Handel og ressurser – Heckscher-Ohlin teorien

Presentasjon om: "Handel og ressurser – Heckscher-Ohlin teorien"— Utskrift av presentasjonen:

1 Handel og ressurser – Heckscher-Ohlin teorien
I dette kapitlet stiller vi to viktige spørsmål som Ricardo modellen utelater: Hva bestemmer mønsteret av komparative fortrinn? Hvordan påvirker internasjonal handel faktorpriser?

2 Bertil Ohlin – Nobelpris 1977

3 Viktige forutsetninger i HO-modellen
To land, to goder og to produksjonsfaktorer Identisk teknologi i produksjonen Et gode er arbeidsintensivt i produksjonen og det andre er kapitalintensivt i produksjonen Konstant skalautbytte i produksjonen Ufullstendig spesialisering Smak er identisk i begge land

4 Viktige forutsetninger i HO-modellen, forts.
Perfekt konkurranse i gode- og faktor markedene Produksjonsfaktorene er mobile nasjonalt, men immobile internationalt Ingen transportkostnader eller andre handelsbarrierer eksisterer Handel er balansert

5 Faktorintensitet Hva mener vi med faktorintensitet?
Legg merke til at dette refererer seg til relativ faktorbruk og ikke absolutt Et gode X er arbeidsintensivt hvis forholdet mellom arbeid og kapital (L/K)X > (L/K)Y Dette er det samme som å si at forholdet mellom kapital og arbeid (K/L)X < (K/L)Y

6 Faktorintensitet

7 Faktortilgang Hva mener vi med faktortilgang? Faktorpriser?
Tilbud av produksjonsfaktorer? Et land kan sies å være velutstyrt med kapital hvis forholdet kapital – arbeid (K/L) er større enn i et annet land. Dette burde også gi at kapitalavkastning (rente) er relativt lav Legg igjen merke til at vi igjen snakker om forhold og ikke absolutte mengder

8 Faktortilgang og produksjons- mulighetskurve
Land 2 antas å være velutstyrt med K og gode Y er kapitalintensivt i produksjonen. Produksjonsmulighets-kurven i land 2 er skjev i favør av gode Y. Land 1 antas å være velutstyrt med L og gode X er arbeidsintensivt i produksjonen.

9 Hvorfor alle disse forutsetningene ?
Forutsetningene tas fordi vi skal fokusere på ett forhold – faktortilgang og handel H-O teorien kan i et nøtteskall presenteres i to teoremer: H-O teoremet (også kalt strukturteoremet) Faktorprisutjevningsteoremet

10 Heckscher-Ohlin teoremet
Et land vil eksportere et gode hvis produksjon krever intensiv bruk av produksjonsfaktoren landet er velutstyrt med, og importere et gode son krever intensiv bruk av landets knappe (og dyre) produksjonsfaktor i produksjonen Om det faktisk er slik, er et annet spørsmål

11 H-O og generell likevekt

12 Frihandelslikevekt og H-O

13 Faktorpris utjevning Paul Samuelson (Nobel Pris 1970) har også levert viktige bidrag til H-O modellen Mest kjent er H-O-S theoremet ”International trade will bring about equalisation in the relative and absolute returns to homogenous factors across nations”

14 Faktorprisutjevning

15 Handel og faktorpriser
Husk at handel finner sted fordi faktorbruk og faktorpriser er forskjellige land i mellom Arbeidskraft er ”billig” i land som er velutstyrt med arbeidskraft og kapital er ”billig” i land som er velutstyrt med kapital Handel vil påvirke prisene på ferdigvarene og dermed også faktorprisene. Dette betyr at det vil være vinnere og tapere fra handel innen et land

16 Handel på lang sikt På lang sikt kan produksjonsfaktorer (til og med kapital) fritt bevege seg mellom sektorer Anta at USA har komparativt fortrinn i hvete (W) og UK i tøy (C) Hvete er billig I USA, og tøy er billig i UK USA vil eksportere hvete til UK og importere tøy Produksjon av hvete er kapitalintensivt (land), produksjon av tøy er arbeidsintensivt

17 Handel på lang sikt Når handel starter vil produksjonen av hvete i USA øke og produksjonen av tøy vil falle Produksjonsfaktorer vil flytte fra tøy sektoren til hvete sektoren fordi produksjon av hvete er blitt mer lønnsom Hvordan påvirker dette faktorpriser ?

18 Hva skjer i USA ? Før handel, W er billig og C dyrt
Med handel – USA eksporterer W til UK Økt etterspørsel etter W – prisen vil øke, økt tilbud av C, prisen vil falle På grunn av endrede priser, vil produksjonen av W øke og produksjonen av C vil falle

19 Hva skjer i USA ? Husk: W er kapitalintensivt, C er arbeidsintensivt
Når produksjonen av C faller, vil ”mye” arbeidskraft og ”lite” kapital bli frigjort Når produksjonen av W øker, vil ”mye” ekstra kapital og ”litt” ekstra arbeidskraft trenges

20 Hva skjer i USA ? Mer arbeidskraft blir frigjort fra C enn det som behøves i W - tilbud > etterspørsel, lønnen vil falle Mer kapital blir etterspurt i W enn det som blir frigjort i C, etterspørsel > tilbud, renten vil øke I USA, arbeidskraften taper og kapitaleierne vinner fra handel

21 Hva skjer i U.K ? I UK vil de motsatte endringene i produksjon og priser finne sted: Produksjonen av C og prisen på C vil øke, mens produksjonen av W og prisen på W vil falle Siden C er arbeidsintensivt, vil arbeidskraften tjene og kapitaleierne tape

22 Vinnere og tapere

23 Hva betyr dette? Eierne av produksjonsfaktoren som brukes intensivt i produksjonen i eksportgodet vil vinne, eierne av produksjonsfaktoren som brukes intensivt i produksjonen av importgodet vil tape

24 Stolper - Samuelson

25 Stolper - Samuelson En økning i prisen på et gode, øker realavkastningen til faktoren som brukes intensivt i produksjonen av godet, og fører til fall i realavkastningen for faktoren som brukes intensivt i produksjonen av det andre godet Faktorprisen som øker, øker mer enn prisen på godet

26 Stolper – Samuelson, forts.
La oss bruke følgende symboler: aLX = arbeidskraft for å produsere 1 X aLY = arbeidskraft for å produsere 1 Y aKX = kapital for å produsere 1 X aKY = kapital for å produsere 1 Y r = rente w = lønn PX og PY er godepriser

27 Produksjonskostnader og priser
Siden vi forutsetter frikonkurranse, må prisen tilsvare produksjonskostnad PX = aLX· w + aKX· r PY = aLY· w + aKY· r Anta at prisen på X øker med 10 %. Avkastningen til minst en faktor må øke. Vi kan trygt anta at siden X er arbeidsintensivt, må lønnen, w, øke Siden prisen på Y har falt, må renten falle. Siden prisen på X har økt med 10 % og r har falt, må w øke med mer enn 10 %.

28 Wassilly Leontief (1906-1999) Nobelpris 1973
Kan H-O modellen forklare handelsstrømmer? Leontief antok og testet USA er velutstyrt med kapital USA bør eksportere kapitalintensive goder og importere arbeidsintensive Det motsatte viste seg å være riktig – derfor Leontief paradokset

29 Økonomisk vekst Over tid vil produksjonsmulighetene i et land bli endret Økning/reduksjon i arbeidsstyrken Sparing og investering Naturressurser Denne endringen i produksjons-kapasiteten vil også påvirke handel

30 Balansert og ubalansert vekst

31 Tadeusz Rybczynski (1923-1998)
Økning i tilgangen på en produksjonsfaktor vil føre til en økning i produksjonen av godet som gjør intensiv bruk av faktoren i produksjonen, og reduksjon i produksjonen av det andre godet Hvis kun arbeidsstyrken øker, vil det bli en forholdsmessig enda større økning i produksjonen av det arbeidsintensive godet, og fall i produksjonen av det kapitalintensive godet

32 Rybcynski teoremet

33 Hollandsk syke ”In the 1960s, the Netherlands experienced a vast increase in its wealth after discovering large natural gas deposits in the North Sea. Unexpectedly, this ostensibly positive development had serious repercussions on important segments of the country's economy, as the Dutch guilder became stronger, making Dutch non-oil exports less competitive. This syndrome has come to be known as "Dutch disease."

34 Hollandsk syke Why does a dramatic increase in wealth have this paradoxically adverse consequence? The answer is found in a classic 1982 paper by W.M. Corden and J. Peter Neary. These authors divide an economy experiencing an export boom into three sectors: of these, the booming export sector and the lagging export sector are the two traded goods sectors; the third is the nontraded goods sector, which essentially supplies domestic residents and might include retail trade, services, and construction. They show that when a country catches Dutch disease, the traditional export sector gets crowded out by the other two sectors.

35