The Gains from International Trade Kapittel 17 1

Temaer i kapittel 17 Internasjonal handel Teorien om komparative fortrinn Gevinst fra handel Næringsintern handel

Internasjonal handel

Internasjonal handel - Norge

Handel i verden (andel av GBP)

Handelsteorier En av de eldste handelsteoriene er Adam Smiths teori om absolutte fortrinn, som ble presentert i Wealth of Nations i 1776 Et land bør spesialisere sin produksjon på det man kan bedre enn andre Internasjonal arbeidsdeling er i alles interesse

Adam Smith (1776) It is the maxim of every prudent master of a family, never attempt to make at home what it will cost him more to make than to buy. The tailor does not attempt to make his own shoes, but buys them from the shoemaker What is prudence in the conduct of every private family, can scarce be folly in that of a great kingdom. If a foreign country can supply us with a commodity cheaper than we ourselves can make it, better buy it from them with some part of the product of our own industry, employed in a way in which we have some advantage Dvs handel er ikke nullsumspill – begge kan vinne

David Ricardo

David Ricardo (1827) Two men can both make shoes and hats, and one is superior to the other in both employments; but in making hats he can only exceed his competitor by one-fifth, or 20 %, and in making shoes he can excel him by one-third or 33-1/3%. Will it not be in the interest of both that the superior man should employ himself exclusively in making shoes, and the inferior in making hats?

Produksjon i USA og Korea

Produksjon i USA og Korea USA er mest effektive i produksjonen av begge godene (har absolutt fortrinn) Hvor er USA relativt sett mest effektive (eller Korea relativt sett minst ueffektive)? Hvor man relativt sett er mest effektiv - eller minst ueffektiv - komparativt fortrinn

Produksjon i USA og Korea Hvordan finne mønster av komparative fortrinn? USA er 6:1 eller 600 % så effektiv som Korea i produksjon av vaksine USA er 3:2 eller 150 % så effektiv som Korea i produksjon av TV-apparater USA har komparativt fortrinn i produksjon av vaksine, Korea i produksjon av TV

Relative priser ved autarki Ricardo bygget på labour theory of value, som sa at mengden arbeidstid som går med i produksjon av an vare bestemmer pris I USA tar det dobbelt så lang tid å produsere et TV apparat som en vaksine. Et TV apparat koster derfor dobbelt så mye som en vaksine, det vil si PTV/Pvaksine = 2 I Korea tar det halvparten så lang tid å produsere et TV som en vaksine, det vil si PTV/Pvaksine = 1/2 TV er billigst i Korea - komparativt fortrinn

Relative priser med handel Vi har sett at den relative prisen på TV ble 2 i USA og ½ i Korea uten handel Med handel må begge forholde seg til en pris, og for at begge skal tjene på handel må den relative prisen med handel ligge mellom de relative prisene uten handel, det vil si at ½ < Ptv/Pvak < 2 Vi antar at den relative prisen stabiliseres lik 1 med handel

Gevinst fra handel - USA Gevinst fra handel kan illustreres på flere måter – en måte er å se på handel som indirekte produksjon Hva kan USA produsere på en dag? Enten 6 vaksine eller 3 TV (eller en kombinasjon) Anta at USA produserer 6 vaksiner, som eksporteres til Korea. Hva får man i retur? 6 TV, siden relativ pris er 1. Gevinst i forhold til egen produksjon: 6 – 3 = 3

Gevinst fra handel - Korea Hva kan Korea produsere på en dag? Enten 1 vaksine eller 2 TV (eller komb.) Anta at Korea produserer 2 TV, som eksporteres til USA. Hva får man i retur? 2 TV, siden relativ pris er 1. Gevinst i forhold til egen produksjon: 2 – 1 = 1 Begge vinner på handel. Fordelingen av gevinsten avhenger av de relative priser

Gevinst fra handel Gevinst kan også illustreres grafisk med produksjonsmulighetskurver Anta at USA disponerer 10 000 arbeidere og at Korea disponerer 30 000 arbeidere USA kan da produsere enten 10 000 • 6 = 60 000 vaksiner eller 10 000 • 3 = 30 000 TV, eller en kombinasjon Korea kan produsere enten 30 000 • 1 = 30 000 vaksiner eller 30 000 • 2 = 30 000 TV, eller en kombinasjon

Gevinst fra handel - grafisk

Rettlinjede produksjonsmulighetskurve I Ricardo modellen blir produksjonsmulighets-kurvene rettlinjet Dette betyr at alternativkostnaden er konstant Dette vil gi fullstendig spesialisering. Alle vil jobbe i den sektoren hvor lønnen blir høyest Det er en forenkling at alternativkostnaden er konstant. I virkeligheten er den økende. Da blir produksjonsmulighetskurven krummet mot origo og vi får ufullstendig spesialisering

Hva bestemmer komparative fortrinn? I den enkle Ricardo modellen blir det ikke diskutert hvorfor arbeidsproduktivitet er forskjellig og hvordan mønsteret av komparative fortrinn framkommer I 1930 årene og senere utviklet Eli Heckscher og siden hans student Bertil Ohlin nye modeller som forklarer mønsteret av komparative fortrinn. Ohlin fikk nobelpris i 1984 ”Arbeidshesten” var i mange år den såkalte Heckscher-Ohlin modellen (H-O-modellen) eller H-O-S modellen. S fra Paul Samuelson (Nobelpris 1972)

Heckscher-Ohlin modellen I H-O modellen blir mønsteret av komparative fortrinn forklart utfra relativ tilgang på produksjonsfaktorer Et land A er kapitalrikt eller velutstyrt ned kapital hvis K/L i land A er høyere enn K/L i land B. Land B blir da velutstyrt med arbeidskraft Produksjonen av en vare X er kapitalintensiv hvis K/L i produksjonen av X er høyere enn K/L i produksjonen av vare Y. Vare Y blir dermed arbeidsintensiv

Heckscher-Ohlin modellen Rik tilgang på en produksjonsfaktor gir at faktorprisen på vedkommende faktor blir lav. Dette gir landet et konkurransefortrinn eller komparativt fortrinn i produksjon av varer som krever stor bruk av faktoren man er velutstyrt med India er velutstyrt med arbeidskraft, som gir at lønninger blir lave. India får et komparativt fortrinn i produksjon av arbeidsintensive varer (software, f. eks) Australia er velutstyrt med land (areal). Dette gir lav faktorpris på leie av land og et komparativt fortrinn i produksjon av landintensive varer (sauehold, f. eks)

Heckscher-Ohlin modellen Resultater i H-O modellen Handel fører til at faktorpriser blir like land imellom (factor price equalisation theorem). Lønn og kapitalavkastning blir den samme over alt (for homogene faktorer) Eiere av faktoren et land er velutstyrt med vinner på handel. Eiere av den knappe faktoren taper på handel (Stolper-Samuelson teoremet)

Handel og stordriftsfordel

Intra og inter Viktige begrep – intra og inter industry trade Intra industry trade – næringsintern handel. Tyskland eksporterer BMW til Frankrike og importerer Citroen Inter industry trade – handel mellom ulike næringer. Norge eksporterer gass til Europa og importerer biler

Alle bør ikke lage alt

Større marked kan redusere kostnad

Etterspørsel og antall

Likevekt i markedet

Større marked – lavere pris