkisk struktur (funksjonsbasert) Hierarkisk struktur, basert på leveransens sammensetning (Isomorphic team-struktur) Matrisestruktur, basert på at forskjellige fageksperter er fordelt på forskjellige oppgaver (Speciality team-struktur) Fullstendig flat struktur (Egoless team-struktur) Autoritær struktur (Surgical team-struktur)

Funksjonell hierarkisk struktur Kjennetegn: Liten fleksibilitet i oppgaveløsningen Aktuell ved store byggeprosjekt Fordeler: Klare ansvar- og myndighetsforhold Ulemper: Ikke så lett å få til sterk oppgaveorientering

Isomorphic team-struktur Teamet settes sammen på en slik måte at sammensetningen reflekterer den fysiske strukturen på det som skal produseres eller leveres Fordeler: Strukturen er organisatorisk enkel Struktur reflekterer oppbygningen av det som skal produseres Innbyder til at arbeid kan gjennomføres i parallell for å spare tid Ulemper Strukturen kan kreve omfattende koordineringsarbeid

Isomorphic team-struktur Teknisk rapport Kapittel 1 Person A Kapittel 2 Person B Kapittel 3 Person C Kapittel 4 Person D Ett team: Flere team: Teknisk rapport Kapittel 1 Team A Kapittel 2 Team B Kapittel 3 Team C Kapittel 4 Team D

Spesialistorientert team-struktur Den spesialistorienterte teamstrukturen innebærer at prosjekt-medarbeiderne bidrar med sin erfaring og kunnskap i de oppgaver hvor denne kompetansen er nødvendig Fordeler: God utnyttelse av personellets spesialisering og ekspertise Strukturen legger til rette for at den enkelte kan jobbe selvstendig når det er hensiktsmessig og delta i teamarbeidet når oppgaven krever det Strukturen passer godt sammen med matrise organisering Ulemper: Krever ofte stor innsats i å integrere og koordinere de enkelte delene

Spesialistorientert team-struktur Spesialist A Spesialist B Spesialist C Prosjektleder Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4

Flat team-struktur Kjennetegn: Beslutninger tas gjennom konsensus Teamets medlemmer gjennomfører oppgave i fellesskap Strukturen oppmuntrer til et nært og gjensidig samarbeid og god kommunikasjonsutveksling Resultatet skal være et produkt hvor man ikke kan se hvem som har gjort hva Fordeler: Unngår at enkelte kjører et egoløp på bekostning av et velintegrert produkt Sterkt engasjement Forutsetter sterk interaksjon og kommunikasjon Ulemper: Friksjonsproblemer kan oppstå, spesielt når medlemmene har ulik bakgrunn

Flat team-struktur Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Person A Person B Person C Person D

Kirurgisk team-struktur Kjennetegn: Strukturen gjenspeiler hvordan en medisinsk operasjon foregår Strukturen er formet slik at ”kirurgen” (PL) som er midtpunktet i teamet skal kunne utføre sin jobb så enkelt som mulig, upåvirket av tekniske og administrative forhold Teammedlemmene rundt ”kirurgen” har som oppgave å gi assistanse Den kirurgiske teamstrukturen har all fokus rettet mot en person i teamet og vedkommendes dyktighet og ferdigheter Fordeler: Problemer knyttet til integrasjon av oppgavedelene vil ikke oppstå Strukturen er godt egnet ved matrise organisering, hvor spesialistene utgjør en kompetansepool og kan bidra med sin kunnskap i flere prosjekter Ulemper: Kan være vanskelig å finne denne ”kirurgen” Prosjektets resultat avhenger av en ”dyktig kirurg”

Kirurgisk team-struktur Hovedforfatter Prosjektleder Redaktør Assistent Spesialist A Spesialist C Spesialist B Kapittel 1 Kapittel 4 Kapittel 2 Kapittel 3 Krav fra andre prosjekter på medarbeidernes tid Administrativ buffer

Intern organisering over prosjektets faser Fase i prosjektet Aktuell ledelsesmåte Aktuell prosjekt struktur Idéfase La alle gode Idéer slippe til Flat team-struktur Forprosjekt, planlegging Bruke tilgjengelig ekspertise Spesialistorientert team-struktur Gjennomføring Arbeidsdeling, ansvar og myndighet Isomorphic team-struktur Avslutning Kraftfull styring, autoritær Kirurgisk team-struktur

Overordnet organisering

Styringsgruppens oppgaver Vedta prosjektmandat, planer (detalj- og milepælplan) og prosjektansvarskart (kanskje også prinsippansvarskartet) Ha ansvaret for oppfølgingen av planen, prosjekt- og prinsippansvarskartet og ressursbruken (herunder økonomien)

Deltakere i styringsgruppen Representanter fra oppdragsgiver Linjeledere Eksperter innenfor bestemte fagområder Prosjektdirektør Prosjektleder (uten stemmerett) Grunnlag for deltakelse: posisjon (rolle) eller kompetanse

Referansegruppe En gruppe som gir råd om faglige spørsmål og løsninger Har ikke beslutningsmyndighet Representanter fra brukeren bør delta i referansegruppen